{"id":2427,"date":"2016-10-21T17:56:34","date_gmt":"2016-10-21T17:56:34","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=2427"},"modified":"2023-01-29T17:46:10","modified_gmt":"2023-01-29T16:46:10","slug":"homse","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/torbjorgs-slekt-2\/homse\/","title":{"rendered":"Homse"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Homse<\/span><\/h1>\n

Ved Homsevannet<\/span> i H\u00e5 kommune finner vi en av mange nedlagte fjellg\u00e5rder i distriktet. Den er blitt kalt den mest gudsforlatte plassen i H\u00e5 kommune. Fjellg\u00e5rden blir i dag benyttet som \u00abavkobling og feriested\u00bb og ligger idyllisk til ovenfor vannet.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Homse. Foto av Sverre Ramdahl Ranum.<\/em><\/span><\/p>\n

Omr\u00e5det der husmannsplassen Homse ligger, var opprinnelig en del av utmarken til g\u00e5rden Matningsdal. Husmannsplassen het opprinnelig Hvammss\u00e6r, noe som betyr ‘sj\u00f8en i den vesle dalen’. S\u00e6r betyr sj\u00f8, og hvammr betyr liten dal. Ettersom \u00e5rhundrene gikk, ble navnet Hvammss\u00e6r slipt ned av spr\u00e5ket til j\u00e6rbuene. Hvammss\u00e6r har blitt til Homse.<\/span><\/p>\n

Homsefolka hadde dei om lag 20 sauene g\u00e5ande i Ognahei\u00e5 om sommaren, men dei fleste andre gardane tok sauene til heis, gjerne Bjerkreimsheiane eller helst Sirdalen. Ungane i Homse m\u00e5tte gj\u00e6ta i markene om sommaren, i eldre tid for \u00e5 halde dyra klar av rovdyr, seinare delvis for \u00e5 passe p\u00e5 at sauene f\u00f3r mykje ut i markene og for \u00e5 passe p\u00e5 at ikkje kyrne kom inn p\u00e5 utsl\u00e5ttsteigane. Sauegj\u00e6tarane fr\u00e5 andre garder stogga ofte i Homse for ein liten pause og ein kopp kaffi.<\/em><\/span><\/p>\n

Det var tidligare 2 eller 3 bruk p\u00e5 Homse, ei tid var visst 4 bruk registrerte. Det er enn\u00e5 murar etter eit innehus p\u00e5 Indre Volden p\u00e5 austre del av den oppdyrka marka. Det var ein buplass som heitte Homse\u00e6gra som l\u00e5g p\u00e5 vestsida av utl\u00f8pet fra Homsevatnet. <\/em>[2]<\/span><\/p>\n

Sj\u00f8lv om Homse var veglaust, ferdast det ofte folk forbi. Stiane vart gjerne kalla dabbevegar. Dei var oftast godt opptr\u00f8dde og tydelege. Det var lett \u00e5 g\u00e5 i m\u00f8rkn\u00e5 med flaggermuslykt n\u00e5r dabbevegen var godt oppg\u00e5tt, han var tydeleg \u00e5 sj\u00e5 i lyktelyset. <\/em>[2]<\/span><\/p>\n

\"homse6b\"<\/a><\/p>\n

Homse-g\u00e5rden anno 2013. Det er rester etter gammelt fj\u00f8s til h\u00f8yre for huset. \u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Den gamle Homse-g\u00e5rden brant dessverre ned til grunnen i april 2022 (foto fra J\u00e6rbladet)<\/p>\n

.<\/span><\/h2>\n

Om Homse-slekten<\/span><\/h2>\n

Anders Nielsen Steinsland og kona Anne Malene Gabrielsdatter Mattingsdal flyttet i 1838 til Homse, som var en del av hennes farsbruk, Mattingsdal i Ogna. Dette var starten p\u00e5 Homse-g\u00e5rden. De begynte \u00e5 dyrke jord i Homse og etter hvert vokste det fram et lite sm\u00e5bruk her. Det bodde til tider mellom 5 og 10 mennesker p\u00e5 Homse. Husv\u00e6ret dei reiste seg var det gamle huset som i si tid hadde st\u00e5tt p\u00e5 bnr 5 p\u00e5 Matningsdal og som Ola Gabrielson, bror til Anna Malene, reiv d\u00e5 han bygde nytt hus om lag 1840. [1]<\/span><\/p>\n

Anders Nielsen Steinsland var s\u00f8nn av Niels Andersson Steinsland (f. 1754) og Guro Johansdtr Vassb\u00f8 (f. 1754). Niels Andersson var s\u00f8nn av Anders Nilsson Kl\u00f8getvedt (f. 1712) og Kari Svendsdtr Ognedal (f. 1721). Faren til Anders Nilsson Kl\u00f8getvedt var Nils Einarson; futen gikk til sak mot han fordi han p\u00e5 juledagen 1723 «h\u00e5rdrog» naboen \u00d8rjens Siverson, «trekte kniv mot han og kom med trugsm\u00e5l og skjellsord». «Nils klaga over at handlinga hadde skjedd d\u00e5 han var drukken, og at han ikkje hadde pengar til b\u00f8tene. Han viste til at han hadde ansvaret for kone, mange sm\u00e5 barn og for dei gamle foreldra sine.» [6]<\/span><\/p>\n

Anders Nielsen Steinsland i Bjerkreim (1782-1844) giftet seg 1806 i Ogna med Anne Malene Gabrielsdatter Mattingsdal (1788-1844). De fikk 9 barn mellom 1808 og 1828, alle ble f\u00f8dt p\u00e5 Steinsland. Anders hadde smie \u00a0p\u00e5 g\u00e5rden. I 1804 kj\u00f8pte han bruksparten som faren hadde byksla p\u00e5 levetida si. Anders var ugift da, men faren gav s\u00f8nnen lov til \u00e5 kj\u00f8pe bruket. Dermed ble Anders den f\u00f8rste selveieren p\u00e5 bnr 2 Steinsland, Bjerkreim. Skj\u00f8tet ble skrevet 5\/5 1804. Ved skj\u00f8te av 5\/3 1824 kj\u00f8pte han dessuten tredjeparten av bnr 1. Dermed fikk g\u00e5rdsbruket en skyld p\u00e5 16 sp. korn.<\/span><\/p>\n

I 1832 delte Anders det store Steinslandbruket sitt mellom eldste s\u00f8nnen Niels og mannen til eldste datteren Guri, som begge giftet seg dette \u00e5ret. Det sies at kona Anne Malene lengtet hjem, og de flyttet derfor til Mattingsdal. Anne Malenes bror, Ola Gabrielson Mattingsdal, var ein vidgjeten mann, blant annet var han ordf\u00f8rar i Ogna herad i to periodar, og medlem av formannskapet i ei \u00e5rrekke og omgangsskulel\u00e6rar i Ogna sokn i perioden 1814-20, fram til han overtok farsgarden. [1]<\/span>
\n\"homse2b\"<\/a>
\nS\u00f8nnen Gabriel Andersson Homse f. Steinsland i Bjerkreim (1814-1900) ble i 1839 gift med Elen Maria Pedersdatter Homse f. H\u00f8lland (1814-1893). Datteren Berthe ble gift i 1837, og barna Andris (f. 1817), Ane, Anna og Svend d\u00f8de som spedbarn. S\u00e5 det var nok bare s\u00f8nnene Gabriel og Andris (f. 1822) som ble med da de flyttet til Homse. Andris d\u00f8de som ugift fattiglem p\u00e5 Nordre Hetland i Ogna i 1890. Det var s\u00f8nnen Gabriel, som overtok og drev Homse etter foreldrene. Besteforeldrene, Anders og Anne Malene d\u00f8de begge som folgefolk v\u00e5ren 1844, med en knapp m\u00e5neds mellomrom.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

Ved folketellingen i 1865 bestod buskapen p\u00e5 husmannsplassen Homse av 1 hest, 5 kyr, 18 sauer og 24 geiter. Homse var antakelig den f\u00f8rste g\u00e5rden som anskaffet gris. Homse-g\u00e5rden ble et selvstendig bruk i 1868.<\/span>
\n.<\/span>
\nHomsegarden l\u00e5g langt fr\u00e5 andre gardar, m\u00e5tte verta sj\u00f8lvhjelpte med kvern, tr\u00f8skjekadl, allslags gardsreidskap m.v. Til dette m\u00e5tte dei ha gode tekniske evner. Det er mest utruleg at dei ogs\u00e5 m\u00e5tte ha handlag til det fine kaldsmedarbeidet med lj\u00e5kvessing. [4]<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Husnavar brukt til \u00e5 setje pluggar mellom t\u00f8mmerstokkane under bygging og ein vinkel av eik med Per i Homse sine f\u00f8rebokstavar. [2]\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Husmann \/ g\u00e5rdmann Gabriel Andersen og Elen Maria Pedersdatter Homse under Mattingsdal hadde f\u00f8lgende barn: Anna Magretha (1839-1856), Peder (1844-1921), Karen Rebekka (1847-1881), Andreas (1849-1896), Hans (1852-levde i 1865), Elen Margrethe (1855-1944) og Anne Margretha (1859-1862).<\/span><\/p>\n

\"photo27\"<\/a><\/em><\/p>\n

Hedleren «Per si sida» \u00a0i Homsehagen. Her oppbevarte de h\u00f8y (foto av Sverre Ramdahl Ranum).<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Sl\u00e5ttonn i Homse
\n<\/em>Det var ofte sl\u00e5ttedugnad i Homse. Det kunne koma ein heil flokk og sl\u00e5 for han Per og seinare for han Gabriel. Dei sette pris p\u00e5 folka i Homse og ville gjerne hjelpa dei. I tillegg var det slik at folk nede i flatbygda fekk skjera torv forskjellige plassar i heia og betalte for dette med arbeid i sl\u00e5ttonna. Det ble sagt at n\u00e5r dugnadsfolka gjekk heim, sette Gabriel ifr\u00e5 seg lj\u00e5en, d\u00e5 slo ikkje han heller lenger. Den siste tida Gabriel dreiv garden hadde han mista motet. [2]<\/span>
\nH\u00f8yet kunne leggjast i hedlerar. Dei Homse hadde ein hedler som tok 24 h\u00f8yb\u00f8rer ved Skjeralitj\u00f8dn. Hedleren «Per si sida» i Homsehagen p\u00e5 vestsida av Homsevatnet var enda st\u00f8rre (se bilde ovenfor).<\/span><\/p>\n

Kl\u00f8vjing fr\u00e5 Homse<\/em><\/span>
\nN\u00e5r dei Homse skulle handla p\u00e5 Brusand, gjekk dei gjerne med kl\u00f8vhest til Heresvela der dei l\u00e5nte kjerra som dei brukte ned til handelslaget. Dei l\u00e5nte ogs\u00e5 sele til hesten p\u00e5 Heresvela. Ungane der hjelpte til med \u00e5 ta kl\u00f8va av \u00f8ykjen. S\u00e6rleg var det viktig med st\u00f8tte n\u00e5r det var egg i kl\u00f8va. [2]<\/span><\/p>\n

Skolegang [2b]<\/em><\/span>
\nPeder er innskrevet i karakterprotokollen for Ogna fra 1855 og fremover. Det f\u00f8rste \u00e5ret Peder er registrert, er det tilsynelatende satt inn kopitegn i alle vurderingskategoriene, utenom den siste: fors\u00f8mmelse. Her er det loggf\u00f8rt 48 av 48.<\/span><\/p>\n

En anmerkning for p\u00e5f\u00f8lgende skole\u00e5r lyder: «Den tid skolen holdtes i denne rode var her sne og kulde, s\u00e5 det var ikke alltid r\u00e5delig for b\u00f8rnene at komme frem, ellers gj\u00f8r lange veie og mange elve og bekke det ofte vanskelig for b\u00f8rnene at komme i skolen.»<\/em><\/span><\/p>\n

L\u00e6reren har notert inn en forklaring p\u00e5 hvorfor oppm\u00f8tet var lavt. Denne bemerkningen kan fortelle litt om Peders situasjon. Det var en forventning om at elevene skulle m\u00f8te p\u00e5 skolen. P\u00e5 tross av dette fors\u00f8mte Peder fullstendig f\u00f8rste og andre \u00e5ret, men m\u00f8tte seks dager tredje \u00e5ret. En strabasi\u00f8s skolevei kan delvis forklare frav\u00e6ret. P\u00e5 denne tiden var barna viktige bidragsytere i g\u00e5rdsdriften. I tillegg var skolen organisert med omgang mellom ulike g\u00e5rder, s\u00e5 muligens kan styrken p\u00e5 de sosiale relasjonene ha spilt en rolle. Lav sosial status kan nok ofte v\u00e6re hemmende. De fleste andre som er registrert, m\u00f8tte hyppigere.<\/span><\/p>\n

De fire p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene er antallet skoledager \u00f8kt til 56, og Peder m\u00f8ter opp mellom 13 og 20 dager. Konfirmasjonsalderen n\u00e6rmer seg og behovet for \u00e5 kunne best\u00e5 lesepr\u00f8ven for presten stiger. Han konfirmeres i 1860. Frem til 1912 var konfirmasjonen tvungen for \u00e5 sikre en offentlig kontroll p\u00e5 b\u00e5de kunnskapen og som bekreftelse p\u00e5 d\u00e5pen. Konsekvensen av \u00e5 ikke best\u00e5 medf\u00f8rte fysisk straff, forbud mot \u00e5 inng\u00e5 gifterm\u00e5l og \u00e5 st\u00e5 fadder. [2b]<\/span><\/p>\n

\"homse_jordkjeller\"<\/a>
\nJordkjeller p\u00e5 Homse-g\u00e5rden. Slike frostfrie jordkjellere var vanlige p\u00e5 g\u00e5rdene i gamle dager. P\u00e5 Homse var de alltid selvforsynte med poteter.\u00a0Foto av Sverre Ramdahl Ranum.<\/em><\/span><\/p>\n

I tillegg til g\u00e5rdsarbeidet drev Gabriel noen \u00e5r gruvedrift ved Homsevannet. Rundt 1840 fant han nemlig nikkel i utmarka. Prisane p\u00e5 nikkel var gode og halve verdensproduksjon av nikkel var norsk. Konsul Wilhelm Hansen i K\u00f8hlerhuset (Hillev\u00e5g) overtok halve gruva i Homse. Men funn av store nikkelforekomster i Ny Kaledonien f\u00f8rde til voldsomt prisfall slik at gruva etter 1876 gikk med tap (se mer nedenfor). P\u00e5 det meste hadde han 15 mann i arbeid der! [2]<\/span><\/p>\n

Gabriel og Elen Maria d\u00f8de begge som folgefolk i Homse. Gabriel druknet i Ognaelven i \u00e5r 1900.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/h2>\n

Peder Gabrielsen Homse<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"\"\"
\nPeder Gabrielsen Homse sine aner (slektsgransking foretatt av Linda A. Harestad (Halden), som er tipp-oldebarn av Peder G. Homse og hans andre kone Elen Kristine Eriksdtr). Peder G. Homse giftet seg for tredje gang med Anna Olsdtr (se folketellingen av 1900 ovenfor), og fikk med henne bl.a. datteren Martine. <\/i><\/span>Linda A. Harestad har klart \u00e5 f\u00f8lge Peder Gabrielsen Homses aner enda lenger tilbake enn til Torbj\u00f8rgs 3 ganger tippoldeforeldre. P\u00e5 h\u00f8yre side av tabellen ser vi en del tall – fra 2 til 17. Disse 3 ganger tippoldeforeldres aner kan f\u00f8lges videre i dette vedlegget:<\/span> Peder Gabrielsen Homses aner<\/a><\/strong><\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/em><\/p>\n

.<\/em><\/span><\/p>\n

Peder Gabrielsen Homse, far til Martine (Torbj\u00f8rgs mormor).\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Peder Gabrielsen Homse 1844-1921 (‘Per i Homse’) overtok g\u00e5rden etter faren (Gabriel Andersen; se ovenfor). Han var bonde og fangstmann og levde i Homse til han d\u00f8de. En tid var han gruvearbeider i Homse. <\/span><\/p>\n

. <\/span><\/p>\n

Peder var gift tre ganger og fikk ni barn som vokste opp. Han hadde ogs\u00e5 et barn f\u00f8dt utenom ekteskap; en gutt som heter Andreas, og han er fire \u00e5r gammel i 1875. Han bor da hos ekteparet Jakob og Helga Hetland noen kilometer unna Homse. De er i 70-\u00e5rsalderen og Jacob er registrert som husmann. Moren og Andreas er ikke nevnt i Edlands \u00e6ttesoge; moren heter Anna Malena Jakobsdatter Hetland [2b]<\/a>.<\/span> Se mer om Andreas Martin Pedersen her<\/a><\/em>. Det ser ut til at Peder hadde ytterligere to barn utenfor ekteskap<\/span>; se mer her.\u00a0<\/a><\/p>\n

.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

.<\/span>Peder fikk mange barn i de to siste ekteskap, men flere barn d\u00f8de sm\u00e5. Han ble gift f\u00f8rste gang i 1872 i Naerb\u00f8 med Anna Johanne Olsdatter H\u00f8yland (1842-1874). Hun d\u00f8de som inderstkone i Homse v\/ Mattingsdal.<\/span><\/p>\n

Peder ble gift andre gang i 1876 i H\u00f8yland med Elen Kristine Eriksdatter fra Tjesheim (1846-1887). De fikk barna Elen Johanna (1876-1956), Hansine Christine (1879-), Gabriel (1883-1962) og Erik (1886-1967).<\/span>
\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 Han ble gift tredje gang i Ogna\/Egersund i 1889 med Anne Marie Olsdatter (1862-1927) fra Langholen under Haugland i Time. Hun d\u00f8de som folgeenke \u00abAnna Maria Gabrielsen\u00bb i Homse og er gravlagt i Ogna. Se mer nedenfor. (bilde og tekst – ref [3])<\/em><\/span>
\n.<\/span>
\nI tillegg til gardsdrifta var Peder ogs\u00e5 p\u00e5 sildefiske og er videre registrert som jernbanearbeider i 1875. J\u00e6rbanen ble bygd i tidsrommet fra 1874 – 1878, og tras\u00e9en strekker seg fra Egersund til Stavanger med seks kilometers avstand fra Homse p\u00e5 det n\u00e6rmeste. Ved \u00e5 unders\u00f8ke nabolaget p\u00e5 digitalarkivet fra nr. 28 til 45, i folketellingen fra 1875, er det \u00e9n annen som er registrert som jernbanearbeider. De andre i omr\u00e5det er registrert i bonden\u00e6ringen. [2b]<\/span><\/p>\n

Som gardsbruk har Homse alltid vore lite samanlikna med grannegardane. Men eit rikt fiske, s\u00e6rlig av \u00e5l, og jakt p\u00e5 orrh\u00f8ne, hare og p\u00e5 rev og andre rovdyr i tillegg til gardsdrifta gjorde at Per i Homse kunne sei at «Homse \u00e6 sleg ei goe f\u00f8akr\u00e5». \u00a0Det fylgde eit inntrykk av noko fritt og sj\u00f8lvstendig med dei Homse. S\u00e6rleg Per i Homse var rekna som ein frikar. [2]<\/span><\/p>\n

Jegeren Per i Homse<\/em><\/span><\/strong><\/p>\n

Peder hadde flere ulike jobber. Historiene om ham som jeger er mange. En gang henger han opp skjorta si for \u00e5 lure en rev til \u00e5 g\u00e5 i rett lei. Listen ender med at skjorta blir skutt. Skjorteskytingen medf\u00f8rer vansker som forteller noe om den krevende \u00f8konomiske situasjonen for Homse-folket. Han jakter ogs\u00e5 hare og storfugl. Det er mulig \u00e5 tjene litt p\u00e5 \u00e5 selge vilt nede i bygda.<\/span><\/p>\n

Per i Homse var en ivrig jeger. «Per i Homse kunne liggja i senga og skaffa seg ei orrh\u00f8na ved \u00e5 skyta ut gjennom det opne vindauga. Han brukte kona som anlegg, akkurat som ein gong han skaut rotte inne i stova. Han hadde vakna av at ei rotta sat og \u00e5t p\u00e5 flatbr\u00f8dru\u00e5 ved omnen. Han lurte b\u00f8rsa ned fr\u00e5 spikeren der ho hang rett over senga, la anlegg over bakenden til kona og skaut s\u00e5 det fauk av flatbr\u00f8d og rotteblod.» [2]<\/span><\/p>\n

Lensmannen betalte 50 \u00f8re i skotpremie for kr\u00e5ke. Folk vitsa om at eit skot kosta 50 \u00f8re, og viss du skaut ei kr\u00e5ke med skotpremie p\u00e5 50 \u00f8re, s\u00e5 fikk du smellen gratis. [2]<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Family Search (bilder fra ww2.fjeldskaar.com)<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/h2>\n

Ane Marie Olsdtr Homse<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"PederOgAnneMarieOlsdtrb\"
\nGifterm\u00e5l mellom Anne Marie Olsdtr og Peder Gabrielsen i 1889. Anne Marie var datter av husmann Ole Andreas Olsen i Haugland, Time<\/em><\/span><\/p>\n

\"AneMarieOlsdtr1862b\"
\nKirkebok for\u00a01862; Ane Maries f\u00f8dsel. Vi ser at mor til Ane Marie er Marte Kirstine Olsdatter, und: nedre Haugland.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"folketell\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\".<\/span><\/a><\/p>\n

.<\/em><\/span><\/p>\n

Ane Marie Olsdtr (foto fra Kjell Mattingsdal)<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Etter at Per d\u00f8de i 1921, drev Ane Marie g\u00e5rden sammen med stes\u00f8nnen Gabriel. Det sies at Ane Marie var viden kjent for arbeidet hun la ned p\u00e5 g\u00e5rden, men slet seg helt ut og d\u00f8de i 1927. «Ho hadde ein gong fylgt dotter si (m\u00e5 ha v\u00e6rt Martine<\/em>) som var p\u00e5 bes\u00f8k fr\u00e5 Finnestad ned til Heredsvela. D\u00e5 ho gjekk heim trong ho ein time opp til Mosamyr\u00e5, nokre hundre meter fr\u00e5 Heredsvela, og ho d\u00f8ydde ikkje s\u00e5 lang tid etterp\u00e5».\u00a0[2]<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Ane Maries aner<\/span><\/h2>\n

\"\"<\/a>.<\/span><\/p>\n

Slektsledd fra Peder Clausen Friis<\/a><\/strong> til Ole Nilsen (og som kan f\u00f8lges videre til Martine Pedersdtr Homse via Martha Kirstine Olsdtr; gul farge). Trykk for \u00e5 se bildene i bedre oppl\u00f8sning.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ane Marie var fra Haugland, Time kommune. Hun var datter av Ole Andreas Njaa og Marta Kristine Orstad som giftet seg i 1853. De var et par \u00e5r p\u00e5 Nj\u00e5 f\u00f8r de fra 1855 var forpaktere p\u00e5 et bruk p\u00e5 Line. De fikk fem barn, hvorav det vokste opp tre. Sommeren 1860 flyttet de til husmannsplassen p\u00e5 Langholen – siden kalt Hestholen – i nabolaget til Steinsland og Store Salte. \u00a0Langholen var husmannsplass p\u00e5 Gnr 7, Bnr 14 i Nedre Haugland. Det var ikke mulig \u00e5 livn\u00e6re seg p\u00e5 det husmannsplassen kunne by p\u00e5; b\u00e5de Ole Andreas og Marta m\u00e5tte ha annet arbeid. De hadde en hest og en eneste sau – s\u00e5 b\u00e5de melk, kj\u00f8tt og ull m\u00e5tte kj\u00f8pes. Det sies at Ole Andreas rota i gravhaugane for \u00e5 se om det var noe av verdi \u00e5 finne. Dessuten gikk han rundt om p\u00e5 dagarbeid. I folketellingen st\u00e5r det at «Familien nyder underst\u00f8ttelse av fattigvesenet».<\/span><\/p>\n

Om husmenn<\/strong><\/span><\/p>\n

«Husmennene \u00e5tte ikkje den litle jorda dei hadde hj\u00e5 bonden eller embetsmannen. Og fleire hadde ikkje anna \u00e5 leva av enn det arbeidet dei kunne f\u00e5 av bonden for mest inga l\u00f8n, eller det dei kunne tena med jakt og fiske. Litt betre stilt var dei husmenner som hadde s\u00e5pass jord at dei kunn>»e f\u00f8 nokre sauer eller geiter, og hadde dertil ein potet\u00e5ker, og aller best ein korn\u00e5ker. Likevel m\u00e5tte dei ogs\u00e5 lita p\u00e5 arbeid utenom husmannsplassen. Att\u00e5t ei lita avgift \u00e5 betala hadde plassmannen pliktarbeid. Mange hadde tre-fire vekers\u00a0 pliktarbeid, pliktarbeid som han m\u00e5tte helst ta i onnene. Da m\u00e5tte han fors\u00f8ma si eige innhausting.\u00a0<\/span><\/p>\n

Some plassmenn var so hepne at dei hadde eit handverk ved sida av; sagmeister eller smed, garvar, skomakar o.l. Rosem\u00e5laren for og ikring. Det same gjorde snikkaren og treskjeraren. S\u00e5 var det og med kvinnene i finare saum og veving. Dei som hadde kunstnarh\u00e5tten finn med s\u00e5vel i husmannsstova som i bondestova. S\u00e5 snart borna var bortimot konfirmasjonsalder, m\u00e5tte dei ut i teneste.. Og d\u00e5 m\u00e5tte s\u00f8nene, utenom odelsgutten, ut \u00e5 s\u00f8kja seg arbeid annan stad. Fleire sette seg d\u00e5 til p\u00e5 husmannsplassar. eller bygde seg hus med sj\u00f8kanten, og vart kalla strandsitjarar.» (Fra Erfjord Bygdebok, av M. V\u00e5ge, 1959).\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder livet p\u00e5 Langholen, ble det nok ikke enklere da Ole Andreas d\u00f8de i 1882. Ane Marie Olsdtr reiste til Homse i 1888 – 6 \u00e5r etter at faren d\u00f8de. Ane Marie hadde tre eldre s\u00f8sken. S\u00f8steren Rakel ble bare 16 \u00e5r. Broren Olai, som overtok husmannsbruket etter faren, fikk ingen barn med kona Kristine Gabrielsdtr fra N\u00e6rb\u00f8. Olai skal v\u00e6re den som fikk kj\u00f8pt bruket; han var blant annet hestehandler og ble kalt «tamburen». Han d\u00f8de i 1907. Marta Kirstine Olsdtr Orstad d\u00f8de 1889 som fattiglem, samme \u00e5r som Anne Marie giftet seg med Peder Gabrielsen i Homse.<\/span><\/p>\n

\"oleAndreas1882\"<\/p>\n

\"hestholen1970\"\u00a0 \u00a0\"hauglandB\" \u00a0 \u00a0\"hhesthol1\"<\/p>\n

Bildet til venstre viser Langholen slik det s\u00e5 ut i\u00a01970 (opprinnelig hus foran); i midten g\u00e5rdeieren p\u00e5 Gnr 7 Bnr 10 p\u00e5 Ole Andreas Olsen sin tid (Jens Erikson Lende); p\u00e5 h\u00f8yre bilde kan vi se Langholen i venstre kant, litt ovenfor midten av bildet. Nedenfor Langholen ligger Gnr 7 Bnr 10, som Langholen opprinnelig var del av; selve g\u00e5rden nederst til venstre. \u00a0(Bildene er fra «Haugland i bilder» av Friestad og Haugland).\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"olaAndriasOlsene\"
\nFra kirkeboka; Ole Andreas sin f\u00f8dsel i 1822<\/em><\/span><\/p>\n

\"martaKirstineOlsdtr1889b\"
\nMartha Kirstine Olsdtr Orstad d\u00f8de i 1889 som fattiglem<\/em><\/span><\/p>\n

\"oleolsennjaa2b\"\u00a0\u00a0\"oleolsennjaa1-300x134\"
\nOm d\u00f8dsfallet til Ane Maries farfar, Ola Olsen Oma, 18\/9-1836. Ikke lett \u00e5 tolke kirkeboken, men if\u00f8lge bygdeboken st\u00e5r det her at han tok sitt eget liv, og at han ikke fikk jordp\u00e5kasting. <\/em><\/span><\/p>\n

Ola Olsen Oma (f. 28\/7-1782, d. 23\/3-1817) var husmann p\u00e5 Njaa (Kvernenes under bruk 20) og var gift med Ragnhild Josefsdtr, Line, f. ca. 1791. De fikk s\u00f8nnen Ole Andreas 25\/4-1822.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Peder og Ane Maries barn<\/span>
\n\"PederAnnaHomse\"<\/em><\/h2>\n

Peder Gabrielsen Homse og hans tredje kone Anna (Martines foreldre) fotografert i 1919 under en utflukt til Homse.<\/em> Bildet er tatt av Tullin B\u00f8e [2].<\/span><\/p>\n

De fikk barna [3]:<\/span>
\n– Martine Olava Pedersdatter Homse (1889-1969), gm Lars Einarsen, Finnestad<\/span>
\n– Ole Pedersen Homse (1891-1891)<\/span>
\n– Kristine Pauline Pedersdatter Homse (1892-1920) gm Gabriel Olson Vetteland.<\/span>
\n– Ola Andreas Pedersen Homse (1894-1894)<\/span>
\n– Anna Maria Pedersdatter Homse (1897-1898)<\/span>
\n– Regina Pedersdatter Homse (1897-1897)<\/span>
\n– Anna Marie Pedersdatter Homse (1899-1965) gm Ole Edvard Sundst\u00f8l, Gimre, Sola.<\/span>
\n– Regina Pedersdatter Homse (1901-1902)<\/span>
\n– Karen Regina Pedersdatter Homse (1902-1993) \u00a0gm Tollef Olsen Gravdal, Bjerkreim.<\/span>
\n– Oline Pedersdatter Homse 1905-1905<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n. <\/span><\/p>\n

N\u00e5r det n\u00e6rma seg ein f\u00f8dsel, vart Per usikker. Han s\u00e2lte hesten og rei til Mattingsdal etter hjelp. Men det gjekk ikkje alltid s\u00e5 godt, 3-4 barn d\u00f8ydde i samband med f\u00f8dsel. Likevel vart det ein stor ungeflokk i Homse. Ei dotter vart gift p\u00e5 Ualandsgarden. Ho sa det var fritt, men hardt \u00e5 veksa opp i Homse. Det var litt motsetningar mellom dei to barnekulla. [2]<\/span><\/p>\n

\"martinekonf\"\"martinekonf2\"<\/p>\n

Martines konfirmasjon i 1904<\/p>\n

\"annemarie1927a\"
\n\"annemarie1927b\"
\nAnne Maries d\u00f8d i 23\/7-1927<\/p>\n

V\u00e5gaspel p\u00e5 isen<\/em><\/span>
\nB\u00e5de Per og Gabriel i Homse og andre gardbrukarar var merkeleg sk\u00f8ydalause n\u00e5r dei k\u00f8yrde p\u00e5 isen. Gamle Hans Gravdal trefte Per i Homse og kona Anna, og spurde om isen p\u00e5 Homsevatnet var sterk nok til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. «Isen er s\u00e5 sterk at du kan bygge en kirke p\u00e5 han», sa Per p\u00e5 h\u00f8gtidsm\u00e5l. «K\u00e6 \u00e6 det du seie? sa Anna, det er n\u00e5 ikkje lenger si enn i g\u00e5r at eg drog deg opp av vatne». \u00a0B\u00e5de dei Homse og andre hadde det med \u00e5 sl\u00e5 over i norskdansk n\u00e5r dei snakka h\u00f8gtideleg. Dei hadde l\u00e6rt det av presten og annan \u00f8vrighet, dessuten l\u00e5g Eigersund der og verkte med den vesle bykulturen sin. [2]<\/span><\/p>\n

Kyrkjeveg<\/em><\/span>
\nI eldre tid f\u00f4r mest alle til kyrkja om sundagen. Dersom noen var sakna vart det spurt «K\u00e6 s\u00e5 felte?» Per i Homse, som hadde mykje slekt i Bjerkreim pla g\u00e5 til Bjerkreimskyrkj\u00e5. Han var ein idrettsmann og kjend for ei bratt «uvyrdsl\u00e5m» der han p\u00e5 kyrkjeveg suste ned Liabakkane mot Fjermedal p\u00e5 ski, med lang stav, ned mot «Lammasteinen.» [4]<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Martines s\u00f8stre<\/em><\/strong><\/span>, ref [3]<\/em><\/span><\/p>\n

\"AnnaMaria2\"\u00a0 \u00a0\u00a0\"KarenRegina2\"<\/p>\n

Anna Maria\/Ole Edvard og Karen Regina\/Tollef [3]<\/em><\/p>\n

Kristine Pauline <\/em>Pedersdatter Homse 1892-1920, g\/sk. m Gabriel Olson Vetteland 1871-1940.<\/span>
\nBarn (oppvokst hos fosterforeldre): \uf0fc Otelia 1909-1982, \u00a0gm Betuel Ragnvald Serigstad 1899-1960, Time \uf0fc Peder Vetteland 1911 \uf0fc Gudrun Agathe 1916 f. p\u00e5 Sandve. \u00a0Barnets far var kj\u00f8rer ug. Martin Kristoffersen Fuglestad 1880 med bosted Stavanger. \u00a0\uf0fc D\u00f8df\u00f8dt barn 1920, gravlagt sammen med sin mor som var \u00abfraskilt kone\u00bb i tjeneste p\u00e5 Ueland.<\/span>
\nAnna Marie<\/em> Pedersdatter Homse 1899-1965, fikk med enkemann\/folgemann Elias Ellingsen Vigrestad fra \u00d8vrab\u00f8 1863-1945 en s\u00f8nn: \uf0fc Arne Vigrestad 1924-2000, ugift.<\/span><\/p>\n

Anna Marie ble gift 1928 i H\u00e5land med Ole Edvard Sundst\u00f8l (1868-1953), Gimre, Sola. Hun tjente her v. sin mors d\u00f8d i 1927. Barn: \uf0fc Einar 1927, \u00a0\uf0fc Arthur Peder 1929-1999, \uf0fc Anna Bertine 1931-99, gm Ragnvald Kristinius S\u00f8rnes 1919-96, \uf0fc kvinne 1934, g. Byberg, \uf0fc kvinne 1937, g. Gravdal, \uf0fc kvinne 1939, g. Myhra.<\/span>
\nKaren Regina<\/em> (Regine) Pedersdatter Gravdal f. Homse 1902-1993, gift i Bjerkreim i 1919 med Tollef Olsen Gravdal 1871-1960. Barn: \uf0fc Ola T. Gravdal f. 1931-2001, gm. Sundst\u00f8l.<\/span><\/p>\n

.<\/p>\n

\"ElenMargrethe2\"<\/p>\n

Elen Margrethe Gabrielsdatter Homse (Peders s\u00f8ster) og Ola Olson Hetland f. Gravdal.\u00a0De var medlemmer av Det <\/em>Almindelige Samfund «Pera-sekten», som Olas bror Peder Olsen Gravdal Nodland var «stifteren» av, og de er <\/em>gravlagt p\u00e5 denne menighetens kirkeg\u00e5rd p\u00e5 Krossmoen, Helleland (se bildene nedenfor). Folket p\u00e5 Homse var imidlertid ikke med i Samfundet slik som de i Gravdal.\u00a0<\/em><\/span>.<\/p>\n

(informasjon fra Erling T. Endresen)<\/em><\/span><\/p>\n

\"?\"\u00a0\"?\"\u00a0\"krossmoen_kirke\"<\/p>\n\n\n\n
<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Om Homse i gamle dager<\/strong><\/span><\/h2>\n

\"\"\"homse2\"
\n\"homse6\"\u00a0 \u00a0\"homse7\"\"homse8\"
\n\"homse9\"\"homse10_1\"
\n
\nI dette intervjuet i Stavanger Aftenblad i 1965 forteller Erik Homse (Martines halvbror) om livet p\u00e5 Homse for over 100 \u00e5r siden.<\/span><\/i>
\n.<\/span>
\n\"Homsegrden_1930B\"<\/p>\n

Homse-g\u00e5rden i 1930 (foto fra Magne Larsen)<\/em>
\n\"\"<\/a>
\nHomse i 1956; utflukt i Hinna Misjonslag (foto fra Kirsten Rege).<\/em><\/p>\n

\"kart_homse\"<\/span><\/p>\n

Kart over omr\u00e5det; Homse nederst til h\u00f8yre. En mulig vei til Homse er fra R\u00e5nahei\u00e5 (Matningsdal), \u00f8verst til venstre. I de senere \u00e5r var det folk i R\u00e5nahei\u00e5 som hadde mest kontakt med folka i Homse. Vannene som m\u00e5 passeres p\u00e5 veien heter\u00a0Bj\u00f8nnshivatnet og Rosselandsvatnet. Turen fra R\u00e5nahei\u00e5 til Homse tar omtrent en time.\u00a0<\/em><\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/em><\/span><\/p>\n

Skolegang<\/em><\/span>
\nNoen ganger brukte ungene denne veien via R\u00e5nahei\u00e5 til skulehuset p\u00e5 Mattingsdal. «Dei brukte ein time p\u00e5 skulevegen og gjekk gjerne tidleg slik at dei fekk litt tid for seg sj\u00f8lve f\u00f8r skulen begynte. Dei gjekk berre tre gonger i veka, men det var stritt nok og dei m\u00e5tte stundom overnatta p\u00e5 Mattingsdal eller andre plassar. Men dei sytte med \u00e5 overnatta for mora kunne ottast det var galt fatt. Dei hadde stort strev med \u00e5 koma seg fram til det litle d\u00e5rleg utstyrte skulehuset, men det kunne vera ein uvanlig god l\u00e6rar dei kom til.»<\/em> [2]<\/span>
\n.<\/span>
\nI 1880 kom det en ung mann som omgangsl\u00e6rer i Matningsdal og Fuglestad skulekrins. Han heitte Brynjulv P. Mugaas<\/strong><\/em> (fra Evanger), og det ser ut til at han var l\u00e6rer der noen \u00e5r fram til han flyttet til Kvinherad og senere begynte p\u00e5 l\u00e6rerskolen p\u00e5 Stord. Flere av ungene i Homse kan ha hatt han til l\u00e6rer. Det sies at Mug\u00e5s hadde stor betydning for kristenlivet i bygda [1], og ble senere mange\u00e5rig l\u00e6rer i Egersund og \u00a0i perioden 1910-36 sekret\u00e6r og kasserer i Misjonssambandet. Mugaas var sentrale skikkelser i det meste som skjedde i Misjonssambandet i Egersund fra 1890 og langt inn p\u00e5 1900-tallet. Hjertesakene var ytre- og indremisjon og totalavhold (Ove Sandvik, blogg<\/a>).
\n<\/i><\/b><\/span>
\n.<\/span>
\nAntal skuleungar byrja mot slutten av 1800 talet \u00e5 verta s\u00e5 mange at omgangsskulen vanskelig lot seg gjennomf\u00f8ra. Likevel heldt ein p\u00e5 omgangsskulen i Matningsdal skulekrins heilt fram til 1896. F\u00f8rst dette \u00e5ret vart Matningsdal skilt ut som eigen skulekrins, og ein fekk eige skulehus. Fram til 1843 var det kun ein skulehalder i heile Ogna sogn. Han gjekk fr\u00e5 gard til gard og underviste, oftast d\u00e5 to dagar om gongen p\u00e5 kvar gard. Den l\u00f8na han hadde krav p\u00e5, i tillegg til kost og losji, m\u00e5tte han sj\u00f8lve krevja inn fr\u00e5 den enkelte gardbrukaren. Fra 1828 fekk dei fast \u00e5rsl\u00f8n, 16 spesidalar. [5]<\/span><\/p>\n

\"\" \"\"<\/p>\n

P\u00e5\u00a0<\/em>vei til Homse i 2013. Til h\u00f8yre er M\u00e6rane, hvor Bj\u00f8nnhi\u00e5na har sitt utl\u00f8p fra Bj\u00f8nnshivatnet. Her hadde bruka p\u00e5 Matningsdal m\u00e6rer. Veien til Homse g\u00e5r her, s\u00f8r for Bj\u00f8nnshivatnet. Hesten til Homse-g\u00e5rden drukna i Bj\u00f8nnshivarnet i 1946 da den gikk igjennom isen.\u00a0<\/em><\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\nDei Homse miste den beste \u00e5keren sin ved oppdemminga av vatnet. Homsevatnet vart oppdemt med demninga som vart bygd i 1920. Dei fekk 800 kroner for vassrettane, men det var ikke lenger r\u00e5d \u00e5 f\u00f8 ein familie p\u00e5 garden. Dei fekk kommunal godtgjerdsle \u00e5r om anna. Men garden var veglaus og utan mark som var dyrkande med den tids dyrkingsm\u00e5tar og i tillegg kom elektristetsverket.<\/span><\/p>\n

Det var ikkje rart at forfallet begynte i 30-\u00e5ra. I 1939 var det blitt s\u00e5 sm\u00e5tt at dei fekk pengar fr\u00e5 ein basar i Vestlandske Indremisjon «til hjelp for fattige til jul». Ogs\u00e5 fr\u00e5 Baptistmenigheten p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd kom det litt hjelp. \"\"<\/a>[2]<\/span><\/p>\n

Gabriel og d\u00f8trene (Ella og Paula) var de siste fastboende p\u00e5 Homse. \u00a0«Dottera Ella hadde tidleg i oppveksten bestemt seg for at familien ikke kunne bli buande i Homse for alltid. Etterkvart som foreldrene vart gamle og helsa byrja \u00e5 skranta, var det hardt for dei to jentene \u00e5 halde garden ved like. Etter at den beste jorda p\u00e5 garden vart sett under vatn etter oppdemminga av Homsevatnet, vart det enda vanskeligare \u00e5 driva gardsbruk i Homse. Gabriel gav mest opp. Han slutta \u00e5 k\u00f8yra gj\u00f8dsel ut fr\u00e5 hevdafjoset, og fekk heller ikkje kunstgj\u00f8dsel til gards slik ein hadde byrja med p\u00e5 dei andre gardane i bygd\u00e5. Inntekten fr\u00e5 levering av sm\u00f8r, ull, litt egg og slakt kunne ikkje rekka langt.<\/span><\/p>\n

I 1947 selde Ella garden for 9000 kr til bakermester Skjelldal (Gr\u00e6nsen Dampbakeri) fra Stavanger. Audun \u00d8yri kj\u00f8pte garden i 1963 og hadde garden som fritidseiendom. Det er n\u00e5 s\u00f8nnen Helge \u00d8yri som eier g\u00e5rden. \u00a0[1]<\/span><\/p>\n

Homse-garden brann diverre ned til grunnen i april 2021.<\/p>\n

.<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/strong><\/span><\/p>\n

Om gruvene i Homseheia<\/strong><\/span><\/p>\n

\"nikkelgruvamedto6meterdypebrnner\"<\/a><\/p>\n

Nikkelgruva med to 6 meters dype br\u00f8nner (foto Sverre Ramdahl Ranum).<\/span><\/p>\n

I markene innanfor Herredsvela, i Homseheia, ligg Homsegruvene. Her finn du spor etter to gamle nikkel- og kopargruver.<\/em><\/span>
\nFunna som la grunnlag for gruvedrifta vart gjort s\u00e5 langt tilbake som i 1840-\u00e5ra av Gabriel A. Steinsland fr\u00e5 Bjerkreim. Dette skulle visa seg \u00e5 verta ei ny tid for gardbrukarane i omr\u00e5det. Malmen som vart teken ut av gruvene, s\u00e6rleg nikkelen, var sv\u00e6rt ettertrakta materiale, mellom anna til myntproduksjon og fornikling.<\/em><\/span><\/p>\n

Den eine gruva har ei seks meter djup sjakt, som igjen har fleire gruvegangar med ulik lengd. Malmen vart heist opp og lagra i haugar. Slike malmhaugar finn ein enno rundt gruvene. P\u00e5 sn\u00f8f\u00f8re vart s\u00e5 malmen transportert til Sirev\u00e5g av gardbrukarane rundt om. Dei brukte hest og slede til dette, og skal ha f\u00e5tt betalt 80 \u00f8re dagen for arbeidet. I Sirev\u00e5g vart malmen lasta om bord i b\u00e5tar som gjekk til smelteverk i Storbritannia.<\/em><\/span><\/p>\n

Gruvedrifta stoppa opp rundt hundre\u00e5rsskiftet, og etter den tid har gruvene ikkje vore i verksemd. Det har seinare vore pr\u00f8veboringar, men resultata har s\u00e5 langt vist at gruvene ikkje er drivverdige, men ligg i grenselandet.<\/em><\/span><\/p>\n

\u00c5 finna fram<\/em><\/span>
\n\u00c5 finna gruvene er forholdsvis lett, og det er ikkje ein lang tur. Best er det med sykkel. D\u00e5 syklar du til endes p\u00e5 vegen inn til Herredsvela. Her er det laga til parkeringsplass, men med syklar kan du sykla vidare utover i marka, og d\u00e5 kjem du raskare til m\u00e5let. Fr\u00e5 parkeringsplassen held du deg til grusvegen rett austover i nokre kilometer. Denne vegen held ein seg p\u00e5 heilt til du kjem til brygga ved Hellevatnet. Her g\u00e5r du p\u00e5 nordsida av vatnet, g\u00e5r over bru og held stien forbi hytte og inn i eit skogholt. I enden av skogholtet kjem du til slagghaugane, og sjaktene. G\u00e5turen tek 10-20 minutt.<\/em><\/span><\/p>\n

(fra H\u00e5 kommunes kultur-sider)<\/span><\/p>\n

Referanser<\/span><\/em><\/strong><\/span>
\n[1] \u00d8vre Bygd\u00e5, av Johan Tj\u00e5land (2004)<\/span>
\n[2] Folkeminne fr\u00e5 Ognahei\u00e5, av Audun \u00d8yri (2000)<\/span>
\n[2b] Schanke Eikum, Thomas. 2018. \u00d8konomiske og sosiale kontraster i bonden\u00e6ringen p\u00e5 1800-tallet belyst gjennom fortellingen om Peder Gabrielson Homse. Deloppgave i Masterprogrammet ved H\u00f8gskolen i Volda.<\/span>
\n[3] Oversikt over slekten fra g\u00e5rden Homse u\/ Mattingsdal i Ogna, av Erling T. Endresen (2012)<\/span>
\n[4] Folkeminne fr\u00e5 Ognahei\u00e5 2, av Audun \u00d8yri (2004)<\/span>
\n[5] Ogna herad i hundre \u00e5r – 1838-1938, av Morten Lindtj\u00f8rn (1938)<\/span>
\n[6] Bjerkreimboka III: folket og eigedomane gjennom dei siste fem hundre \u00e5r, av Lisabet Risa (2000)<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Homse Ved Homsevannet i H\u00e5 kommune finner vi en av mange nedlagte fjellg\u00e5rder i distriktet. Den er blitt kalt den mest gudsforlatte plassen i H\u00e5 kommune. Fjellg\u00e5rden blir i dag benyttet som \u00abavkobling og feriested\u00bb og ligger idyllisk til ovenfor vannet. Homse. Foto av Sverre Ramdahl Ranum. Omr\u00e5det der husmannsplassen Homse ligger, var opprinnelig en […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":9,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2427","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-D9","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2427"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2427"}],"version-history":[{"count":317,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2427\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9109,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2427\/revisions\/9109"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}