{"id":199,"date":"2015-05-10T07:44:53","date_gmt":"2015-05-10T07:44:53","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=199"},"modified":"2020-11-15T22:37:15","modified_gmt":"2020-11-15T20:37:15","slug":"far","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/fjeldskaar\/peder-linjen\/villumsen\/besteforeldre\/far\/","title":{"rendered":"William"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Georg William Fjeldskaar<\/span><\/h1>\n

16.09.1911 – 28.09.1996<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

William ble f\u00f8dt i Port Richmond, USA 16\/9-1911 og ble d\u00f8pt samme sted 28\/1-1912. Han vokste opp i Mandal, gikk ut av Mandals Folkeskole v\u00e5ren 1925, og reiste til USA 3\/6-1927 sammen med sin far. Han ble der i 5 \u00e5r; og reiste tilbake til Norge etter en ulykke (med skade i hodet og rygg) under et byggearbeid i USA (Brooklyn Bridge?). Han flyttet til Larvik med sine foreldre og br\u00f8dre i 1934. Han fortsatte som snekker og senere byggmester etter at han kom til Larvik. I 1938 starter han ogs\u00e5 fruktforretning sammen med broren Einar. Etter forholdsvis kort tid, trekker han seg ut av forretningen. Under krigen var han l\u00e6rer p\u00e5 yrkesskolekurs i byggfag.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Williams aner (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/p>\n

\"William_USA1927\"<\/p>\n

\"attest\"<\/p>\n

D\u00e5ps- og konfirmasjonsattest utstedt i 1927, sannsynligvis fordi han skulle til USA. Som vi ser, ble han f\u00f8dt og d\u00f8pt i Port Richmond, USA, og konfirmert i Mandal i 1925.<\/em><\/i>
\n\"WilliamKonf\"<\/p>\n

\"NY_1\"
\nPort Richmond p\u00e5 Staten Island, markert med r\u00f8d A.
\n<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

William og Ruth<\/p>\n

William begynte p\u00e5 Mandal folkeskole h\u00f8sten 1918 og gikk ut av skolen 30. juni 1925. Hans far var snekker Kornelius Fjeldskaar, og familien bodde p\u00e5 Sanden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\nKlasse i Mandal Folkeskole med sin klasseforstander Andrea Farestad. Farestad sluttet ved Mandal Folkeskole i 1921; bildet er derfor sannsynligvis \u00a02. klasse i 1920. William er nr 5 fra venstre i forreste rekke (fra ‘Mandal Folkeskole 1889-1964’ \u00a0av John M\u00f8ll).\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"I 6. og 7. klasse var det O. A. \u00d8verland som ble klasseforstander for William sin klasse. \u00d8verland kom da nylig tilbake fra Stortinget hvor han var varamann (1916-22). B\u00e5de Farestad og \u00d8verland var respekterte l\u00e6rere. Men i 1904 ble disse to politianmeldt for \u00e5 ha straffet noen gutter p\u00e5 grunn av deres oppf\u00f8rsel utenfor skoletiden. Det ble foresl\u00e5tt at det for framtiden ikke m\u00e5tte anvendes legemlig straff for slikt uten \u00e5 konferere med skoleinspekt\u00f8r og foreldre. Saken endte med at det ikke ble noe forf\u00f8yning overfor l\u00e6rerne. Utp\u00e5 h\u00f8sten samme \u00e5r kom det enda en klagesak «over at l\u00e6rerne sl\u00e5r i hovudet og lugger». Saken endte med at skoleinspekt\u00f8ren ble bedt om \u00e5 innskjerpe bestemmelsen ang\u00e5ende «anvendelse av legemlig tugt». Ellers ser det ut til forholdet mellom l\u00e6rerne, hjemmet og elevene jevnt over var godt. (Fra Mandal Folkeskole, 1889-1964)<\/p>\n

<\/p>\n

\"usa2_1\"<\/p>\n

\"NY1930B\"\u00a0\u00a0\"\u00f8rkenenSurB\"<\/p>\n

New York City p\u00e5 30-tallet (venstre) og «\u00d8rkenen Sur» (h\u00f8yre), en s\u00f8ppelfylling i New York hvor mange nordmenn bodde; nordmenn som ikke lyktes i Amerika.<\/p>\n

\"wf1\"<\/p>\n

\"562_38th_street\"\u00a0\u00a0\"William_bolig1930_web\"
\n562 38th Street, anno 2010 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0419 9th street Fairview, anno 2012<\/em><\/p>\n

\"census_web\"<\/p>\n

Fra folketellingen i 1930. William leide hos Teresa og Carl Carlson, ogs\u00e5 de fra Norge. De bodde i\u00a0419 9th street Fairview (se bilde av huset i 2012). Da William kom til USA i 1927, hadde han oppgitt adressen\u00a0562 38th Street (se bilde av 38th street n\u00e5).<\/em><\/p>\n

\u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Medlem av Den Norske Ev. Frimenighed i Hoboken, NJ<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

William og Johan Kornelius i USA<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nAttest fra «Evening School»<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a> \u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

William og Ruth i USA; bildet til venstre er kanskje fra\u00a0419 9th street Fairview (se ovenfor)<\/em><\/p>\n

\"HalvorJensen2\" \u00a0\u00a0\"HalvorJensen\"<\/p>\n

I Port Richmond bodde\u00a0Kornelius hos en venn, Halvor Jensen. Det kan v\u00e6re han\u00a0med personalia\u00a0vi ser til h\u00f8yre. Bildet viser et ektepar p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Nanset (i 1956?). Jeg mener dette er ekteparet som William (og muligens Johan Kornelius) bodde hos i USA. Om dette er Halvor Jensen, er usikkert.\u00a0<\/em><\/i>
\n
\nWilliam ble medlem av fagforeningen «United Brotherhood of Carpenters and Joiners America» 15.september 1930 og betalte medlemsavgiften til og med april 1933. Medlemsavgiften for de fire f\u00f8rste m\u00e5nedene i 1933 ble alle betalt 1. mai. Det var p\u00e5 denne tiden at han ble stygt skadet i en arbeidsulykke. Kanskje han var ute av sykehuset igjen 1. mai, og at han\u00a0reiste hjem til Norge like etterp\u00e5.\u00a0<\/em>
\n\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

Koffert p\u00e5 hjemreisen<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

William mister sitt statsborgerskap i USA<\/em><\/p>\n

.
\n.<\/p>\n

Til Nanset<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det f\u00f8rste post-stempel for Nanset (fra Jan Einar Bredals fotosamling)\u00a0<\/em><\/p>\n

Familien Fjeldskaar flyttet fra Kristiansand til Nanset i 1933\/34. Johan Kornelius kj\u00f8pte f\u00f8rst hus i Welhavens vei 14 i 1934, og flyttet etter to \u00e5r\u00a0til nybygd hus i Jonas Lies vei 3.<\/p>\n

\"Kornelius__Amalie_William__Einar_og_Arnfinnb\"
\nKornelius, Amalie, William, Einar og Arnfinn<\/p>\n

.<\/p>\n

NANSET KRISTELIGE BOKHANDEL
\n<\/i><\/b>(Hentet fra rapport til Skatteinspekt\u00f8ren i Vestfold, undertegnet bedriftsrevisor\u00a0Tollef Mogen 10.mai 1950)
\n «Forretningen ble startet 26. februar 1947. Den opph\u00f8rte 1. juni 1949 da det ikke l\u00f8nnet seg \u00e5 drive den. Foruten b\u00f8ker, ble det omsatt papir og leket\u00f8y, samt\u00a0litt portef\u00f8ljevarer.<\/em><\/p>\n

.<\/span>Eier av forretningen var William Fjeldskaar, Nanset. Huset som forretningen holdt til i var eid av William Fjeldskaars bror Einar Fjeldsk\u00e5r. Forretningens regnskaper ble f\u00f8rt av Einar Fjeldsk\u00e5r. Eierens far Johan Kornelius Fjeldskaar ekspederte i forretningen fra starten til sin d\u00f8d 29\/2-1948 (f. 2\/8-1884). Forretningen ble f\u00f8rst og fremst startet for at han skulle ha noe \u00e5 gj\u00f8re. Fram til opph\u00f8r ble en dame leid til \u00e5 st\u00e5 i forretningen (det var Ingjerd Fjeldskaar).<\/em><\/p>\n

.<\/span>Ved avviklingen av forretningen ble varebeholdningen solgt til jordmor Anne Sl\u00e5tta som ogs\u00e5 kj\u00f8pte huset hvor forretningen hadde lokaler, «Lindheim» (n\u00e5 Nansetgt. 78). Varebeholdningen ble senere overdratt til Nanset Leket\u00f8y og Papir A\/S.»<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"Nansetveien<\/a>Nansetveien 78 («Lindheim»). Fra Jan Einar Bredal fotosamling 2009-04-08-1840-34<\/em><\/p>\n

Anne Grete (f. Fjeldsk\u00e5r) sier:
\n«Jeg har et brev fra 10. april 1943 hvor pappa (Einar) skriver at han overtok eiendommen «Lindheim» fra sin far Johan og bror William Fjeldskaar for kr 13 000,- . Ingen kj\u00f8psomkostninger. Da eiendommen ble solgt til Anne Sl\u00e5tta, flyttet vi til Meldalsvei 1.»<\/em><\/p>\n

.<\/span>
\n\"\"<\/a>
\n\"\"<\/a>\u00a0\"\"<\/a>
\nWilliam s\u00f8kte om livsforsikring 26\/11-1941. Vi ser at han bodde i Birkelund (Jonas Lies vei 3), og jobbet den gangen som lagerarbeider hos Albert B\u00f8e. Han hadde hatt en ryggskade som gjorde at han hadde et sykehusopphold i 1938.<\/em>
\n\"greveveien61\"\u00a0\u00a0\"\"<\/a>Greveveien 61 («Lita»; p\u00e5 kartet brunt hus midt i bildet).\u00a0<\/em>Til venstre for dette huset ser vi Jonas Lies vei 3, hvor Johan Kornelius og Amalie bodde.<\/em>
\n\"\"<\/a>
\nJonas Lies vei 3.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Huset i Meldalsvei 1A (hvor broren Einar og familien bodde) er bygd av William og Johan Kornelius. Det samme gjelder sannsynligvis «Lindheim» (Nansetvn 78) hvor de hadde bokhandel. Dessuten hadde han skj\u00f8te (i 1939) p\u00e5 tomt i Jonas Lies vei 13, hvor han ogs\u00e5 sannsynligvis bygde huset.\u00a0 I tillegg har Jonas Lies vei 3 et s\u00e5 «amerikansk» design (se bilde) at det antakelig var en id\u00e9 William tok med seg fra sitt Amerika-opphold; dette ble sannsynligvis ogs\u00e5 bygd av Johan Kornelius og William. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Welhavensvei 14 (som familien kj\u00f8pte av kommunen i 1934) ogs\u00e5 var bygd av de samme to.<\/p>\n

.<\/span>P\u00e5 denne tiden traff William Ingjerd (f. Andersen)<\/a><\/b> fra Torstrand, og de giftet seg 24\/4-1948.\u00a0 Da de giftet seg, kj\u00f8pte han Greveveien 61 (av Dalberg Olsen); her hadde de leieboere (familien M\u00f8lbach, og fr\u00f8ken Wang?). De var naboer til Amalie og Johan Kornelius\u00a0 (som bodde i Jonas Lies vei 3). I 1952 bygger han forretningsbygg i Nansetveien 66 og etablerer egen forretning, med salg av jernvarer, maling, gave- og parfymeartikler. Ingjerd hadde sin jobb i butikken. Forretningen ble solgt i 1980. William d\u00f8de i 1996, 85 \u00e5r gammel.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Gifterm\u00e5l 24\/4-1948<\/em><\/p>\n

\"Bilde10\"
\nKornelius og Amalie sammen med William, Ingjerd, Einar, Solveig og Arnfinn.<\/em><\/p>\n

\"wf_aftenskole\" \"wf_handelsskole\"<\/p>\n

Larvik tekniske aftenskole<\/strong><\/b>\u00a0var en tidligere skole i Larvik. Den ble etablert i 1893\u00a0og mottok statsst\u00f8tte. Med en fast l\u00e6rerplan og fagplan ble den en meget god skole.\u00a0Den hadde hele tiden stor og sikker s\u00f8kning.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

William p\u00e5 tur med noen unge damer. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"William__Einar_og_Arnfinnb\"\u00a0 \u00a0 William, Einar og Arnfinn<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ruth, Arnfinn, Einar og William<\/em><\/p>\n

\"william\"\u00a0\u00a0\"jonaslie\"
\nWilliam og moren Amalie (til venstre). Var det dette huset i Jonas Lies vei 13 William holdt p\u00e5 med?<\/p>\n

\"william_nyvoll\"<\/a>\u00a0\u00a0\"wf_yrkesskole_1\"
\nSkj\u00f8te p\u00e5 Jonas Lies vei 13 for 1939 (til venstre); til h\u00f8yre ansettelsesbrev fra yrkesskolen.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0
\nFra Matrikkelutkast 1950. William hadde ogs\u00e5 skj\u00f8te p\u00e5 «Vang» (Gamle Kongevei 30) og p\u00e5 «Granstad» sammen med sin far. Det var to eiendommer med navn «Granstad»; den ene nabo til Myrvang og n\u00e5 del av Nanset skole. William og Johan Kornelius hadde skj\u00f8te p\u00e5 Jonas Lies vei 9.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Flyfoto ca. 1955. Nansetveien til h\u00f8yre. Jonas Lies vei 9 («Granstad») til venstre – William bruker tomten til lagring av materialer. Fra Jan Einar Bredals fotosamling.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Jonas Lies vei 9 («Granstad»). Huset i bakgrunnen er Meldalsvei 1A («Granlund»).<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Rasjoneringskort for etterkrigstiden<\/em><\/p>\n

Rasjoneringa<\/strong> under krigen skyldtes f\u00f8rst og fremst vareknapphet, og dette fortsatte inn i gjenreisningsperioden etter krigens slutt. Vi ser at Kj\u00f8pekortet for kj\u00f8tt i figuren er for 1949\/50. Rasjoneringskortene hadde forsyningsnemndas stempel og fantes i ulike farger avhengig av hvilket vareslag det gjaldt. De var inndelt i ruter som tilsvarte en viss mengde av varen det ga rett til \u00e5 kj\u00f8pe. All handel foregikk over disk, og ekspedit\u00f8ren klippet det riktige antall ruter som svarte til varene kunden ville ha.<\/p>\n

Fra f\u00f8rste september 1952 var det slutt p\u00e5 rasjonering av kaffe og sukker og det var fri omsetning av alle matvarer for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r. Fra n\u00e5 av skulle prisen reguleres av tilbud og ettersp\u00f8rsel og det f\u00f8rte til at varene ble dyrere.<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Ford 1931-modell. William kj\u00f8pte denne i 1939 av Arthur Tvedalen for 1400 kroner. Det var ganske dyrt for en 8 \u00e5r gammel bil; tomten i Jonas Lies vei 13 betalte han 2100 kroner for (ogs\u00e5 det i 1939). Se kontrakten her<\/strong><\/a>. <\/em><\/p>\n

William eide ogs\u00e5 tidligere 1936-38 en en\u00a0 Chevrolet 1926- modell (Z-935). Se bilde i album.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det var ogs\u00e5 restriksjoner p\u00e5 privatbilismen, som ble ansett som un\u00f8dvendig luksus og som derfor burde begrenses. Fram til sommeren 1946 var det n\u00e6rmest totalforbud mot privat bilkj\u00f8ring. Seinere ble ulike restriksjoner iversatt, som forbud mot kj\u00f8ring etter klokka 20 og forbud mot kj\u00f8ring mer enn 40 km fra hjemmet. Avgift p\u00e5 drivstoff ble ogs\u00e5 innf\u00f8rt for \u00e5 redusere bilbruke. Den som skulle kj\u00f8pe ny personbil m\u00e5tte ha behovspr\u00f8vd tillatelse fra myndighetene, og denne ordninga sto ved lag fram til f\u00f8rste oktober 1960.<\/p>\n

.<\/span>I 1952 importerte han en\u00a0Chevrolet Delivery Van (Z-2880)\u00a0– se bilder i album. Den ble «innredet» som bobil, og i 1956 dro William, Ingjerd med s\u00f8nnen Willy gjennom Tyskland. \u00a0Her<\/a><\/strong> er innreisetillatelsen i Tyskland.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"File0023b_1\"<\/a>\u00a0 \"File0007b_12\"<\/a><\/p>\n

\"signatur_1\"<\/p>\n

<\/p>\n

\"bygg\"<\/p>\n

.\"\"<\/a>\u00a0 \"\"<\/a>
\nBildet til venstre viser tomten Nansetveien 66 da tysk hestekolonne passerte (foto tatt fra Lein\u00e6s bakeri av Olav Angell Lein\u00e6s). Bygget midt p\u00e5 tomten er antakelig fiskehandler Auby sitt utsalg (se nedenfor). Til h\u00f8yre, slik Nansetveien 66 s\u00e5 ut p\u00e5 50-tallet.<\/em><\/p>\n

.<\/strong><\/span><\/p>\n

Om prisnemd<\/strong>.\u00a0Utbruddet av 2. verdenskrig aktualiserte behovet for prisreguleringstiltak. Ved provisoriske anordninger i 1939 ble det innf\u00f8rt en kortvarig prisstopp som gav departementet mulighet til \u00e5 regulere, f\u00f8re kontroll med priser, fortjeneste, omsetning, m.m. Disse anordningene bestemte at det skulle v\u00e6re en kontrollnemnd i hver kommune. Nemnda skulle velges av kommunestyret og best\u00e5 av forbrukere og n\u00e6ringsdrivende. Nemnda skulle samarbeide med forsyningsnemnda.<\/p>\n

Bestemmelsene om prisregulering og priskontroll ble forlenget ved lover i 1946, 1947 og 1948. Statens Pris- og rasjoneringsinspeksjon, som ble etablert i 1948, ble p\u00e5lagt \u00e5 samarbeide med kommunale kontrollnemnder, forsyningsnemnder og fylkesforsyningsnemnder. Ved kgl.res. 13. okt. 1950 kom det nye forskrift for kontrollnemndene, de skulle bl.a. ha en alminnelig avdeling og en avdeling for fast eiendom. Ved prisloven av 1953 ble kontrollnemndene avl\u00f8st av prisnemnder.<\/p>\n

William sendte i 1957 inn en klage til prisnemda ang\u00e5ende utleie av forretningsbygg i Nansetveien 66. I 1964 ble han selv valgt som varamann i prisnemda. Se mer om dette her<\/strong><\/a>.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"VW\u00a0\u00a0\"File0058\"<\/a><\/p>\n

1956-modell VW Pickup – registreringsnummer Z-2555<\/p>\n

\u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nBildet til venstre viser Nansetveien 66 etter at s\u00f8ndre del var p\u00e5bygd (foto av Janke M\u00fcrer); til h\u00f8yre nabobarn i klinkekulekonkurranse (Petter Wiik, Torill Klevstuhl og Liv Kjeldsen med lillebror) f\u00f8r \u00f8vre del ble p\u00e5bygd (foto fra Petter Wiik).<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/a>\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

Bilde fra butikkens utstilling p\u00e5 1950-tallet. Til h\u00f8yre et reklameframst\u00f8t for Sisu maling.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.\"butikk2\"\u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

Bilder fra butikken; \u00a0til venstre ser vi jernvaredelen med J\u00f8rn Berle Christiansen som kunde. I tillegg til maling (som en ser i hyllene her), kunne en f\u00e5 kj\u00f8pt all slags verkt\u00f8y, og det var en hel vegg med skuffer med ulike pigmentfarger til \u00e5 blande i linolje og lage egne farger p\u00e5 utend\u00f8rs- og innend\u00f8rs maling. Til h\u00f8yre bilde fra den nyeste delen i butikken og s\u00f8nnen i huset; her var bl. a. diverse kj\u00f8kkenutstyr, pyntegjenstander, ovner, voksduker i metervis og bakerst i denne avdelingen store ruller med gulvbelegg som ogs\u00e5 ble solgt i metervis. mellom disse to avdelingene, var det leket\u00f8ysavdeling og parfyme-avdeling.\u00a0<\/em>
\n.<\/span>
\n
\n.<\/span>
\n
\nOm Nansetveien 66 (av Jan Einar Bredal):<\/em><\/b>
\n<\/strong><\/b>
\nInne i en stor hage eid av Hedrum Kommune fikk Johan Auby <\/strong><\/b>bygge en liten «kiosk», trolig ikke mer enn ca 5-6×5-6 meter i 1936, hvor han startet en fiskehandlerforretning Hedrum Fiskeforretning.<\/strong><\/i><\/b> Her holdt han\u00a0ogs\u00e5 holdt til under krigen (if\u00f8lge Leif Tvedalen, som bodde ett par hundre meter unna. Han husker den vonde, gamle fiskelukten fra guttedagene). Auby hadde under krigen en varebil som ble drevet av kabid-generator plassert p\u00e5 tilhenger bak bilen. Auby solgte ogs\u00e5 fisk til landdistriktene omkring, antagelig fra sin varebil. Da tomten ble kj\u00f8pt av William Fjeldskaar, ble fiskekiosken revet og Johan Auby skal ha sluttet med fisk og g\u00e5tt over i brorens snekkervirksomhet.<\/p>\n

.<\/span>Byggmester William Fjeldskaar <\/strong><\/i><\/b>bygde sin store bygningsvareforretning, Nanset Byggeartikler<\/strong><\/i><\/b>, som sto ferdig i 1953. Einar Fjeldsk\u00e5r, <\/strong><\/i><\/b>som en kort tid hadde holdt til i Welhavensvei 24, \u00a0 leide den s\u00f8ndre delen av bygningen til sin manufaktur og garn forretning av broren. Trolig flyttet han i desember 1953\/januar 1954 (og holdt muligens til i nordre del i begynnelsen). Her holdt han til fram til 1969, men fra 1962\/63, som filial av nybygget forretning i Nansetgaten 25. S\u00f8ndre del av lokalet var blomsterforretning i ca 2 \u00e5r (1957-59), utsalg av bl.a. fr\u00f8poser (blomster).<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"nansetvn66\"<\/p>\n

Skj\u00f8te p\u00e5 tomten «Solvang II»; Nansetgata 66 anno 2008<\/p>\n

\"h_ndverksbrevb\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

William var nok preget av tida i Amerika, der han var fra han var 16 til 22. Han var ikke redd for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt og v\u00e5ge noe. Han startet eget bygge-firma som ble ganske stort. P\u00e5 det meste hadde han 20-30 mann i arbeid. Dessuten startet han butikk med byggevarer og diverse annet vareutvalg. Det betyr at han hadde det travelt. Men han la stor vekt p\u00e5 fritid. N\u00e5r det var fri, s\u00e5 var det fri. I helgene var det ut p\u00e5 tur; slekt og venner var med, enten til vanns eller p\u00e5 veien. Han fant stadig p\u00e5 noe.<\/p>\n

Etter hvert bygde han seg hytte i Svinevika. \u00a0Der var det stadig selskapeligheter. Han var et muntrasjonsr\u00e5d i slike sammenhenger, med sin evne til \u00e5 skape liv og r\u00f8re. Han likte ogs\u00e5 debatter, og ga seg ikke – noe som hans svoger Paulus fikk merke mang en gang.<\/p>\n

Men han likte ikke s\u00e5 mye oppstyr om sin egen person, egentlig. Det var liksom ikke hans greie \u00e5 st\u00e5 fram og holde taler i selskap; det likte han ikke. Han liknet ikke sin far som var predikant, i s\u00e5 m\u00e5te. Det var en gang at en stor tilhenger braste inn i butikken. William ordnet opp i saken, men da journalister fra \u00d8stlandsposten ankom, forsvant han og overlot det til sin bror Einar \u00e5 h\u00e5ndtere det.<\/p>\n

\"bygnfolk\"<\/a> \u00a0 \"\"<\/a>
\nBygningsfolkene\u00a0har lunsj (til venstre), og\u00a0til h\u00f8yre en liten markering i\u00a0arbeidet med YKK-bygget (kranselag?).<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a> \u00a0 \"File0002b_5\"
\nArbeidsfolk p\u00e5 tur i Vigelandsparken; Kladd\/overslag over arbeid. Eksempel p\u00e5 et anbud kan ses her<\/strong><\/a>.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"\u00a0\u00a0
\nWilliam sin regnemaskin; \u201cWorld Famous\u201d 10 KEY CALCULATOR, AMERICAN AND SWEDISH PATENTS». Maskinen er 16.8 cm x 28 cm x 25 cm og veier 9.8 kg. Den kunne b\u00e5de addere, subtrahere, multiplisere og dividere. \u00a0«One may enter numbers up to nine digits long, record up to eight digits in the revolution register, and computer results of up to 13 digits». Den var sannsynligvis importert fra USA, produsert i 1948 og kostet\u00a0$397. <\/em>William hadde sitt byggmester-kontor i et rom i butikken, og regnemaskinen ble flittig brukt i tider med anbudsrunder. P\u00e5 de mest avanserte multiuplikasjonsoppgavene brukte maskinen opptil flere sekunder.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"frankendalen\"\u00a0 \u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nHan hadde bl.a. ansvar for bygging av LABO-husene i Frankendalsveien (1951) og Nanset Skole<\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0
\nTilbygg p\u00e5 Nanset skole; det gamle fra 1901, tilbygget fra 1954 [2]<\/em><\/p>\n

\"File0006b_7\"\u00a0 \"sandmoe\"
\nL\u00f8nningskonvolutt med feriemerker, og Sandmoe med lastebilen<\/p>\n

\"bygg\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

William (til venstre) i prat med sine arbeidsfolk; ovenfor Williams tilhenger innregistrert i 1972 (bilde fra 2017)<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Her er en artikkel om restaurering av tyskerbrakkene i Stavern<\/a><\/b><\/p>\n

\"ing_Will\"
\nIngjerd og William p\u00e5 tur<\/p>\n

\"IMG_0054b\"<\/a><\/p>\n

William likte godt \u00e5 reise; de var bl.a. i Jordan, Israel, USA, Thailand. Her et bilde fra en tur i Israel.<\/p>\n

\"File0003bb_1\" \u00a0 \"File0002b_18\"
\nWilliam sitt Ny-Testamente m\/understrekninger (Rom 3) og notater<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0<\/a>\"\"<\/a>\u00a0\u00a0<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

P\u00e5 tur med William sin b\u00e5t. Johan, Willy, Ingjerd og Inger Reidun (i vogn). Til h\u00f8yre med Arne, Ingjerd og Inger Reidun. Trykk p\u00e5 bildene for \u00e5 se store st\u00f8rrelser. \u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\nWilliam likte bedre \u00e5 lage mat enn \u00e5 st\u00e5 i butikken. Her er han igang med \u00e5 bake br\u00f8d; det er ikke kjent hvordan han brukte meterstokken (i baklomma) i br\u00f8dbakinga.
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span>
\n\"\"<\/p>\n

.<\/p>\n


\n\"usa3\"<\/a>
\nWilliam was born in Port Richmond, USA September 16 1911. He grew up in Mandal and went back to USA with his father at the age of\u00a015. After 5 years in USA he returned to Norway because of sincere injuries after a work accident (on Brooklyn Bridge?). He moved with his parents and brothers to Larvik in 1934. He made his living as a carpenter, and became later a master builder. He started a fruit\/chocolate shop with his brother Einar in 1938, many years later he started his own hardware store\/gift shop (1952).\u00a0 He met Ingjerd (born Andersen) and they married in 1948.<\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/strong>
\n[1]\u00a0Hedrum bygdebok, bind 2, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1978)
\n[2]\u00a0Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1982)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Georg William Fjeldskaar 16.09.1911 – 28.09.1996 William ble f\u00f8dt i Port Richmond, USA 16\/9-1911 og ble d\u00f8pt samme sted 28\/1-1912. Han vokste opp i Mandal, gikk ut av Mandals Folkeskole v\u00e5ren 1925, og reiste til USA 3\/6-1927 sammen med sin far. Han ble der i 5 \u00e5r; og reiste tilbake til Norge etter en ulykke […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":166,"menu_order":15,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-199","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-3d","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/199"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=199"}],"version-history":[{"count":299,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/199\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8303,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/199\/revisions\/8303"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=199"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}