{"id":3279,"date":"2016-12-01T11:20:08","date_gmt":"2016-12-01T11:20:08","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=3279"},"modified":"2022-12-03T18:23:45","modified_gmt":"2022-12-03T17:23:45","slug":"thorsen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/andersen\/thorsen\/","title":{"rendered":"Thorsen"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Gusta Maries og \u00a0Hans J\u00f8rgen Thorsens aner<\/span><\/h1>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Anna Thorsens foreldre og besteforeldre (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Hans J\u00f8rgens forfedre p\u00e5 farssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

Hans J\u00f8rgens far, Thor J\u00f8rgen Hansen, var fra Thorstrand og var t\u00f8mmerfl\u00f8ter i L\u00e5gen. Hans far, Hans Hansen Jahren, var repslager (som drev med framstilling av rep og tauverk) og matros.<\/p>\n

Thor J\u00f8rgens farfar, Hans Anfindsen Jahren, \u00a0var ansatt p\u00e5 Fritz\u00f8 Jernverk og bodde p\u00e5 Langestrand; han arbeidet i masovnen.\u00a0Nesten alle voksne menn og unge gutter som bodde p\u00e5 Langestrand arbeidet ved jernverket. Til \u201djernverksfolkene\u201d regnet man de som hadde stillinger ved masovnen eller hammerene. I tillegg fantes stillinger som t\u00f8mrere, snekkere og byggmestere. [1]<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fritz\u00f8ehus slott<\/p>\n

Fritz\u00f8ebedriften ble i l\u00f8pet av 1700-tallet Norges st\u00f8rste industrisentrum. Frederik Ahlefeldt-Laurvig eide grevskapet fra 1791 og fram til 1805 da han solgte det til kongen av Danmark-Norge. I 1835 ble Fritz\u00f8e jernverk og store deler av det gamle grevegodset kj\u00f8pt av Frederik Wilhelm Treschow, en framst\u00e5ende dansk advokat og politiker. Han foretok investeringer i alle deler av bedriften. Damanlegget ble reparert og forbedret, sagbruket fornyet, m\u00f8llebruket modernisert og jernverket opprustet med nye hammerbygninger, valseverk og masovn. Jernverket var fortsatt den viktigste virksomheten og i 1850 var antallet ansatte over 200, mens sagbruket hadde litt over 40. [1]<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bare 15 \u00e5r senere startet nedbyggingen av jernverket, noe som dels var for\u00e5rsaket av endringer i det internasjonale markedet. Mest av alt skyldtes det nye oppfinnelser og bruk av steinkull, som ikke passet driftsformen i Larvik. I 1868 ble masovnen lagt ned, hammerne stanset og jernverkets bygninger ble enten revet eller ombygd til andre form\u00e5l. Omleggingen til industrielt foretak med hovedtyngde p\u00e5 treforedling og kraftproduksjon ble gjennomf\u00f8rt med stor suksess av kammerherre Fritz Wilhelm Treschow. Fra 1. august 1875 skiftet Fritz\u00f8e Jernverk navn til Treschow-Fritz\u00f8e. [1]<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Far til Hans Anfindsen Jahren var Anfinn Hansen p\u00e5 Jaren p\u00e5 Brunlanes, som visstnok egentlig var fra Nalum. Han var i mange \u00e5r gift med Sara Hansdatter, som d\u00f8de i 1764. Han ble gift igjen 20. juni 1765 i Brunlanes med Helvig Hansdatter, som var f\u00f8dt 1729 p\u00e5 Belgau i Sandar. Vielsen er innf\u00f8rt i kirkeboka for Sandar. Anfinn og Helvig fikk to barn – Anne (f 1767) og Hans (f. 1770).<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fra Folketellingen 1825<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"hans3\"<\/p>\n

Eidgata 2<\/em><\/p>\n

Arbeidere og betjenter med familie bodde dels i barakker eid av bedriften,
\ndels i egne hus. Det var greven som eide grunnen p\u00e5 Langestrand, og jernverksfolk med egne hus m\u00e5tte betale grunnleie.\u00a0\u00a0Forstedene Langestrand og Torstrand, der arbeiderne ved grevens virksomheter bodde, hadde ikke lov til \u00e5 drive handel. Til gjengjeld slapp de \u00e5 betale skatt. [1]<\/p>\n

Eieren av Eidgata 2 tidlig p\u00e5 1800-tallet var\u00a0Hans Jahren<\/strong> og arbeidet i masovnen. Han bodde sammen med kone (Anne Cathrine Hansdtr) og s\u00f8nnen Hans. De hadde en tjenestepike, Marthe Hansdatter. Huset hadde opprinnelig 2 rom og kj\u00f8kken. I 1860-\u00e5rene bodde verksmester Joseph Hambury p\u00e5 eiendommen. \u00a0[1]<\/p>\n

Hans Hansen Jahren kj\u00f8pte Fiskerstredet 3 p\u00e5 Thorstrand (se bilde lenger ned)\u00a0i 1822, hvor Thor J\u00f8rgen (og s\u00f8nnen Hans J\u00f8rgen) vokste opp .<\/p>\n

\"hanshansene\"<\/a><\/p>\n

Mor til Thor J\u00f8rgen var Sidsel Marie Andreastr, datter av Garvermester Andreas Mathisen og Olene Andersdtr fra Steenene i Laurvig. Andreas Mathisen d\u00f8de f\u00f8r 1805. Steinane<\/em> i Hovedbyen, g\u00e5r fra Prinsegata ved Thaulowsvingen til \u00d8vre Jegersborggate. I dette omr\u00e5det vokste for\u00f8vrig \u00a0ogs\u00e5 Thor Heyerdahl opp.<\/p>\n

P\u00e5 slutten av 1700-tallet var bebyggelsen i \u00abSteinane\u00bb mindre og fattigere enn langs byens hovedgate. De minste husene bestod av stue, kj\u00f8kken og vedskur, og dagarbeidere, h\u00e5ndverkere samt noen sj\u00f8folk bodde i husene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hans J\u00f8rgens anetavle<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Folketellingen 1875. Thor J\u00f8rgen var t\u00f8mmerfl\u00f8ter i L\u00e5gen (i kirkeb\u00f8kene ogs\u00e5 «matros»). Thor J\u00f8rgen og Christiane m\/fam bodde i Fiskerstredet 3, Thorstrand. Hans J\u00f8rgen hadde to s\u00f8stre, Anne Marie og Inga Othilie (som ble Rudolfs 2. kone). Anne Marie d\u00f8de i 1882.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nL\u00e5gen Dampsag, som tilh\u00f8rte Treschow-Fritz\u00f8e og var i sin tid Hedrums st\u00f8rste arbeidsplass. Den l\u00e5 p\u00e5 Unnersbo ut mot L\u00e5gen. Til venstre noe av sagbygningen med fyrhus og pipe. I bakgrunnen to av arbeiderbrakkene. Bildet er fra begynnelsen av \u00e5rhundreskiftet. (Fra Bygdebok for Hedrum I, 1982).
\nThor J\u00f8rgen jobbet som t\u00f8mmerfl\u00f8ter i L\u00e5gen og arbeidsgiver var Treschow-Fritz\u00f8e.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"fiskerveien3\"<\/a>Skj\u00f8te p\u00e5 Fiskervejen 3, Thorstrand. F\u00f8rst skj\u00f8te fra Hans Hansen Jahrens enke til Thor J\u00f8rgen Hansen i 1858, s\u00e5 fra Thor J\u00f8rgen Hansens enke Christiane Hansen til Thorvald Mathisen i 1900. Thorvald Mathisen var barnebarnet til Christiane, i 1900 var Thorvald 20 \u00e5r.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Hans J\u00f8rgens forfedre p\u00e5 morssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

Hans J\u00f8rgens mor var Christiane J\u00f8rgensdtr ble f\u00f8dt 1\/11-1826, og var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros J\u00f8rgen Eliassen. De giftet seg 26\/11-1826.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Christiane Hansen<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

«Solbakken» (ovenfor; n\u00e5 Sauegt 26). J\u00f8rgen Eliasen bygde huset «Solbakken» i 1834. Han og alle hans arvinger eide huset sammen fram til 1895, da s\u00f8nnen Nils overtok det. Christiane og hennes s\u00f8sken vokste opp her. Oldefar Hans J\u00f8rgen var f\u00f8dt i Larvik i 1856, s\u00e5 da bodde nok Christiane i Fiskervejen 3 p\u00e5 Thorstrand (se bilde nedenfor og her<\/a><\/strong><\/span>). Christiane eide dette huset fram til 1900 da barnebarnet Thorvald Mathiesen overtok det. Thorvald Mathiesen var sj\u00f8mann, og det ser ut til at han emigrerte til Amerika i 1906. I 1910 bodde Christiane i Strandgt 9 hos Otto Rudolf og familien.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Thorvald Mathiesen<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Utenfor Fiskerveien 3 p\u00e5 Thorstrand. Fra venstre Inga Othilie (f. 1868, d. 1913), Anna Marie (f. 1887), Thoralf (f. 1889), Gusta Marie (f. 1862), Christiane (f. 1826, d. 1912). Foran sitter Borghild (f. 1891) og Randi (f. 1892; Ingas datter). Bildet er sannsynligvis tatt omkring 1902. Inga giftet seg i 1891 med Rudolf Andersen; p\u00e5 bildet var hun muligens gravid med sitt 6. barn. Anna giftet seg senere (1909) med Eilif, s\u00f8nn av Rudolf Andersen.<\/p>\n

.<\/span>\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Christiane var enke i mange \u00e5r, etter at Thor J\u00f8rgen d\u00f8de i 1878 (bare 52 \u00e5r gammel). I likhet med mannen hennes, ble barna hennes heller ikke gamle – Anne Marie d\u00f8de i 1882 (28 \u00e5r), Hans J\u00f8rgen i 1896 (40 \u00e5r; d\u00f8de i S\u00f8r-Afrika) og Inga (Rudolfs 2. kone) d\u00f8de i 1913 (45 \u00e5r gml). Anne Marie hadde en s\u00f8nn (Thorvald) som bare var tre \u00e5r da moren d\u00f8de. Mannen, Iver Martinius Mathiesen, var sj\u00f8mann. I 1885 bodde Christiane sammen med han og Thorvald i Fiskervejen. I folketellingen i 1891 st\u00e5r det at Iver Martinius er «p.t. i Palma». I folketellingen for 1900 er han kalt «skibsf\u00f8rer». Han levde alts\u00e5 til utp\u00e5 1900-tallet, men var mye p\u00e5 farten, og Christiane var den som hadde hovedansvaret for Thorvald. Huset i Fiskerveien 3 var i familiens eie lenge, og Christiane overlot huset til Thorvald i 1900 og flyttet selv inn hos Inga og Rudolf i Strandgt 9 p\u00e5 sine eldre dager. Christiane var datter av Anne Severine Nilsdatter (f\u00f8dt 1. juli 1800); Anne Severine var datter av Nils Iversen og Gunnil Andersdtr; se nedenfor.<\/p>\n

.<\/span>
\n\"anneseverine_1800\".<\/span><\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0 \u00a0\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0 \"\" \u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

Christiane hilser til Hans J\u00f8rgen med tre salmer i salmeboken; 59, 169 og 170. Det er uklart hvilken salmebok Christiane henviser til. Brevet er skrevet i 1888, og vi vet at \u00a0M.B. Landstads Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende salmebok i Norge (autorisert ved kongelig resolusjon 16\/10 1869). Her<\/strong><\/span> finner du salmene Christiane henviser til. I den ene salmen \u00f8nsker Christiane \u00e5 uttrykke takknemliget for hjelpen hun har f\u00e5tt fra Gud i en vanskelig tid.\u00a0<\/span><\/p>\n

Her kommer enda et brev fra Christiane til s\u00f8nnen Hans J\u00f8rgen (tolket og renskrevet av Hans Andersen):<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kommentarer av Hans Andersen:<\/p>\n

Hans J\u00f6rgen, som brevet var skrevet til, hadde to s\u00f8stre: Anna Marie og Inga Othilie. Anna Marie d\u00f8de i 1882, s\u00e5 «din s\u00f6ster» m\u00e5 her bety Inga Othilie, f\u00f8dt i 1868.
\n«Toten» er et kj\u00e6lenavn p\u00e5 Thorvald Mathisen. Anna Marie var gift med Ivar Mathisen, sj\u00f8mann. Da Anna Marie d\u00f8de i 1882 og ble gravlagt sammen med sin s\u00f8nn Anton (f. 16\/9-1882), m\u00e5tte Anna Maries mor Christiane (brevskriveren) ta seg av Thorvald som var eneste barn etter Anna Marie; det eneste som levde opp. Thorvald var f\u00f8dt i 1880 og var s\u00e5ledes 4 \u00e5r da brevet ble skrevet.
\n«Tante Olea» er jeg ikke orientert om. «Ole kom hjem i same rene som Olea blev s\u00fcg»; hvem er Ole?
\n«de liger lad ned for os». Fiskerveien 3 l\u00e5 vel da s\u00e5 fritt at de kunne holde \u00f8ye med b\u00e5tene ut for stranden like nedenfor huset.»Anton som blev…» – hvem er denne Anton? «Staker onkel Nils…» – hvem er denne Nils?
\n«petesen…Petesen» – m\u00e5 v\u00e6re Erik Pettersen og kone Helene, foreldrene til Gusta Marie som var forlovet med Hans J\u00f8rgen, Christianes s\u00f8nn. Christianes mann: Thor J\u00f8rgen var d\u00f8d i 1878, Gusta Marie og Hans J\u00f8rgen ble viet 6\/12-1885.
\n«drak kafi..» Det er tydelig at Christiane har satt stor pris p\u00e5 det. «Inga» har alts\u00e5 jobb, hushjelp (?) og blir ikke behandlet pent; vertskapet driver \u00f8yensynlig butikk.
\n«fik Hun lov at tage sig av» betyr kanskje at hun fikk lov til \u00e5 fotografere seg, siden det er snakk om «paatrete» like etterp\u00e5. \u00a0«konsioner» skal bety «kondisjoner» – betingelser.<\/p>\n

Tillegg til Hans Andersens kommentar: Tante Olea\u00a0 m\u00e5 ha v\u00e6rt Olea Johannesdtr (f. 1842) som var gift med Christianes bror, Ole (f. 1829). Men Ole, som var nevnt i brevet, kan ikke ha v\u00e6rt Oleas mann Ole, for han d\u00f8de i 1867. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt s\u00f8nnen til Ole og Olea, nemlig Ole J\u00f8rgen\u00a0 (f. 1867). Anton som ogs\u00e5 var nevnt, kan ha v\u00e6rt s\u00f8nnen til Olea, som ble konfirmert i 1883 (kanskje han hadde epilepsi?). «Onkel Nils» m\u00e5 nok ha v\u00e6rt Oleas mann fra andre ekteskap, Nils J\u00f8rgensen, som var bror til Ole og s\u00f8ster til Christiane. Kona Olea var syk, og han hadde flere mindre\u00e5rige barn \u00e5 ta seg av.\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"
\nFra Folketellingen 1801\u00a0<\/em><\/p>\n

\"jorgeneliassen_viet1826\"<\/a>Matros J\u00f8rgen Eliassen og Anne Severine Nilsdtr gifter seg p\u00e5 d\u00e5psdagen til datteren Christiane 26\/11-1826.<\/em><\/p>\n

\"christiane_f1826\"<\/a>Christiane J\u00f8rgensdtr (f. 1\/11-1826), mor til Hans J\u00f8rgen, var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros J\u00f8rgen Eliassen<\/em><\/p>\n

\"thor-jorgen_viet1854\"<\/a>…og ble viet til Thor J\u00f8rgen Hansen i 1854.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Gusta Maries forfedre p\u00e5 farssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

Foreldrene til Gusta Marie var Helene Olsdtr og Erik Pettersen. Erik var f\u00f8dt 16. juni 1828 og d\u00f8de 12. april 1915. Han var s\u00f8nn av Petter Ingebretsen og Zerina (S\u00f8rine) Olsdtr. Zerina hadde foreldrene Erica S\u00f8rensdtr og Ole Olsen. Zerina vokste opp p\u00e5\u00a0Hafslund Adelige S\u00e6de Gaard<\/em>\u00a0(som ligger like utenfor Sarpsborg) som hadde mange arbeidsfolk fra ulike deler av landet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Erik Pettersens barn<\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"\u00a0 <\/a><\/p>\n

Erik Pettersen og Helene Olsdtr (bilder fra Per \u00d8ystein Andersen)<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Familien Erik Pettersen og kone Helene og barn meldte utflytting fra Gurihullet i Skjeberg til Trosvikstranden i Glemmen 7. oktober 1862. Den 12. mai 1865 meldte de innflytting til Larvik fra Fredrikstad (Glemmen). Oppgitt bosted i Larvik: Thorstrand, «det lille Skalberg-huset». Den 7. mai 1871 meldte de utflytting fra Larvik til Sand\u00f8kedal (=Sannikedal =Krager\u00f8). Senere flyttet familien tilbake til Larvik (f\u00f8r 1880). Alle barna nevnt ovenfor, og som fikk leve, vokste opp sammen og Helene var mor for alle (brev som er bevart viser dette). Erik bodde ikke sammen med Helene p\u00e5 slutten. Hun bodde hos datteren Gusta og d\u00f8de der i 1899, mens Erik bodde p\u00e5 Kongsberg og d\u00f8de der i 1915 uten s\u00e6rlig kontakt med familien. \u00a0– Erik var sagmester, men i seinere \u00e5r t\u00f8mmeroppkj\u00f8per. \u00a0(Hans Andersen).<\/p>\n

Larviks Dampsag og H\u00f8vleri<\/p><\/div>\n

If\u00f8lge Folketellingen 1885 var Erik Pettersen «Forman hos Bugge Co\u00a0» (se nedenfor). Trelast-firmaet Bugge & Co ble stiftet av Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge, men det var egentlig faren, Alexander Bugge (1790-1824), som startet trelasthandelen. De\u00a0drev s\u00e6rlig «Skibning af Bj\u00e6lker og J\u00fcffers paa Holland og Hannover», og ble til gjengjeld forsynt med fetevarer og pottevarer for salg i byen.\u00a0Da Niels Magnus Bugge d\u00f8de i 1869, ble firmaet overtatt av Peter Bredsdorff og Theodor Singdahlsen. De samlet hele virksomheten om den dampsaga som kom i drift p\u00e5 den gamle reipbanetomta p\u00e5 Torstrand\u00a01864\u00a0(\u00abBuggesaga\u00bb). I 1878 gikk firmaet over til Jon Abrahamsen. Buggesagaen var utstyrt med to oppgangssager, \u00e9n enkelt og to dobbelte sirkelsager samt en kappsag til ved. Det var nok her Erik Pettersen jobbet, som sagmester og formann. [2]<\/p>\n

\"\"
\nPetter Ingebretsen ble f\u00f8dt 1793<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nErik Pettersen blir f\u00f8dt 16. juni og d\u00f8pt 10. august 1828 i Tangen under Hafslund, Skjeberg.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fra folketellingen p\u00e5 Hafslund Adelige S\u00e6de Gaard, 1801<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

Fra Wikipedia:
\nHafslund har v\u00e6rt utgangspunktet for industriell virksomhet \u2013 f\u00f8rst knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av g\u00e5rder, bruk og husmannsplasser med b\u00f8nder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedg\u00e5rd med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. T\u00f8mmer fra egen skog ble sk\u00e5ret p\u00e5 egne sager av egne folk og utskipet p\u00e5 egen kj\u00f8l.\u00a0Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et h\u00f8yt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som f\u00f8rte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Brev fra Erik Pettersen<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"Vi g\u00e5r ut fra at brevet er skrevet av Erik Pettersen f. 16\/6-1828 i Skjeberg. Han hadde da nettopp fylt 50 \u00e5r. Han skriver brevet i Larvik til «kjere Baren», og de barna m\u00e5 da bo et annet sted enn i Larvik. Erik bor sannsynligvis i Larvik, siden han skriver at han «kom hjem til kl 6 i Dag».<\/em><\/p>\n

Kanskje er adressatene («Baren») Anne Sophie og Ole Petter f. 1854 og 1856 fra Eriks f\u00f8rste ekteskap, og de bor da muligens i Krager\u00f8.<\/em><\/p>\n

Erik takker for «Ny kjole», som vel m\u00e5 bety ny dress som «barna» har spandert p\u00e5 han (til 50 \u00e5rs-dagen?). Blant «barna» er muligens da ogs\u00e5 Ole Kristian Hansen som Eriks kone Helene var tante til og som Ole Kristian kalte «mor» (og Erik «far»). De var hans pleieforeldre?<\/em><\/p>\n

«Bernhard» som Erik har «ki\u00f8bt kl\u00e6der til» var yngste bror til Gusta Marie; Eriks og Helenes yngste barn f ca. 1865. «Anders og Abel» vet jeg ingenting om.<\/em><\/p>\n

(kommentar Hans Andersen)<\/p>\n

\"\".<\/p>\n

Dette brevet er datert 26. oktober, muligens ogs\u00e5 1878. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvem det er til: Anne Sophie, Gusta eller kanskje en s\u00f8ster av Ole Kristian Hansen («Ole Chr»). Kathrine er ukjent.<\/p>\n

Det g\u00e5r tydelig fram at Erik Pettersen stadig var p\u00e5 farten. «Din moder tager paa og bliver kranglete nu det bliver kolt…» M\u00e5 vel bety at hun «skranter». Moren er Helene?<\/p>\n

Hvis «kjere datter» er i Horten i arbeid, kan hun neppe v\u00e6re Gusta, for hun var f\u00f8dt i 1862, men….<\/p>\n

Erik var iallfall lite meddelsom.<\/p>\n

(kommentar Hans Andersen)<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Gusta Maries forfedre p\u00e5 morssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

Gusta Maries mor var Helene Olsdtr f\u00f8dt 1828 i Varteig ved Sarpsborg, \u00d8stfold. Hun var datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

\"helene_1828\"<\/a>
\nHelene blir f\u00f8dt 17. januar 1828<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>… og viet med Enkemand Sagmester Erik Petersen 24\/11-1859, Tangen (Guriholtet) i Vartheig.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a>Fra Folketellingen 1885, Larvik. Erik var Forman hos Bugge Co. Gusta Marie og Hans J\u00f8rgen var nygifte og bor i 2. etasje hos Helene og Erik. Dette var sannsynligvis Helgesens gate 7.\u00a0<\/em><\/p>\n

<\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gusta Maries br\u00f8dre. Begge d\u00f8de ganske unge i utlandet – Iver August p\u00e5 Cuba og Bernhard i USA.<\/p>\n

 <\/p>\n

Iver August var gift med Marie Elisabeth Falkenberg. De fikk seks barn – Helene Elise (f. 1881), Johanne (f. 1883), Ole Kristian (f. 1885), Kristian (f. 1887), Marie (f. 1889) og Otilie (f. 1891). Iver og Marie Elisabeth d\u00f8de ganske unge, Iver i 1894 og Marie Elisabeth 1896. To av jentene ble adoptert bort til slekt i Levanger – Fredderikke Lovise og Christian Otto Falkenberg.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/strong><\/em><\/span>
\n [1] Fritz\u00f8e Verk & Langestrand, av Larvik Museum (2011)
\n[2] Larvik og omegns industri og n\u00e6ringsliv i tekst og bilder, av Aage Aagaard (1900)<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gusta Maries og \u00a0Hans J\u00f8rgen Thorsens aner . . Anna Thorsens foreldre og besteforeldre (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde) . Hans J\u00f8rgens forfedre p\u00e5 farssiden Hans J\u00f8rgens far, Thor J\u00f8rgen Hansen, var fra Thorstrand og var t\u00f8mmerfl\u00f8ter i L\u00e5gen. Hans far, Hans Hansen Jahren, var repslager (som drev med framstilling av rep og tauverk) […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":475,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-3279","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-QT","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3279"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3279"}],"version-history":[{"count":233,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3279\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9065,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3279\/revisions\/9065"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/475"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3279"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}