{"id":166,"date":"2015-05-09T19:14:06","date_gmt":"2015-05-09T19:14:06","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=166"},"modified":"2021-04-06T13:38:31","modified_gmt":"2021-04-06T12:38:31","slug":"besteforeldre","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/fjeldskaar\/peder-linjen\/villumsen\/besteforeldre\/","title":{"rendered":"Kornelius\/Amalie"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Johan Kornelius Fjeldskaar<\/span><\/h2>\n

02.08.1884 – 29.02.1948<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

«Tiden best\u00e5r av sm\u00e5stunder, s\u00e5 vi har ikke tid til \u00e5 kritisere hverandre<\/em>«<\/p>\n

(emiss\u00e6r Johan Kornelius Fjeldskaar)<\/p>\n

 <\/p>\n

\"daapsattest_1\"<\/a> \"fjeldskaarr_copy\"<\/a><\/p>\n

D\u00e5ps- og konfirmasjonsattest for Kornelius; g\u00e5rden Fjeldsk\u00e5r anno juni 2006. G\u00e5rden var eid av Johan Enok (Johan Kornelius sin far), og ble overtatt av Johan Kornelius sin halvbror Gerhard. Her<\/a><\/strong> er et utdrag fra arveoppgj\u00f8ret etter Gerhard.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Amalie (f. Aanensen Eidet) og Johan Kornelius Fjeldskaar<\/strong><\/i><\/b><\/p>\n

 <\/p>\n

Johan Kornelius var s\u00f8nn av Karen Gurine og Johan Enok<\/strong><\/a><\/span>, og ble f\u00f8dt 2\/8-1884 p\u00e5 Flateb\u00f8 i Spangereid. Det fortelles at han ble kalt «han med h\u00e5ret»; han var m\u00f8rk i h\u00e5ret og hadde fine kr\u00f8ller. Det ser vi av enkelte bilder nedenfor.<\/p>\n

Johan Kornelius\u00a0ble emiss\u00e6r og snekker. Det ryktes at han f\u00f8rst var emiss\u00e6r i Samemisjonen, deretter i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Det fortelles at han i tiden i Samemisjonen reiste som emiss\u00e6r sammen med B\u00f8rretzen, far til multikunstneren Odd B\u00f8rretzen. Jeg tror imidlertid ikke dette stemmer, da navnet hans ikke finnes i Samemisjonens (tidl. Finnemisjonens) arkiver.<\/p>\n

I NLM<\/a><\/b> ble han tilsatt i Skiens krets i 1922, og reiste for det meste i kretsen, som omfattet Telemark, s\u00f8ndre Vestfold og deler av Aust-Agder, helt til Arendal. Han hadde, da han d\u00f8de i 1948, en\u00a0l\u00f8nning p\u00e5 200 kr i m\u00e5neden + 15% dyrtidstillegg. Det var s\u00e5pass lite\u00a0at han hadde problemer med \u00e5 livn\u00e6re seg og familien. Han reiste derfor til USA med ujevne mellomrom, og tok seg der jobb som bygningsarbeider. Fra kretsstyrets protokoll framg\u00e5r det at han reiste som emiss\u00e6r i 1922\/23, men hadde et opphold til 1927, da han igjen reiste som emiss\u00e6r i 2 m\u00e5neder. Det ble deretter nok et opphold i reisevirksomheten, f\u00f8r han i 1932 talte p\u00e5 87 m\u00f8ter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kornelius og Amalie giftet seg i New York 10. juli 1906<\/p>\n

Kornelius og Amalie reiste begge f\u00f8rste gang til USA i 1906; Amalie 30. januar. Et halvt \u00e5r senere giftet de seg i New York. Hun var med Kornelius p\u00e5 enkelte av hans reiser. P\u00e5 en av reisene, ble Ruth<\/a><\/b> f\u00f8dt (1907); p\u00e5 en annen\u00a0reise\u00a0(1911) ble William<\/a><\/b>\u00a0f\u00f8dt. B\u00e5de Ruth og William var senere med han til USA. William var i USA i 5 \u00e5r fra han var 15 \u00e5r, da var ikke Amalie med. Ruth ble v\u00e6rende i USA. De fikk ytterligere to gutter, Einar<\/a><\/b> og Arnfinn<\/a><\/b>.<\/p>\n

Johan Kornelius praktiserte ogs\u00e5 som snekker hjemme i Norge, men sannsynligvis ikke s\u00e6rlig inntektsbringende. Han var mye med p\u00e5 dugnadsarbeid, og var bl.a. med p\u00e5 \u00e5 reise bedehuset p\u00e5 Lindesnes. Det er ikke f\u00e5 talerstoler rundt omkring i landet som han bygget. Det var ikke sjelden at han, p\u00e5 sine preketurer, «betalte»\u00a0for gjestfrihet (kost og losji) med \u00e5 hjelpe med snekring, og lage sm\u00e5 m\u00f8bler.<\/p>\n

Etter hva jeg har f\u00e5tt fortalt var Johan Kornelius en mann som gikk stille i d\u00f8rene. Han var snill og omtenksom. Som predikant var han ikke kjent for dypt-pl\u00f8yende teologiske utlegninger, men var en typisk evangelist,\u00a0og la vekt p\u00e5 det personlige vitnesbyrd. «Jeg reiste, p\u00e5 sett og vis, i Fjeldskaar sine fotspor. Fjeldskaar var en fin og lun forkynner – en typisk gammeldags emiss\u00e6r, som la vekt p\u00e5 det personlige vitnesbyrd» (Harald Hodne, ansatt i Skien krets av NLM fra 1934)<\/p>\n

I boka «Kristenliv i Telemark» (av Karsten \u00d8dna; Lunde Forlag 1955) kan vi lese f\u00f8lgende:<\/p>\n

«Johan K. Fjellskaar fra Nanset begynte i 1920 som emiss\u00e6r i Skiens krets. I over 25 \u00e5r fartet han mellom misjonsfolket p\u00e5 sin stillferdige m\u00e5te.»<\/p>\n

\"Ytresandgate1B\"\u00a0\u00a0\"mandal\"
\nYtre Sandgate 1 i Mandal anno 2012. Her bodde familien Fjeldskaar fra 1920 til sommeren 1928, da de flyttet til Kristiansand. Til h\u00f8yre kart over Mandal; Ytre Sandgt. 1 (r\u00f8dt punkt).<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder familien Fjeldskaars bosteder, er det ikke lett \u00e5 finne ut av etter 100 \u00e5r. Men Amalie skrev p\u00e5 emigrasjonspapirene b\u00e5de i 1906 (f\u00f8r hun var gift), og i 1910 at hun\/de bodde i \u00c5lefj\u00e6r (se lenger ned). Hvis hun ikke har blandet f\u00f8dested og bosted, s\u00e5 bodde familien p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r de f\u00f8rste \u00e5rene de var gift (kanskje hos Tomine). Men problemet er at det p\u00e5 Kornelius sine emigrasjonspapirer for oktober 1909 (da han var p\u00e5 vei tilbake til USA) st\u00e5r at han var «snedker» med bosted «Mandal». Kan begge ha rett? Det kan fors\u00e5vidt tenkes at de ikke hadde noe fast bop\u00e6l i Norge rett etter hjemkomsten fra USA, og at Amalie i perioder bodde litt p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r mens Kornelius var i USA. Men if\u00f8lge Kornelius sine papirer bodde familien i Mandal\u00a0 – iallfall fra 1909. Kornelius og Amalie giftet seg alts\u00e5 i USA i 1906, og \u00e5ret etter ble Ruth f\u00f8dt i USA. Som nevnt annetsteds reiste de (f\u00f8rste gang som familie) til Norge i 1909, og Kormelius returnerte til Amerika samme \u00e5r, som vi ser her:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kornelius hadde skj\u00f8te p\u00e5 Ytre Sandgate 1b fra august 1920 til desember 1932 (se nedenfor). I Mandal kommunes arkiver for \u00e5rene 1922-1926 finner vi opplysninger om Kornelius Fjeldskaar. Av yrke var han «snedker». Som vi ser av ligningsprotokollen tjente han 3500 kr i 1922, og betalte 1650 kr i skatt. Familien bodde imidlertid ikke i Ytre Sandgate 1b i Mandal helt fram til 1932, da Arnfinn begynte p\u00e5 Oddernes skole i Kristiansand h\u00f8sten 1928. Boligen i Ytre Sandgate ble kanskje leid ut fra Kornelius (og William) reiste til USA i 1927, til de kom tilbake i 1932. Kornelius var ikke i USA sammenhengende i den perioden; han er \u00e5 finne i skattelistene for Oddernes (ref. Skatteprotokoll for Oddernes 1930-1931). Huset ble solgt \u00a0i desember 1932, og familien flyttet til Larvik.<\/p>\n

\"Tinglysing_ytreSandgt1b\"<\/a>
\nOversikt over skj\u00f8ter for Ytre Sandgt 1, Mandal. Johan Kornelius hadde skj\u00f8te p\u00e5 huset fram til april 1932.<\/em><\/p>\n

\"ytreSandgt_1\"\u00a0 Fra ligningsprotokollen 1922<\/em><\/p>\n

\"22febr1922b\"
\nUtdrag fra protokollen for Skiens krets av Norsk Luthersk Misjonssamband for 22. februar 1922.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nKornelius, s\u00f8nnen William og svoger Alfred i USA (sannsynligvis 1927\/28).<\/em><\/p>\n

Allerede i 1924, f\u00f8r Nanset Bedehus ble bygd, var det m\u00f8ter p\u00e5 Nanset, b\u00e5de privat og p\u00e5 «Nybrott» – hvor det var tegn til vekkelse (se utskrift av protokollen). Kornelius var mange turer til USA; han kom dit f\u00f8rste gang i 1906, og ble til 1909. Han returnerte til USA allerede samme \u00e5r, og reiste tilbake flere ganger senere, bl.a. 1924\/25, 1927 (sammen med William) og i 1930. Protokollen for Misjonsforeningen p\u00e5 Nanset Bedehus forteller at han deltok som taler p\u00e5 atskillige m\u00f8ter og fester. Det nevnes at han den 6. oktober 1937 deltok p\u00e5 «festlig samv\u00e6r organisert som en avskjedsfest for hvalfangerne som skulle reise».<\/p>\n

\"1924_4\"<\/p>\n

\"nansetM__teb\"<\/p>\n

«Nanset-m\u00f8tene» ble et begrep. Disse samlet mye folk, og Johan Kornelius deltok ofte p\u00e5 dem.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a>
\nOversikt over skj\u00f8ter for Pr\u00e6stegaardsl\u00f8kkene (L\u00f8vh\u00f8i) i Oddernes, Kristiansand<\/em><\/p>\n

Etter \u00e5 ha flyttet fra Mandal, kj\u00f8pte Johan Kornelius hus i Oddernes i Kristiansand 5\/10-1928; Gnr 39 Bnr 21, som n\u00e5 har adressen Strandveien 9. Johan Kornelius reiste sammen med s\u00f8nnen William til Amerika i 1927, men var tydeligvis hjemme fra Amerika igjen da de overtok huset i Oddernes. Familien bodde i Oddernes fram til huset ble solgt sommeren 1933 til Aabert Andersen som var s\u00f8skenbarn av Johan Kornelius og venn av familien.<\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0 \u00a0\"Amalie__Einar_og__Arnfinnb\"
\nStrandveien 9 tidlig 1930 (til venstre), og Amalie, Einar og Arnfinn avbildet i den lille g\u00e5rdsplassen.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\"\"
\nStrandveien 9 ligger i Oddernes; til h\u00f8yre slik Strandveien 9 ser ut idag. Tomten (p\u00e5 492\u00a0<\/em>m2<\/sup>) er smal, men g\u00e5r helt ned til elven og egen brygge i elven Otra.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

Til Nanset<\/strong><\/p>\n

Matrikkelg\u00e5rden Nanset utgj\u00f8r i v\u00e5re dager en tettbebyggelse som strekker seg fra tidligere bygrense mot Larvik i \u00f8st, syd og vest til M\u00e5nejordet, Hovland og Frostvedt i nord.<\/p>\n

Navnet Nanset var i gammelnorsk Nannasetr, etter det gamle navnet p\u00e5 Farriselven, nemlig Nannar \u00e5en, av elvenavnet Nonn. Nonn forklares som «raskt str\u00f8mmende» og finnes som elvenavn i Snorres Edda. Uttales som na\u00b4nnsett.<\/p>\n

G\u00e5rdsnavn sammensatt med -setr=bosted, sted hvor man sitter, regnes for \u00e5 v\u00e6re fra vikingetid og \u00e5rhundrene f\u00f8r. Vi kan derfor anta at Nanset var g\u00e5rd p\u00e5 600-800 tallet. Navnets tilknytning til Nannar\u00e5en tyder p\u00e5 at g\u00e5rden gikk helt fram til elven dengang. [1]<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0 \u00a0\u00a0
\nUtsyn over Nanset i maleri av Bernt Lund, 1881. Gamle Kongevei i forgrunnen, all\u00e9en inn til \u00d8vre Nanset midt p\u00e5 bildet og i bakgrunnen til h\u00f8yre konsul Christensens nedre Nanset under bygging. Kirket\u00e5rnet p\u00e5 Larvik kirke er ogs\u00e5 synlig i bakgrunnen (fra Hedrum bygdebok, 1982). Nanset tilh\u00f8rte Hedrum kommune; kommunev\u00e5penet til h\u00f8yre.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Fram til 1900 gikk bebyggelsen omtrent nord til Jonas Lies vei. Derfra og nordover var det Hovlands grunn og skog p\u00e5 begge sider av Nansetveien. F\u00f8rst etter at skogen var hugget omkring 1900 ble det \u00e5pnet for bebyggelse. P\u00e5 vestsiden av Nansetveien l\u00e5 Larviks Bads (tidl. Chr. Christiansens) store eiendom. Rett f\u00f8r \u00e5rhudreskiftet solgte badet noen tomter ved Parkveien\/Nansetveien som ble bebygget.<\/p>\n

Inntil 1900 var det ialt bebygget ca 75 tomter p\u00e5 Nansets grunn, og dert bodde 370 personer her, if\u00f8lge folketellingen.<\/p>\n

Konsul Chr. Christensen var en av landets mest foretaksomme industrimenn. Hans privatbolig ble senere kurhotell for Larvik Bad og kuranstalt, og fra 1953 huset den Hedrum kommunes kontorer. B\u00e5de Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson og Knut Hamsun var p\u00e5 kuranstalten p\u00e5 Nanset. [1]<\/p>\n

\"johank_ljosheim_1934\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nSkj\u00f8ter for Welhavens vei 14 (til venstre) og bilde av Jonas Lies vei 3 (til h\u00f8yre), slik det ser ut i 2016.<\/em><\/p>\n

Etter at de flyttet til Nanset, kj\u00f8pte Amalie og Johan Kornelius f\u00f8rst Welhavens vei 14 («Ljosheim») i 1934; deretter Jonas Lies vei 3. Jonas Lies vei 3 har et «amerikansk» utseende, og ble antakelig bygd av Johan Kornelius og William. William. som hadde v\u00e6rt noen \u00e5r i Amerika, hadde kanskje id\u00e9en til husets utforming. Johan Kornelius og William eide (muligens ogs\u00e5 bygde) Nansetveien 78, som i 1944 ble overtatt av Einar. Einar med familie flyttet deretter inn i nytt hus i Meldalsvei 1A («Granlund»). Dette huset ble antakelig ogs\u00e5 bygd av Johan Kornelius og William, med god hjelp av Einar.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kornelius, William, Ingjerd, Einar, Solveig, Arnfinn og Amalie<\/em><\/p>\n

I Nansetveien 78 startet William i 1947 Nanset Kristelige Bokhandel; Johan Kornelius jobbet i butikken til sin d\u00f8d. Han d\u00f8de av hjerteproblemer 29. februar 1948. Protokollen fra Nanset Bedehus (nedenfor) forteller at hans begravelse ogs\u00e5 foregikk fra Nanset Bedehus med minnem\u00f8te s\u00f8ndagen etter.<\/p>\n

.<\/span>
\n\"Begravelsenb\"
\nEmiss\u00e6r Fjeldsk\u00e5r fik hastig reisebud. Begravelsen foregik fra bedehuset. S\u00f6ndagen efter begravelsen holtes minnem\u00f6te p\u00e5 bedehuset, hvor sekret\u00e6r i Kristiansand Bl\u00e5 Kors, \u00c5bert Andersen og emiss\u00e6r i Vestlandske Indremisjon Albert Eidet og misjon\u00e6r Maudal bar frem sin tak til Gud for hvad de hadde f\u00e5t gjennom Fjeldsk\u00e5r.<\/em><\/p>\n

.\"\"<\/em><\/p>\n

Fra Johan Kornelius sin begravelse. Fra venstre Albert Eidet, Solveig og Einar, Aabert Andersen (?), Arnfinn, Ingjerd og William. Amalie foran.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

P\u00e5 minnem\u00f8tet var det alts\u00e5 hilsener fra sekret\u00e6r Aabert Andersen (Bl\u00e5 Kors) og emiss\u00e6r Albert Eidet (Vestlandske Indremisjon). \u00c5bert Andersen var s\u00f8skenbarn\u00a0til Johan Kornelius (han var s\u00f8nn av Karen Gurines s\u00f8ster Amalie Mathilde); Albert Eidet var Johan Kornelius sin svoger (bror til Amalie).<\/p>\n

 <\/p>\n

\"usa3\"<\/a><\/p>\n

Johan Kornelius was born August 2, 1884 at Flateb\u00f8 in Spangereid. He grew up at Fjeldskaar (see the Fjeldsk\u00e5r farm above). When we see the photos of Johan Kornelius, it is maybe not surprising that he was called «the guy with the hair».<\/p>\n

Johan Kornelius was a carpenter and a preacher. He was a preacher in NLM<\/strong><\/i><\/b><\/a><\/b> from 1922, and travelled mostly as a preacher in Telemark, and parts of Vestfold and Aust-Agder. He had a salary of 200 NOK per month. This was not enough to support his family, therefore he travelled to USA for various periods, where he worked as carpenter. He was in USA also before he got married – the first time in 1906. He married Amalie, and they got a daughter, Ruth<\/strong><\/i><\/b><\/a><\/b> in 1907.\u00a0 On their second travel to USA, William<\/strong><\/i><\/b><\/a><\/b> was born (1911). William was 5 years in USA, from he was 15 years. Ruth did not return to Norway. In addition, Amalie and Kornelius got 2 boys,\u00a0Einar<\/strong><\/i><\/b><\/a><\/b> and Arnfinn<\/strong><\/i><\/b><\/a><\/b>. The family settled in Mandal, from 1933 in Larvik.
\n<\/b><\/p>\n

………………………………………………..<\/span><\/h3>\n

.<\/span><\/h3>\n

Josefine Amalie\u00a0Fjeldskaar<\/strong><\/b><\/span><\/h1>\n

26.03.1884-17.03.1962<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Josefine Amalie Aanensen Eidet, datter av Tomine og Aanen Eidet<\/strong><\/a><\/span>, ble f\u00f8dt 26. mars 1884 p\u00e5 Eidet i \u00c5lefj\u00e6r, ved Kristiansand. Hun var datter av Tomine S\u00f8rensdtr fra Spangereid og Aanen Aanensen \u00d8idne (fra Grinnem, Audnedal), og hadde 4 s\u00f8sken; Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. Som nevnt tidligere, ble moren Tomine enke med 5 sm\u00e5 barn, og hadde det s\u00e5 vanskelig \u00f8konomisk at hun m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av fattigvesenet. Det var den gangen forbundet med stor skam \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til fattigvesenet, s\u00e5 hun m\u00e5 ha hatt store problemer med \u00e5 skaffe mat til familien. Det kan virke som om Aanen ogs\u00e5 hadde vokst opp i trange k\u00e5r; hans mor ble ogs\u00e5 enke og bodde hos sin far som var husmann. Tomine og barna bodde i et lite hus som Aanen hadde bygget, s\u00e5 de hadde iallfall tak over hodet.<\/p>\n

P\u00e5 grunn av de \u00f8konomiske vanskelighetene, vokste Amalie opp p\u00e5 Lindesnes. Da hun ble konfirmert i 1898 bodde hun p\u00e5 Fjeldskaar. Da folketellingen fant sted i 1900, var Amalie 15-16 \u00e5r, og var sannsynligvis ute i arbeid – kanskje p\u00e5 Lindesnes.<\/p>\n

Min far sa en gang at Amalie og Kornelius var s\u00f8skenbarn og bodde rett over veien for hverandre p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r. Jeg har funnet at de nok bodde rett over veien for hverandre (se her<\/a>), men det er ikke riktig at de var s\u00f8skenbarn.<\/p>\n

Amalie og Kornelius var ikke s\u00f8skenbarn (ikke heller tremenninger), men ikke rart han tok feil, for familieforholdene ble litt innfl\u00f8kt da oldefar Johan Enok giftet seg p\u00e5 ny etter at v\u00e5r oldemor Karen Gurine (mor til Kornelius) d\u00f8de. Johan Enok Villumsen giftet seg p\u00e5 ny med Teodine T\u00f8rresdatter, og hun var s\u00f8skenbarn med Tomine (mor til Amalie). Johan Enok og Teodine fikk flere barn (Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie); disse var da Kornelius (og Sofie) sine halvs\u00f8sken. I og med at deres mor (Teodine) var s\u00f8skenbarn med Tomine, var disse halvs\u00f8sken alts\u00e5 tremenninger med Amalie (og de andre p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r). Men Kornelius (og Sofie) var ikke tremenninger av folkene p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha gravd litt mer i dokumentene p\u00e5 nettet, fant jeg ut at s\u00f8ster til Tomine, Gurine og mannen Tobias Jansen, hadde g\u00e5rd p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r (se bilde). Det var nok der Amalie bodde – hos sin tante og onkel (sammen med to fettere). Alts\u00e5 rett over veien for Kornelius.
\n\"\"
\nAmalie bodde (sannsynligvis) hos sin tante, mens Kornelius p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r-g\u00e5rden<\/p>\n

\"amalieA\"<\/p>\n

\"amalieB\"<\/p>\n

\"korneliusC\"<\/p>\n

\"korneliusB\"<\/p>\n

Fra kirkeboka i Spangereid av 1898. Johan Kornelius Enoksen og Josefine Amalie Aanensen ble konfirmert samtidig; de bodde da begge p\u00e5 Fjeldskaar. Som vi ser, fikk Amalie bedre karakter enn Kornelius<\/em><\/i><\/p>\n

Fra en predikant som kjente Amalie og Johan Kornelius godt, har jeg f\u00e5tt fortalt at Amalie var en sv\u00e6rt snill og beskjeden dame. Hun strakte seg langt for at gjestene skulle trives. Men familien sitter ogs\u00e5 igjen med et annet bilde av Amalie, nemlig at hun ikke var s\u00e5 lett \u00a0\u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 sine eldre dager. Det er ikke utenkelig at Amalie slet med psykiske plager. Kanskje det hadde sammenheng med oppveksten, hvor hun nok tidlig m\u00e5tte ta sin del av ansvaret for at familien skulle klare seg, og ble plassert p\u00e5 Lindesnes som ganske ung.<\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunn var det nok ikke s\u00e5 lett \u00e5 oppleve at pengene ikke strakk til, da hun og Johan Kornelius stiftet familie. De fikk 4 barn, og strevde s\u00e5pass med \u00f8konomien at Johan Kornelius reiste flere perioder til USA for \u00e5 tjene litt ekstra. De hadde planer om \u00e5 sl\u00e5 seg til i USA, men Amalie t\u00e5lte ikke klimaet og m\u00e5tte vende hjem igjen. Hun var alts\u00e5 i flere perioder alene i Norge med mindre-\u00e5rige barn, mens Johan Kornelius var i USA. Det var nok vanskelig, og tankene gikk nok mange ganger tilbake til sin egen barndom, da moren satt alene med sine sm\u00e5. Kunne det samme skje med henne? Det var nok tanker som gjorde henne urolig, og som preget henne sterkt senere i livet.<\/p>\n

\"Bilde2b_1\"<\/p>\n

Amalie og Kornelius med William og Ruth<\/em><\/i><\/p>\n

\"11\" \u00a0 \"Oscar_II\"<\/p>\n

Bilde fra Ellis Island rundt 1900. Hit kom Amalie og Kornelius f\u00f8rste gang i 1906. If\u00f8lge protokollen fra Ellis Island skulle Amalie bo hos pastor E. Pettersen, no 8 State Street, NY; Kornelius hos\u00a0 Halvor Jensen.<\/p>\n

\"AMALIE1\"<\/a><\/p>\n

\"CORNELIUSa\"<\/a><\/p>\n

\"amalie\"<\/p>\n

Vi ser at Amalie (da hun reiste til USA i 1906 som ugift) at hun var tjenestejente og oppgav som grunn for reisen at hun ville tjene mer.<\/p>\n

\"helligolav2\" \u00a0 \"snap_1\"<\/a><\/p>\n

\"Korneliusa\"\u00a0\u00a0\"portRichmond_1\"<\/p>\n

Utdrag fra protokollen fra Ellis Island, hvor Amalie og Kornelius gikk i land i USA. Begge kom dit f\u00f8rste gang i 1906. De giftet seg i USA, og fikk datteren Ruth (1907). Amalie reiste hjem i 1908, mens Kornelius ble til 1909. Kornelius returnerte til USA allerede samme \u00e5r, Amalie i 1910 sammen med Ruth. I sept. 1911 ble William f\u00f8dt under oppholdet i USA. Kornelius reiste tilbake flere ganger, bl.a. 1924\/25, 1927 (sammen med William) og i 1930.<\/em><\/i>\u00a0\"Hatfield4\"\u00a0\u00a0\"IMG_0099\"
\nVenstre bilde er fra 25 Hatfield Pl. (anno 2015), hvor Kornelius bodde, sannsynligvis ogs\u00e5 sammen med Amalie, og hvor William tilbragte sine f\u00f8rste levedager. Bildet til h\u00f8yre er tatt da Amalie\/Kornelius var i USA og kan v\u00e6re samme hus<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Einar, William, Kornelius, Arnfinn, Ruth og Amalie.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nAmalie og Johan Kornelius, og William, Ruth, Einar og Arnfinn, 1935. Ruth var p\u00e5 den tiden gift med Arne Martin Carlsen og bodde i USA. Hun var nok ikke tilstede da bildet ble tatt, men ser ut til \u00e5 v\u00e6re plassert inn p\u00e5 bildet.<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hos Ingjerd og William: Solveig, Ingjerd, William, Willy, Arnfinn, Amalie og Einar. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Amalie med sitt barnebarn Willy<\/p>\n

\"grav\"<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

11 av totalt 14 barnebarn (2 i USA og 12 i Norge) etter Amalie og Johan Kornelius; bildet fra sommeren 2016.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

\"usa3\"<\/a><\/p>\n

Amalie Aanensen was born March 26 1884 at \u00c5lefj\u00e6r, close to Kristiansand. She was the daughter of Tomine S\u00f8rensdtr from Spangereid and Aanen Aanensen \u00f8vre \u00d8idne, and had 4 siblings; Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. Her mother became widow with 5 small kids, and needed help from the official welfare system. This was regarded as a shame, so the problems must have been severe. For these reasons Amalie grew up on Lindesnes. This probably affected her significantly later in life.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/strong><\/span>
\n[1]\u00a0Hedrum bygdebok, bind 2, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1978)<\/span>
\n[2]\u00a0Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1982)<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Johan Kornelius Fjeldskaar 02.08.1884 – 29.02.1948 \u00a0 «Tiden best\u00e5r av sm\u00e5stunder, s\u00e5 vi har ikke tid til \u00e5 kritisere hverandre« (emiss\u00e6r Johan Kornelius Fjeldskaar)   D\u00e5ps- og konfirmasjonsattest for Kornelius; g\u00e5rden Fjeldsk\u00e5r anno juni 2006. G\u00e5rden var eid av Johan Enok (Johan Kornelius sin far), og ble overtatt av Johan Kornelius sin halvbror Gerhard. Her […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":2791,"menu_order":11,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-166","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-2G","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=166"}],"version-history":[{"count":215,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8477,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166\/revisions\/8477"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2791"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=166"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}