{"id":2793,"date":"2016-11-11T13:51:20","date_gmt":"2016-11-11T13:51:20","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=2793"},"modified":"2021-06-14T08:51:11","modified_gmt":"2021-06-14T07:51:11","slug":"eidet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/fjeldskaar\/peder-linjen\/eidet\/","title":{"rendered":"Eidet"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

.<\/span><\/p>\n

Tomine S\u00f8rensdtr J\u00f8rgenstad og Aanen Aanensen Eidet<\/strong><\/span><\/h1>\n

<\/p>\n

se ogs\u00e5 www.fjeldskaar.com<\/a><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

De n\u00e6rmeste forfedrene til Amalie og Johan Kornelius (figurdesign av «familysearch»)<\/p>\n

Tomine S\u00f8rensdtr Eidet ble f\u00f8dt p\u00e5 J\u00f8rgenstad, Lindesnes i 1860. Hun d\u00f8de 15. juni 1948, og var datter av S\u00f8ren Jacobsen J\u00f8rgenstad og Ingeborg Torstensdatter (se nedenfor). If\u00f8lge Tveit kirkebok ble ungkar og skogsarbeider Aanen Aanensen \u00d8idne, f. 1852 i Bjelland prestegjeld og pige Tomine Regine S\u00f8rensdatter J\u00f8rgenstad f. 1860 i S\u00f8ndre Undal prestegjeld viet 5. november 1878. Aanen var s\u00f8nn av Aanen Torjesen \u00d8idne og Ingeborg Tjostelsdatter, begge fra Bjelland. Hans mor ble tidlig enke, og var losjerende hos husmand Tjostel Sjursen p\u00e5 Rebaas, som var hennes far (se nedenfor). Det var antakelig her Aanen og Anne ble f\u00f8dt. If\u00f8lge Grindheim kirkebok A-1 ble Aanen \u00f8vre \u00d8idne f\u00f8dt 21. september 1852 og d\u00f8pt 10. oktober samme \u00e5r.<\/span><\/p>\n

\"AanenKonf1\"<\/p>\n

\"AanenKonf2\"Fra kirkeboka i Grindheim – om Aanens konfirmasjon (1867). Her st\u00e5r det at han ble f\u00f8dt 21\/9-1852, og d\u00f8pt 10\/10 samme \u00e5r. Han var fra \u00d8idne, og var s\u00f8nn av Aanen Torjussen og Ingeborg Tjostelsdtr. Han ble vaksinert 25\/10-53. Ellers st\u00e5r det en kommentar om Aanens kristendomskunnskap. Det er ikke lett \u00e5 tyde dette, men jeg antar det betyr at Aanen hadde «maadelig kunnskap». Den siste kommentaren gjelder oppf\u00f8rsel (forhold) og flid, som ikke er lett \u00e5 tyde.<\/i><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00c5lefj\u00e6r i dag<\/p>\n

Verken Tomine eller Aanen var alts\u00e5 fra \u00c5lefj\u00e6r, men begge oppholdt seg p\u00e5 L\u00f8msland i Tveit da de giftet seg i 1878. Her<\/a><\/span> bodde Aanens tvillings\u00f8ster Anne Aanensdtr \u00d8idne, som var gift med Abraham S\u00f8rensen (fra Vigmostad). Ogs\u00e5 Aanens mor bodde p\u00e5 L\u00f8msland under Folketellingen 1875; Aanen (tjenestegut p\u00e5 Landvig) var da p\u00e5 bes\u00f8k (se her<\/a> og\u00a0her<\/a><\/span>). Aanen hadde alts\u00e5 mor og s\u00f8ster p\u00e5 L\u00f8msland. Her er registrert innflytting<\/a><\/span>. Han flyttet fra Bjelland (28\/10-1878<\/a><\/span>), hun fra J\u00f8rgenstad<\/a>. Hva med Tomine? Var det p\u00e5 L\u00f8msland hun traff Aanen? Hvorfor skulle hun til L\u00f8msland? Hennes mor var fra Vigmostad, og ikke usannsynlig at hun kjente Abraham S\u00f8rensen fra f\u00f8r.<\/span><\/p>\n

Omkring \u00e5rhundreskiftet var \u00c5lefj\u00e6r en utpreget eksporthavn hvor store seilskuter, brigger, barker og dampskip lastet sk\u00e5ren trelast for salg til Belgia og England. Det var to sagbruk i sving, nemlig Kost\u00f8l dampsag og Anders Dalens vannsag. Kost\u00f8l dampsag ble startet i 1882. Det er ikke unaturlig \u00e5 tenke seg at det var dampsagens virksomhet som trakk Aanen til \u00c5lefj\u00e6r. Han st\u00e5r oppf\u00f8rt som skogsarbeider, og leverte antakelig t\u00f8mmer til sagbrukene. Det vesle bygdesamfunnet hadde omkring \u00e5rhundreskiftet en befolkning p\u00e5 ca 150 med sm\u00e5tt og stort. Aanen ble antakelig skadet i arbeidet – i kirkeboken i forbindelse med hans d\u00f8d st\u00e5r det (overstr\u00f8ket) «skovarbeider», og at han d\u00f8de av «benbetennelse». I forbindelse med datteren Kristines d\u00f8d i mai 1895 st\u00e5r det at han var «fattigunderst\u00f8ttet dagarbeider». Han slet sannsynligvis allerede da med helsa, og hadde ikke fast jobb.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/em> En tidlig morgen ved barkebuene i Lilleviga i \u00c5lefj\u00e6r rundt \u00e5r 1900. Her kommer b\u00f8ndene i sm\u00e5b\u00e5ter for \u00e5 levere eikebark, og her lastes ferdig kuttet bark om bord i ei mindre frakteskute. Tegning av Arvid Bergst\u00f8l (Tveit Historielag \u00c5rsskrift 2029).<\/span><\/p>\n

Fra F\u00e6drelandsvennen<\/strong> finner vi sm\u00e5 artikler som forteller om aktiviteten p\u00e5 havna i \u00c5lefj\u00e6r:
\n<\/span><\/em>13.08.1880. Avsetning av bondens skogprodukter har i sommer v\u00e6rt god. Prisen p\u00e5 last, bord og bark er en god del h\u00f8yere enn i fjor. Utskipningen av nevnte produkter er av ikke liten betydning for Tveds sogn. I sommer har 30-40 st\u00f8rre og mindre fart\u00f8yer ved \u00c5lefj\u00e6r v\u00e6rt lastet med dansk last, bord, planker, minet\u00f8mmer, props og eikebark.<\/em>
\n11.07.1881. Fra de omkringliggende g\u00e5rder bringes en hel del t\u00f8mmer ned til \u00c5lefj\u00e6rfjorden, hvor en stor del skj\u00e6res til bord og planker, mens den mindre last utskipes som minet\u00f8mmer og props. I \u00c5lefj\u00e6rfjorden er det i v\u00e5r og i sommer lastet 26 fart\u00f8yer. Da utskipningen ikke startet f\u00f8r 8. mai, skj\u00f8nnes det straks at trafikken har v\u00e6rt meget livlig.<\/em>
\n09.01.1882. Eksporten fra dette sted har v\u00e6rt meget stor. I 1881 ble 21 fart\u00f8yer lastet med minet\u00f8mmer og props for England og Skottland, 28 mindre fart\u00f8yer med bord og dansk last for Danmark.<\/em>
\n15.05.1883. Udskipning av tr\u00e6last fra Aalefj\u00e6r, der i foreg\u00e5ende aar har v\u00e6ret meget betydelig, har ogsaa i aar taget sin begynnelse, idet 3 st\u00f8rre og en del mindre fart\u00f8yer lastede med tr\u00e6last for England og Danmark.<\/em>
\n<\/span><\/p>\n

Tomines og Aanens datter Anna Emilie ble f\u00f8dt 1879 i L\u00f8msland, men da s\u00f8nnen Sigvart ble f\u00f8dt i 1881 hadde de flyttet til \u00c5lefj\u00e6r, og Aanen bygde et lite hus p\u00e5 Eidet. Tomine og Aanen fikk seks barn – Amalie, Christine, Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. De var alle f\u00f8dt i Tveid; Anna Emilie f\u00f8dt i L\u00f8msland, de andre sannsynligvis p\u00e5 Eidet, \u00c5lefj\u00e6r. Et av barna, Christine f\u00f8dt i 1888, d\u00f8de 21. mai 1895, bare 6,5 \u00e5r gammel av «Kiertelsygdom og t\u00e6ring». Hennes far, Aanen d\u00f8de samme \u00e5r som Christine, 30. november 1895 – if\u00f8lge kirkeboka som f\u00f8lge av «Benbetennelse». Albert (den yngste) ble f\u00f8dt i 1891, og Emilie (den eldste) f\u00f8dt i 1879, s\u00e5 Tomine ble enke med ansvar for fem barn fra 4 til 16 \u00e5r gamle. \u00a0Det kan ikke ha v\u00e6rt enkelt; livet ble nok ikke enklere da Aanen d\u00f8de. Det er da ogs\u00e5 tilf\u00f8yd med blyant i folketellingen i 1900 at hun var underst\u00f8ttet fra fattigvesenet. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at hun var «eier av hus med grund». Dette huset har en fin beliggenhet p\u00e5 Eidet, men er sv\u00e6rt beskjedent (se bilde). Hun m\u00e5tte kj\u00f8pe huset tilbake fra Fattigkassen etter at Aanen var d\u00f8d (se nedenfor). Det var kanskje Emilie som hjalp moren \u00f8konomisk til det; Emilie var da 17 \u00e5r. Emilie ble sydame, og jobbet kanskje sammen med Tomine. Alfred ble etter hvert g\u00e5rdbruker og skomaker og Albert emiss\u00e6r.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Tomine kj\u00f8pte huset tilbake fra Fattigkassen i juli 1896.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det st\u00e5r en litt artig sak i Tveit Historielag \u00e5rsskrift nr.16 (2005), hvor b\u00e5de Tomine og Emilie Aanensen blir nevnt. Det var nemlig satt igang en underskriftsaksjon blant kvinner i forbindelse med unionsoppl\u00f8sningen i 1905. Folkeavstemningen i den forbindelse var egentlig ikke en sak for kvinner – de hadde ikke stemmerett. I 1898 da menn fikk alminnelig stemmerett, fikk forslaget om kvinnelig stemmerett bare 33 stemmer, og ble avvist med begrunnelse om at kvinnene ikke viser tilstrekkelig interesse.\u00a0 Det ble p\u00e5 denne bakgrunn arbeidet for \u00e5 mobilisere kvinnene, og i forbindelse med folkeavstemningen i 1905, ble det satt igang en underskriftskampanje blant kvinner, til st\u00f8tte for mennenes stemmer. P\u00e5 listen st\u00e5r b\u00e5de Tomine og Emilie som underskrivere sammen med 417 andre kvinner fra Tveit.<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

\"Image2\"\u00a0\u00a0\"aanen_1895\"<\/a>
\nTomines hus (til venstre) og d\u00f8dsprotokoll vedr. Kristines d\u00f8d i 1895<\/p>\n

\"aanen2_1895\"<\/a>
\nFra d\u00f8dsprotokollen om Aanens d\u00f8d 30. november 1895<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"tomine1_1\"<\/p>\n

\"Bilde5_1\"<\/p>\n

Som vi ser ovenfor, bor ogs\u00e5 Ingeborg Kj\u00f8staalsdtr sammen med Tomine og barna. Det er nok Tomines svigermor.<\/i><\/p>\n

.<\/b><\/span><\/p>\n

J\u00f8rgenstad<\/b><\/span><\/p>\n

Tomine Regine S\u00f8rensdatter J\u00f8rgenstad ble f\u00f8dt p\u00e5 J\u00f8rgenstad i 1860. J\u00f8rgenstad ligger p\u00e5 \u00f8vre Lindesnes, og kommer sannsynligvis av mannsnavnet J\u00f8rgen, J\u00f8runn, e.l. Vanlig uttale er antakelig J\u00f8rsta. F\u00f8rste gang vi finner J\u00f8rstafolk i skattelistene er i 1594. I 1611 var g\u00e5rden tydeligvis delt i ytre og indre J\u00f8rgenstad.<\/p>\n

Tomine var f\u00f8dt i indre J\u00f8rgenstad, og var datter av S\u00f8ren Jakobsen (1834-1890) fra \u00c5seral og Ingeborg Torstensdtr (1836-1905) fra Vigmostad. Han var g\u00e5rdbruker og snekker, hun drev med veving ved siden av \u00e5 v\u00e6re husmor. Tomine var nest eldst av 4 s\u00f8sken.<\/p>\n

\"File0001b\"<\/p>\n

\"j__renst\"
\nIndre J\u00f8rgenstad, med g\u00e5rden til S\u00f8ren Jakobsen (bl\u00e5 firkant)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"S_renIngeborg1857\"<\/p>\n

Fra kirkeboka i Spangereid – gifterm\u00e5l mellom S\u00f8ren Jacobsen og Ingeborg Torstensdtr (1857)<\/i><\/p>\n

\"TomineRegine\"
\nTomines f\u00f8dsel (1860) i kirkeboka.<\/p>\n

\"File0001_3_1\"
\nEtikett fra medisinflaske til Tomine. Medisinen var sannsynligvis for uro, angst.
\n<\/b><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/b><\/span><\/h2>\n

Aanen Aanensen \u00d8idne<\/b><\/span><\/h2>\n

Aanen Aanensen var fra \u00d8vre \u00d8idne, og var s\u00f8nn av Aanen Torjussen. Han d\u00f8de 18. april 1852, et halvt \u00e5r f\u00f8r s\u00f8nnen, oldefar Aanen, ble f\u00f8dt. Han ble gravlagt sammen med sin far Torjus Aanensen. Hva kunne v\u00e6re \u00e5rsaken til at far og s\u00f8nn d\u00f8de omtrent samtidig, og ble gravlagt samme dag? Var det sykdom? Ulykke? Oldebarnet til Aanens tvillings\u00f8ster Anne S\u00f8rensen (Vidar Abrahamsen) sier at det som fortelles i familien om dette, er at Torjus Aanensen d\u00f8de en «naturlig» d\u00f8d, 62 \u00e5r gammel. S\u00f8nnen reiste til bygda for \u00e5 ordne med begravelsen, og p\u00e5 veien p\u00e5dro han seg lungebetennelse og d\u00f8de etter f\u00e5 dager.<\/span><\/p>\n

\"aanen4_1\"<\/p>\n

\"torgiusb\"<\/p>\n

\"__vre___ydna2\"\u00a0\u00a0\"grindheimkyrkje2\"
\n<\/a>Bilder fra \u00d8vre \u00d8ydna, Audnedal og Grindheim kyrkje<\/em><\/p>\n

\"AAnen\"
\nUtdrag fra kirkeboka i Grindheim om Torjus Aanensens og s\u00f8nnen Aanen Torjussens begravelse 20. april 1852. De d\u00f8de hhv. 10. og 18. april.<\/i><\/p>\n

\"\"<\/a>.<\/span><\/p>\n

I anetavlen ovenfor har vi bl.a. nyttet oss av slektsgranskingen utf\u00f8rt av Anna Rossevatn, Eiken. Trykk for \u00e5 se den i bedre oppl\u00f8sning
\n<\/b><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det var vanskelige tider p\u00e5 1800-tallet. Mange flyttet p\u00e5 seg, og noen dro til Amerika. Her er et lite utdrag fra boka Kultursoga for Bjelland og Grindheim (Magnus Breilid), som sier mye om den vanskelige tiden. Her er spesielt nevnt Grinnem, hvor Aanen Aanensen \u00f8vre \u00d8idne ble f\u00f8dt i 1852.<\/p>\n

\"File0016b_2\"<\/p>\n

Det var elendige forhold, alts\u00e5. Forholdene var verre enn i noen annen del av landet. P\u00e5 denne tida oppstod barnevandringene.\u00a0Flere familier i indre bygder vest p\u00e5 Agder m\u00e5tte sende de eldste barna \u00f8stover,\u00a0for \u00e5 arbeide. Her var g\u00e5rdene\u00a0st\u00f8rre og folkene mer velst\u00e5ende.\u00a0Barna i alderen 7 til 15 \u00e5r gikk ofte 15\u201320 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Mange ble behandlet som slaver og satt i hardt arbeid. Andre var mer heldige.<\/span><\/div>\n
\u00a0<\/span><\/div>\n
Nedenfor er et kart som viser den mest kjente barnevandringsstien – fra Kvinesdal til Landvik (136 km).\u00a0Bygda Konsmo er kjent for sine mange barnevandrere, og\u00a0<\/span>Konsmo kirke<\/span>\u00a0ble et samlingspunkt p\u00e5 v\u00e5ren. Her m\u00f8ttes barn fra de sm\u00e5 g\u00e5rdene i omr\u00e5det (sannsynligvis ogs\u00e5 \u00d8idne), f\u00f8r veien gikk videre \u00f8stover.\u00a0<\/span>Det var ofte kr\u00f8tterhandlere\u00a0som opererte som arbeidsformidling.<\/span><\/div>\n
\"\"<\/div>\n
<\/div>\n
\n

De usle kronene som barna fikk i l\u00f8nn, var uunnv\u00e6rlig i den harde kampen for tilv\u00e6relsen. Dalf\u00f8rene er vendt nord-s\u00f8r, med h\u00f8ye heier mellom \u2013 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tvers av disse heiene var sv\u00e6rt strabasi\u00f8st. Her<\/a><\/strong> kan en lese mer om barnevandringene.<\/span><\/p>\n

Ovenfor var nevnt at Aanen var «tjenestegut» p\u00e5 Landvig under Folketellingen i 1875. P\u00e5 bakgrunn av kartet ovenfor kan en lure p\u00e5 hvorfor Aanen dro til Landvig. Dette var alts\u00e5 en endestasjon p\u00e5 en kjent barnevandringssti \u00f8stover. En mulighet er at Aanen hadde v\u00e6rt p\u00e5 Landvig f\u00f8r, gjennom barnevandringen, og at han som myndig (i 1875) vendte tilbake dit fordi han visste det var arbeid \u00e5 f\u00e5, kanskje i tilknytning til skipsbyggingen i omr\u00e5det.<\/span><\/p>\n<\/div>\n

.<\/span><\/p>\n

Tosten (evt. Torsten) Olsen<\/strong><\/span>
\nAmalies oldefar Tosten Olsen var forpakter og bodde\u00a0p\u00e5 ytre Fjeldskaar under Folketellingen i 1865 og fram til han d\u00f8de i 1881. N\u00e5r tid han bosatte seg p\u00e5 Fjeldskaar er uklart. Det vi vet, er at Tosten giftet seg i Vigmostad med Rani Asbj\u00f8rnsdtr og fikk 3 d\u00f8tre (Ingeborg, Oline og Inger Marie), alle ble konfirmert i Vigmostad – den siste i 1854. To av d\u00f8trene giftet seg og bosatte seg p\u00e5 J\u00f8rgenstad. Den ene, Ingeborg Tostensdtr Jakobsen, giftet seg med S\u00f8ren Jakobsen i 1857 (p\u00e5 J\u00f8rgenstad), og disse ble Tomines foreldre.\u00a0Tosten flyttet fra Vigmostad sammen med sine tre d\u00f8tre til Lindesnes mellom 1854 og 1857.<\/p>\n

Den tredje av d\u00f8trene til Tosten Olsen, Oline (f. 1840) giftet seg med Lars Andreas J\u00f8rgensen og bodde p\u00e5 Fjeldskaar. Lars Andreas fikk skj\u00f8te p\u00e5 gnr 162, bnr 3 i 1868 (samme eiendom som Sofie og Sigvart Aanensen senere overtok). Oline d\u00f8de bare 37 \u00e5r gammel, og det ser ut til at Lars Andreas senere flyttet til Aavik.<\/p>\n

Ingeborg og S\u00f8ren sin datter Tomine ble f\u00f8dt p\u00e5 J\u00f8rgenstad i 1860. Hennes bror Syvert Olaus (f. 1871) fikk skj\u00f8te p\u00e5 g\u00e5rden p\u00e5 Fjeldskaar (g.nr. 163, b.nr 2,3) i 1898. Olaus skilte senere ut tomt til Fjeldsk\u00e5r bedehus som gave (se nedenfor). Han giftet seg med Karoline Amalie Olsdtr (f. 1873) i 1897. If\u00f8lge kirkeboka bodde Olaus f\u00f8r de giftet seg p\u00e5 J\u00f8rgenstad, mens Karoline bodde i Goxem. De fikk d\u00f8trene Olga og Inga.<\/p>\n

Tomines eldste s\u00f8ster, Elen Gurine (f. 1857), ble gift med Tobias Jansen i 1890. De hadde skj\u00f8te p\u00e5 gnr 162 bnr 4 p\u00e5 Fjeldskaar (indikert med gul farge og r\u00f8d strek i figuren nedenfor). Det var nok her Amalie bodde i sin tid p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r. I folketellingen st\u00e5r det ved noen navn at de er «bortsat og bekostet av fattigvesenet». Om dette var tilfellet med Amalie, vites ikke. Elen Gurine ble enke etter sitt f\u00f8rste ekteskap med skolel\u00e6rer Johan Teodor Jakobsen etter bare tre \u00e5r. De fikk en s\u00f8nn i 1878; dessuten fikk Gurine en s\u00f8nn med Tobias Jansen i 1892. I folketellingen for 1900 st\u00e5r det at Tobias hadde midlertidig opphold i New York.<\/p>\n

\"162_4\"<\/p>\n

\"Fjeldsk\u00e5rBedehus\"<\/p>\n

Amalies bror, Sigvart<\/a><\/strong>, ble gift med s\u00f8ster av Johan Kornelius, Sofie<\/a><\/strong>.<\/p>\n

\"kart1\"\u00a0 \u00a0\"__lefj__r\"<\/p>\n

Kart over \u00d8vre \u00d8ydna og \u00c5lefj\u00e6r<\/em><\/p>\n

\"ydna9_1\"
\nG\u00e5rden «\u00c6kr\u00e5», b.nr. 19, i \u00d8vre \u00d8ydna, som Aanens bestefar eide. Nedenfor ser vi den vakre utsikten fra g\u00e5rden. Bildene er tatt mai 2006.<\/i><\/p>\n

\"ydna8\"<\/p>\n

\"AanenTorjussen1824\"\"AanenTorjussen1850\"Aanen Torjussens f\u00f8dsel (1824) og gifterm\u00e5l (1850); fra kirkeboka<\/i>\"Ingeborg\"
\nIngeborg, Aanens Torjussens mor, d\u00f8r i 1833<\/i><\/p>\n

\"Aanensmor\"
\nUtdrag fra kirkeboka om Ingeborg (Aanens mor) sin f\u00f8dsel i 1826<\/i><\/p>\n

\"Aanen2b\"<\/p>\n

Utdrag fra kirkeboka i Grindheim ang Aanens f\u00f8dsel 21\/9-1852
\n.
\n<\/i><\/p>\n

\"aanen1\"\"\"<\/a><\/p>\n

Utdrag fra Tveit kirkebok for 1895, om Aanens d\u00f8dsfall. Det ser ut til at han d\u00f8de av «benbet\u00e6nnelse».<\/i><\/p>\n

\"IMG_0009b\"
\nTomine Eidet p\u00e5 sine eldre dager<\/p>\n

\"File0002_3\"\u00a0 \u00a0\u00a0D\u00f8dsannonse for Anne S\u00f8rensen (s\u00f8ster av Aanen)<\/p>\n


\n\"usa3\"<\/a><\/p>\n

Tomine S\u00f8rensdtr Eidet was born at Spangereid 1860. She married Aanen Aanensen in 1878. They got 5 children – Amalie, Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. They were all born at Tveid, probably at Eidet, \u00c5lefj\u00e6r.<\/p>\n

Aanen died already in 1895, only 43 years old. The youngest f their kids, Albert, was born in 1891, og Emilie (the eldest) was born in 1979, so Tomine was a widow with responsbiility for 5 kids. This was not easy. It is said in the census that she was supported by the offcial welfare system.<\/p>\n

Amilie<\/a>, my grandmother, was not living at Eidet when the census took place. She was born in 1884, and moved to Fjeldsk\u00e5r as a kid, because of the dire straits at Eidet. The two eldest (Emilie og Sigvart<\/a>) had income-producing work, which was important support to the rest of the family.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

. Tomine S\u00f8rensdtr J\u00f8rgenstad og Aanen Aanensen Eidet<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":152,"menu_order":7,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2793","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-J3","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2793"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2793"}],"version-history":[{"count":61,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2793\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8623,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2793\/revisions\/8623"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/152"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2793"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}