{"id":142,"date":"2015-05-09T20:24:53","date_gmt":"2015-05-09T20:24:53","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=142"},"modified":"2020-10-04T12:46:46","modified_gmt":"2020-10-04T10:46:46","slug":"fra-rolf-berg","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/fjeldskaar\/fra-rolf-berg\/","title":{"rendered":"Horda-K\u00e5re & eftf"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Nedenfor<\/strong> kan du lese om en slektsgren som g\u00e5r helt tilbake til \u00c6nes-slekten p\u00e5 1100-tallet. Ja, slektsgrenen kan muligens f\u00f8lges helt tilbake til Erling Skjalgsson (som levde ca \u00e5r 1000) og til Rolf i Berg som levde p\u00e5 600-tallet. Her f\u00f8lger mer detaljer:<\/strong><\/i><\/b><\/p>\n

\"aenes\"
\n<\/strong><\/i><\/b><\/p>\n

\u00c6nes-\u00e6tten<\/strong><\/b><\/span><\/h2>\n

\u00c6nes – h\u00f8vdingesetet som forsvant<\/span><\/strong><\/p>\n

En av Norges mektigste \u00e6tter i det 12. og 13. \u00e5rhundre var den gamle lendmanns\u00e6tt i Hordaland som etter sine hovedg\u00e5rder (i Kvinnherad, Hardangerfjorden mellom Rosendal og Odda) kalles \u00c6nes-\u00e6tten.<\/p>\n

Den f\u00f8rste man kjenner, stamfaren Gaut paa \u00c6nes (f\u00f8dt ca 1113), var lendmann hos kong Magnus Erlingsson i 1160-\u00e5rene. Han var i kong Magnus Erlingssons tjeneste og tilh\u00f8rte en av datidens fornemste \u00e6tter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss ogs\u00e5. Vi kjenner to av Gauts s\u00f8nner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som ogs\u00e5 var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de \u00e5 ha inng\u00e5tt forlik med ham og har f\u00e5tt ha sine eiendommer og rettigheter i behold.<\/p>\n

Jon Gautson p\u00e5 \u00c6nes hadde flere s\u00f8nner som er velkjent fra historien. F\u00f8rst var det Arnbj\u00f8rn Jonsson, som var en av baglernes h\u00f8vdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsm\u00e5g ved Stavanger domkirke \u00e5r 1205. Senere ble han dog en av kong H\u00e5kon H\u00e5konsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons s\u00f8nner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 \u00e5r var biskop i Stavanger bisped\u00f8mme; han var en fremragende administrator og en av kong H\u00e5kons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons s\u00f8nner var Gaut Jonsson p\u00e5 Mel.<\/p>\n

Gaut p\u00e5 Mel er nevnt i H\u00e5kon H\u00e5konsons saga. Han var p\u00e5 korstog 1215-16. Var lendmann allerede 1217 og var blant 1200-tallets fremste h\u00f8vdinger. Var 1217 sannsynligvis sysselmann p\u00e5 S\u00f8ndhordland, og fikk 1218 halvdelen av Elvesyssel etter at han m\u00e5tte gj\u00f8re vendereis fra Jorsalferd. Han opptrer som medlem av Birkebeinernes parti. Han deltok som h\u00f8vding bl. a. ved fektningene med Ribbungerne i Viken 1221, og var med ved Solskjel 1235, og ved Oslo 1240. Han m\u00e5 ha v\u00e6rt en meget klok mann, gj\u00e6v i sin ferd og sin \u00e6tt. Han var den ypperste h\u00f8vding i Gulatingslagen p\u00e5 H\u00e5kon H\u00e5konsons tid og kongens h\u00f8yst betrodde r\u00e5dgiver, og deltok i hans, s\u00e5vel som Magnus H\u00e5konsons kroning. I 1263 satt han i landets styre ved siden av Magnus og dronningen. I 1266 var han med p\u00e5 \u00e5 undertegne fredstraktaten i Perth mellom Norge og Skottland. Foruten ‘Mel’ eide han de n\u00e6rliggende g\u00e5rdene ‘Hatteberg’ og ‘Sem’, vel ogs\u00e5 en del av ‘\u00c6nes’. Han var bror av Arnbj\u00f8rn Jonson, baglerh\u00f8vding og senere kong H\u00e5kons sysselmann og trofaste lendmann, og \u00c5skjell Jonson, erkedjakn i Bergen og biskop i Stavanger.<\/p>\n

Gaut Jonsson p\u00e5 Mel. Hans navn st\u00e5r n\u00e6rmest etter dronningens som vitne under det dokument hvor kong H\u00e5kon fornyer kong Magnus Erlingssons gavebrev og gir Stavanger by til bispestolen. Sikkert spores i denne handling biskop \u00c5skjells innflytelse. Gaut Jonsson d\u00f8de i h\u00f8y alder i 1270. Han hadde s\u00f8nnen Finn Gautsson p\u00e5 Mel, baron og ridder, datteren Ulvhild Gautsdatter og s\u00f8nnen Gaut Gautsson p\u00e5 Hatteberg.<\/p>\n

Gaut Gautson p\u00e5 Hatteberg, alminnelig kalt Gaut unge. Han var baron og ridder og nevnes 1287-88. Hans enke het fru Katrine Iversdatter – de hadde ikke barn. Men han m\u00e5 )fremhever genealogen legasjonssekret\u00e6r Henning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift) ha v\u00e6rt gift f\u00f8r, sannsynligvis med en datter av Tore Greipsson i Hardanger. Deres s\u00f8nner har da v\u00e6rt Tore Gautsson p\u00e5 Hatteberg, som var far til Gulatingslagmannen Greip Toresson, og Sigurd Gautsson p\u00e5 Torsnes.<\/p>\n

Sigurd (Gautson) Galte p\u00e5 Torsnes i Jondal. Han f\u00f8rte en galt i sitt v\u00e5pen og har efter dette visstnok antatt eller f\u00e5tt tilnavnet Galte (senere Galtung). Torsnes har like til v\u00e5re dager v\u00e6rt denne \u00e6tts hovedg\u00e5rd.<\/p>\n

Han var den f\u00f8rste av \u00e6tten som er blitt nevnt Galte eller Galtung. Navnet ble dog neppe brukt hverken av han selv eller hans n\u00e6rmeste etterkommere.<\/p>\n

\"\u00c6nesKirke\" \"__nesKirke2\"<\/p>\n

\u00c6nes kirke, Kvinnherad; bygd p\u00e5 1200-tallet<\/p>\n

Benkestok<\/strong><\/i><\/b><\/span><\/p>\n

Slekten Benkestok er 8. ledd etter Gaut p\u00e5 \u00c6nes. Benkestok (ogs\u00e5 kjent som Benkestokk, Benchestoch med videre) er en av de opprinnelige norske adelsslekter, og en av de f\u00e5 som overlevde Middelalderen. Slekten eide i sin tid mye jordegods i B\u00e5huslen, i Herjedalen, p\u00e5 Vestlandet, i Nord-Norge og p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene.<\/p>\n

Slektens eldste kjente person er Tord Benkestok i Strand. Han er nevnt i Oslobiskop \u00d8ystein Aslakssons store jordebok fra slutten av 1300-tallet over all kirkelig eiendom i Oslo bisped\u00f8mme. Strand ligger i Forshelle (n\u00e5 Forsh\u00e4lla) sogn, 11 km s\u00f8rs\u00f8rvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet B\u00e5huslen. G\u00e5rden ligger, som navnet sier ved kysten, n\u00e6rmere bestemt ved Svanesundet (Svanehals, n\u00e5 Havstens fjord, Brunnefj\u00e4lls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.<\/p>\n

Benkestok-\u00e6tten holdt ogs\u00e5 til i Ryfylke, der Talg\u00f8y i Sj\u00e6rnar\u00f8yane og Haraldseid i Skjold var s\u00e6degard, og i Sogn, der Jordanger var s\u00e6degard. Senere flytter slekten seg nordover til Mel\u00f8y. Tore Benkestok (1346-1400) hadde s\u00f8nnene Jon og Gard. «Fire menn kunngj\u00f8r at Tore p\u00e5 Ims, hans hustru og s\u00f8nn, solgte til Halvar Eriks. p\u00e5 Helg\u00f8y i Stjerner\u00f8 sokn, en del av garden \u00d8steb\u00f8 p\u00e5 Vennestrand i Jelsa sokn, samt stadfester s\u00f8nnen \u00d8ystein salg av en annen del av samme gard» (26\/5-1361).<\/p>\n

Jon Tordsson Benkestok kalles i en kilde fra 1435 for Jon Thordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen. Gard Toreson er uten tvil av en mektig gammel norsk adelsslekt siden han ble gift med en kvinne fra den gjeveste svenske adelen, og i tillegg er han omtalt som lagmann i Ryfylke i 1423. Familien bodde p\u00e5 Gar\u00e5 p\u00e5 S\u00f8r-Talgje i Ryfylke. Jon Tordson Benkestokk (n.-1435) hadde s\u00f8nnenGunder Jonsen Bringsv\u00e6r (f. ca. 1450). Han ble gift f\u00f8r 1491 med Svane Anundsdatter, f\u00f8dt ca. 1465. Han d\u00f8de etter 1507. Gunder Jonsen n.- i \u00e5rene 1486-1507, og i 1486, da i samme dokument som sin mor. N.- 03.10.1491 vedr\u00f8rende et eiendomssalg i g\u00e5rden Tveitane i Vinje sogn. Han satt blant annet som eier av g\u00e5rden Bringsv\u00e6r i Fj\u00e6re sogn.<\/p>\n

I \u00e5ret 1429 m\u00e5 Jon Toresson betale bot for at hans s\u00f8nn, Torbj\u00f8rn, har bannet og skjelt ut presten Svein Herleiksson p\u00e5 Oddernes. Jon, som har hatt tilknytning til S\u00f8r-Rogaland, betalte boten med en part i g\u00e5rden \u00d8stre Gjedrem i Bjerkreim sogn. Hans hustru var Ragnhilde Omundardatter. Dokumentet er datert p\u00e5 g\u00e5rden Mj\u00f8lhus i Eigersund landssogn, og Mj\u00f8lhus var en g\u00e5rd som d\u00f8trene etter Trond Benkestok fikk sin del i ved skifte i 1570.<\/p>\n

Trond Tordsson Benkestok til Talg\u00f8, Norges Riges Raad, nevnes 1444. Den 4. desember deltok han i et riksr\u00e5dsm\u00f8te i K\u00f8benhavn og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kj\u00f8pmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert r\u00e5dsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres v\u00e6pner. R\u00e5det har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre \u00f8stlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert h\u00f8vedsmannen p\u00e5 B\u00e5hus, som mangler, og ellers ville ha v\u00e6rt selvskreven. I 1472 var han fortsatt v\u00e6bner og meddommer i en arvesak i Trondheim.<\/p>\n

I juli 1532 ble kong Christian II tatt til fange og satt i fengsel i K\u00f8benhavn. Trond Torleivsson Benkestok st\u00f8ttet aktivt Johan Kruckow, som \u00f8nsket kong Frederik I p\u00e5 tronen. Trond blir etterf\u00f8lgende betegnet som v\u00e6bner. Claus Bille omtaler ham som \u00abdend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fi\u00e6ls\u00bb. Trond var trolig tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.<\/p>\n

Tronds eldste s\u00f8nn, John Trondson Benkestok (1530 – cirka 1593), er med n\u00e5r Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen p\u00e5 Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.<\/p>\n

Benkestok-slekten er giftet inn i slektene Sm\u00f8r, Galte (senere Galtung) og Kane, som kan sies \u00e5 v\u00e6re den norske uradelen. Selve navnet Benkestok er det ikke gjort noe alvorlig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare betydningen av. If\u00f8lge myten skal slektens stamfar ha reddet den forfulgte dansk-norske kongen ved \u00e5 skjule ham fra svenske tropper under en stokk eller i en sengebenk.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Benkestok-slektens v\u00e5penskjold er et delt skjold. F\u00f8rste felt er en halv, bl\u00e5 lilje i s\u00f8lv. Det annet felt er skr\u00e5delt fra h\u00f8yre hj\u00f8rne i bl\u00e5tt og s\u00f8lv. Delingslinjen dannes av en skr\u00e5bjelke, som kan minne om en uthulet stokk, trolig en allusjon til slektsnavnet.<\/em><\/i><\/p>\n

\"Benkstok_large\"<\/p>\n

Ringen ble funnet i ruinene etter at familiens eiendom gikk tapt i brann i 1687. Ringens skal v\u00e6re eneste gjenv\u00e6rende eiendel etter adelsfamilien. Den er i gull og agat.<\/em><\/i><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Anund-linjen<\/strong><\/span><\/p>\n

«Den 20. Febr. 1469 er det fore en odelssak p\u00e5 Grenin (Grini) i Styrvoll sogn i Vestfold. Her f\u00e5r vi greie p\u00e5 familieforholdet. Det g\u00e5r fram av denne sak at Gl\u00f8der Olavsson med s\u00f8nn Olav Gl\u00f8dersen «ok Swanaugho eghin kona hans» har bodd p\u00e5 Grini» («Storslekten p\u00e5 Bringsv\u00e6r» av P. Valand, 1957).<\/p>\n

Olav Gl\u00f8dersen og Svanaug m\u00e5 v\u00e6re foreldre til Skjeldulf Olavsson g.m. Sicilie. Skjeldulf og Sicilie hadde iallfall to d\u00f8tre: Ragnhild og N.N. Skjeldulfsdtr. Den sistnevnte arvet Grini-godset og ble gift med Anund Aslakson fra Hylgeland i Vestfold. Anund og N.N. Skjeldulfsdtr hadde bl. a. datteren Svane Anundsdtr (g.m. Gunder Jonsson; ca. 1462-1530). Se ovenfor – under Benkestok.<\/p>\n

Svane Anundsdtr og Gunder Jonsson bodde antakelig p\u00e5 V\u00e5ler-g\u00e5rden ved Horten etter at de giftet seg. V\u00e5ler var vel en av de mange g\u00e5rdene etter Anund Aslaksson. Her hadde de bl.a. bes\u00f8k av arveprins Christian (senere kong Christian 2.) med f\u00f8lge et par ukers tid i 1507. Som takk for oppholdet skriver prinsen ut et brev og kunngj\u00f8r at denne «breffuuiiszer os elschelige Gunder Jonsson maa och schall hafue med ald kongelig rente och rettighedt disze eptherschreffne gaarde: Bringszuerdt (Bringsv\u00e6r i Fj\u00e6re sogn), Loddesiill (Loddes\u00f8l i \u00d8yestad), Maalandt (Moland), Engstuerde (Tingsveit i \u00d8yestad), Neuelsdal (N\u00e6vesdal i \u00d8yestad), Hornebrog (Honneborg i Fj\u00e6re), Arnevig og Querenes (Kvannes i H\u00f8v\u00e5g)». Han fikk alts\u00e5 fritagelse for kongelige skatter for de 8 g\u00e5rdene som var hans odels- og arvegods.<\/p>\n

Svane og Gunder hadde datteren Ingeborg Gundersdtr (ca. 1500-1580), gift med 1. Jon Eivindsson; 2. Nils Bentsen (Holum). Ingeborg hadde i 2. ekteskap s\u00f8nnen Bent Nilsen (d. f\u00f8r 1610), som bl.a. var fogd p\u00e5 Bringsjord i Lyngdal. Han var gift med Apelone fra Vik, Fj\u00e6re.<\/p>\n

Bent og Apelone hadde bl.a. datteren Svane Bentsdtr (d. f\u00f8r 1645), g.m. Rasmus Lauritsen (f. ca. 1590), sorenskriver. Svane og Rasmus hadde datteren Apelone Rasmusdtr g.m. Ole Madsen. Apelone og Ole hadde datteren Else Olsdtr, gm. Peder Pedersen (Peder var barnebarnsbarn av Peder Clausen Friis<\/span>)<\/a>. Else Olsdtr og Peder hadde datteren Svane Pedersdtr d 1727 Svennevig), g.m. Ole Henningsen (f. 1662 Njerve-d.. 1734 Svennevig). Ole Henningsen og Svane Pedersdtr. hadde s\u00f8nnen Henning Olsen (1697 Svennevig-1777 Ramsland) g.m. \u00c5tlu Tollisdtr (1705 Gahre-1746 Ramsland).<\/p>\n

Dette st\u00e5r \u00e5 lese i «Glimt fra Lindesnes», 1997 (av Magne P. Waren). Les hele artikkelen her<\/a><\/strong>. Med Henning og \u00c5tlu er vi inne p\u00e5 anetavlen til Johan Enok Villumsen (Fjeldskaar). Henning Olsen og \u00c5tlu Tollisdtr er v\u00e5re 4 ganger tippoldeforeldre.<\/p>\n

Peder Clausen Friis er ogs\u00e5 blant Torbj\u00f8rgs forfedre, via hennes mormor Martine Larsen (f. Pedersdtr Homse); se her<\/a><\/strong><\/span>.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"Erling_2\"<\/p>\n

Erling Skjalgsson, like f\u00f8r han ble drept av en av kong Olafs menn.
\n(Ukjent kunstner).<\/p>\n

Tillegg<\/em><\/p>\n

– om Horda-K\u00e5re og Rolf i Berg<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

Det har lenge v\u00e6rt en vanlig oppfatning at Gaut h\u00f8rte til den \u00e6ttekretsen som utgikk fra Horda-K\u00e5re – en gammel mektig herse- og h\u00f8vdinge\u00e6tt. P\u00e5 Harald H\u00e5rfagres tid var det nemlig en mektig h\u00f8vding i Hordaland som het K\u00e5re. Til vanlig ble han kalt Horda-K\u00e5re. Slekten hans forgreinet seg utover store omr\u00e5der og ble etterhvert den mest navngjetne over hele Vestlandet. Erling Skjalgsson tilh\u00f8rte denne slekten. En av s\u00f8nnene til Horda-K\u00e5re hette Agmund. Han giftet seg med ei datter til den rike Gyrd i Rogaland. Vi tror at Gyrd var etterkommer av de gamle Rogalandskongene, for blant disse var det noen som het Gyrd. Ellers finner vi sjelden dette navnet.<\/p>\n

Agmund fikk sammen med sin kone store eiendommer i Rogaland. S\u00f8nnen deres het Torolf Skjalge. Skjalge er far til Erling Skjalgsson. Ogs\u00e5 han bodde p\u00e5 Sola. Snorre forteller at Erling var en vakker, stor og sterk mann. Han var den st\u00f8rste stridsmannen som fantes. I alle idretter kunne han sammenlignes med Olav Trygvason, som var viden kjent for sine idretts-ferdigheter. Erling var ogs\u00e5 en klok mann. Dette viste seg spesielt i hans m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5. Han var ogs\u00e5 en stor h\u00e6rmann. Sigvart Skald sier om Erling: «Ingen av lendmennene i Norge har hatt s\u00e5 mange kamper \u00e5 kjempe som han. Alltid gikk han f\u00f8rst inn i striden, og han var den siste som kom ut av den».<\/p>\n

Ungdoms\u00e5rene p\u00e5 Sola m\u00e5 Erling ha benyttet ekstra godt. Han l\u00e6rte alt det som en evnerik ungdom skulle l\u00e6re. I alle slag idretter og v\u00e5penbruk \u00f8vde han seg til han n\u00e5dde de h\u00f8ye m\u00e5lene han hadde satt seg. Hans siste kamp forteller ganske mye om hvor dyktig han var. Han var da en mann p\u00e5 60 – 70 \u00e5r. Da alle mennene hans falt, stod han igjen som den siste. Uten synlige merker av kampen. Dette viser en kjempe som hadde l\u00e6rt \u00e5 verge seg i strid.<\/p>\n

Horda-K\u00e5re var Herse i Hordaland, f\u00f8dt ca. 870, d\u00f8d etter 920 i Sola. Herse var en h\u00f8vdingtittel, som ble brukt midt p\u00e5 1000-talet i Norge. I Harald H\u00e5rfagres saga fortelles at han satte en jarl i fylkene och under jarlen ble valgt 4 herser. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon for nordisk mellomalder, gm Arnfinn Kjelland, Norge). Horda-K\u00e5re sies \u00e5 nedstamme i 9. ledd fra Rolf i Berg. Om Rolf vet man kun at han skal ha v\u00e6rt konge i Berg p\u00e5 Hedemarken. Om han var en historisk person er imidlertid tvilsomt. Han er i s\u00e5 fall den eldste kjente opplendingekongen sagnet kjenner og m\u00e5 ha levet omkring 600 – 700. Horda-K\u00e5re var en ansett og mektig herse i Hordaland i begynnelsen av Harald H\u00e5rfagres regjeringstid, og sluttet seg frivillig til ham.<\/p>\n

Hans \u00e6ttemenn opptrer som mektige jordegodsbesittere, b\u00e5de i Hordaland og i Rogaland (Kilde: Tore Nygaard, Link\u00f6ping). Aslaksson, Horda-Kari. Father: Bifra-Kari, Aslak. Child 1: Hordasson, Vilgerd. Child 2: Hordasson, Thorleif the Sage. Child 3: Hordasson, Thora. Child 4: Hordasson, Olmod the Old. Child 5: Hordasson, Ogmund. Child 6: Hordasson, Thord. (Kilde: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England).<\/p>\n

Agmund K\u00e5reson, Herse i Sola, Rogaland. S\u00f8nn av Horda-K\u00e5re, f\u00f8dt ca. 890, d\u00f8d etter 920 i Sola. Agmund kom til J\u00e6ren og giftet seg der med en datter til Gyrd Haraldsson. Gyrd var s\u00f8nn av kong Harald i Vest-Agder og falt i kamp med kong Gudr\u00f8d Veidekonge. Gjennom dette ekteskap kom Agmunds \u00e6tt i besittelse av Sola, og ble den mektigste slekt i Rogaland. Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: «P\u00e5 Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-K\u00e5res \u00e6tt. Han hadde hatt fire s\u00f8nner; den ene var Torleiv Spake, den andre Agmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling p\u00e5 Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den st\u00f8rste og gjeveste \u00e6tten p\u00e5 Hordaland». Hordasson, Agmund, Father: Aslaksson, Horda-Kari. Child 1: Ogmundsson, Thorolf Skialg. (Kilde: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England).<\/p>\n

\"Erling_1\"<\/p>\n

Monumentet «Verna og Pilh\u00e6r» i Sola sentrum.<\/em>
\n Reist i anledning Erling Skjalgsson-jubileet 1996<\/em><\/p>\n

Det sies at det bl.a. var \u00e6ttekretsen rundt Horda-K\u00e5re som Harald H\u00e5rfagre hadde \u00e5 kjempe mot ved Hafrsfjord i 872.<\/p>\n

\"200px_HafrsfjordSverd\"<\/p>\n

Sverd i fjell. Kunstverk til minne om slaget i Hafrsfjord.<\/em><\/p>\n

Above you will find details in the family history back more than 1000 years, to Horda-K\u00e5re (and possibly Rolf i Berg), via the Benkestok family and the \u00c6nes family.<\/p>\n

Benkestok family:<\/em>
\nRead about the Benkestok family here: http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Benkestok<\/p>\n

Erling Skjalgsson:<\/em>
\nThe following link is about Erling Skjalgsson (our probable ancestor), who was one of the most outstanding political and military leader around 1000 AD
\nhttp:\/\/www.sagabok.no\/index.php?arid=9<\/p>\n

\"Erling3\"<\/p>\n

Erling Skjalgsson assigning his thralls to their daily work. By Erik Werenskiold.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nedenfor kan du lese om en slektsgren som g\u00e5r helt tilbake til \u00c6nes-slekten p\u00e5 1100-tallet. Ja, slektsgrenen kan muligens f\u00f8lges helt tilbake til Erling Skjalgsson (som levde ca \u00e5r 1000) og til Rolf i Berg som levde p\u00e5 600-tallet. Her f\u00f8lger mer detaljer: \u00c6nes-\u00e6tten \u00c6nes – h\u00f8vdingesetet som forsvant En av Norges mektigste \u00e6tter i […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":100,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-142","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-2i","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/142"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=142"}],"version-history":[{"count":38,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/142\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7784,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/142\/revisions\/7784"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=142"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}