{"id":408,"date":"2015-05-11T19:28:55","date_gmt":"2015-05-11T19:28:55","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=408"},"modified":"2020-10-22T09:28:19","modified_gmt":"2020-10-22T07:28:19","slug":"einar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/fjeldskaar\/peder-linjen\/villumsen\/besteforeldre\/einar\/","title":{"rendered":"Einar"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

<\/h1>\n

Einar Torgny Fjeldsk\u00e5r<\/span><\/h1>\n

27.02.1915-02.11.1984<\/strong><\/span><\/p>\n

Einar Fjeldsk\u00e5r ble f\u00f8dt 27\/2-1915, d\u00f8pt 19\/8-1918 (se d\u00e5psattest her<\/a><\/strong>) og vokste opp i Mandal. Sammen med familien bodde han ogs\u00e5 en tid i Kristiansand f\u00f8r de flyttet til Larvik i 1933.
\n.<\/span>
\nI Larvik jobbet han f\u00f8rst noen \u00e5r i en agenturforretning, men startet i 1938 sitt eget firma. Han drev fruktforretning fram til 1953, men solgte denne og startet tekstilforretning. Han leide i mange \u00e5r lokale i den nye forretningsg\u00e5rden til sin bror William p\u00e5 Nanset, men i 1962\/63 bygget han selv nytt bygg i Nansetgt. 25.
\n.<\/span><\/p>\n

\"Solveig_og_Einarb\"<\/p>\n

\u00a0 \"\"\"\"<\/p>\n

Han giftet seg 27.05.1944 med Solveig Nilsen fra Nanset. Solveig ble f\u00f8dt p\u00e5 Nanset 25\/1-1915. De fikk 7 barn
\nHele tiden i Larvik var han engasjert i Indremisjonen og s\u00f8ndagsskolen p\u00e5 Nanset bedehus, som ble bygget i 1928. Einar d\u00f8de 2\/11-1984.<\/p>\n

I 1944 kj\u00f8pte han huset i Nansetveien 78 av sin far Johan Kornelius og broren William. I dette huset ble det fram til 1949 drevet kristen bokhandel, eid av broren William. I 1949 ble huset solgt, og han flyttet da med sin familie til Meldalsvei 1, like i n\u00e6rheten. Einar jobbet f\u00f8rst noen \u00e5r i en agenturforretning, men startet i 1938 sitt eget firma. Denne fruktforretningen drev han fram til 1953, men 1. november 1953 overtok han «en liten tekstilforretning p\u00e5 Nanset». Denne forretningen ble overtatt fra Dagmar Pettersen og l\u00e5 i Welhavensv. 24. Etter vel en m\u00e5ned flyttet virksomheten til broren William Fjeldskaars nybygg i Nansetveien 66, hvor forretningen ble drevet fram til 1969, fra 1962\/63 som en filial til firma Einar Fjeldsk\u00e5rs nybygg i Nansetgt. 25, Larvik.<\/p>\n

.<\/span>
\n\u00a0<\/p>\n

\"nansetvn78\"\u00a0Nansetgata 78, anno 2008.<\/p>\n


\nSkj\u00f8te p\u00e5 eiendommen «Granlund» (Meldalsvei 1A) i 1946 fra William og Johan Kornelius til Einar<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"meldalsvei1A\"\u00a0Meldalsvei 1A – Nansetgt. 78 omtrent midt i bildet<\/p>\n

\"Bilde4b_1\"
\nJohan Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William<\/em><\/p>\n

\"Einar_Arnfinnb\"<\/a> \u00a0\"Amalie__Einar_og__Arnfinnb\"<\/a><\/p>\n

Til venstre Einar og Arnfinn; til h\u00f8yre Amalie, Einar og Arnfinn<\/p>\n

Karakterboken fra Mandal folkeskole viser at Einar gikk der 1921-1928 . Einar gikk p\u00e5 Kristiansand Handelskole 1931\/1932; bostedet da han gikk p\u00e5 Handelsskolen hadde adressen: Oddernes.<\/p>\n

\"Arnfinn_og_Einar___3b\"<\/a>\u00a0 \u00a0\"Arnfinn_og_Einarb\"
\n<\/a>Einar og Arnfinn<\/p>\n

\"Einar_og_Arnfinn___2b\"<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"\u00a0\u00a0\"nansetgt25b_1\"
\n<\/a>Nansetgata 25<\/p>\n


\n<\/a>\"File0001b_9\"\"Einar__Kjell_Arne__Amalie_og_Williamb\"<\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Einar Fjeldsk\u00e5rs firmabil (til venstre); til h\u00f8yre: Einar, Kjell Arne, Amalie og William<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a>.
\n\"\"<\/a><\/em><\/i><\/strong><\/p>\n

Einar og moren Amalie; trykk p\u00e5 bildene for \u00e5 se store st\u00f8rrelser.<\/em><\/p>\n

.
\nOm forretningsmannen Einar Fjeldsk\u00e5r<\/em><\/i><\/strong>
\nMinna Fjeldsk\u00e5r, Einars barnebarn, har skrevet en historisk oppgave p\u00e5 videreg\u00e5ende skole (2007) om familiebedriften\u00a0Einar Fjeldsk\u00e5r<\/em><\/b>, der hun bl.a. nevner f\u00f8lgende om sin farfar:<\/p>\n

.<\/span>
\nEtter at familien flyttet til Larvik, gikk Einar ett \u00e5r p\u00e5 handelsskole f\u00f8r han begynte \u00e5 jobbe i en agenturforretning. Han giftet seg med Solveig Nilsen fra Nanset i 1944, og de fikk syv barn.
\n\"\"<\/p>\n

Einar var aktiv i Indremisjonen i Nanset bedehus. Han hadde forskjellige styreverv der i alle \u00e5r, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re organist og s\u00f8ndagsskolel\u00e6rer. Han holdt ogs\u00e5 taler rundt om i andre bedehus i distriktet.
\n.<\/span>
\nS\u00f8ndagsskolen p\u00e5 Nanset bedehus p\u00e5 60-tallet<\/em>
\n.<\/span>
\n\u00a0 Nanset bedehus p\u00e5 60-tallet.<\/em><\/p>\n

Etter noen f\u00e5 \u00e5r med jobb i agenturforretningen, startet Einar sin egen forretning i Larvik i 1938 (sammen med broren William, som trakk seg ut etter en tid; tilf.). Dette var en frukt- og tobakksforretning som l\u00e5 i Nansetgata 30, i et lokale han leide av Lund. Disse lokalene disponerte Einar frem til etter krigen, da han mistet leiekontrakten fordi Lund ville drive butikken selv.<\/p>\n

\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

Fra «Historiske Larviks-bilder fra \u00d8P-arkiv»<\/em><\/p>\n

Da kj\u00f8pte Einar en «flyttbar» kiosk som han plasserte i eplehagen som tilh\u00f8rte bygget i Nansetgata 25. Dette bygget (Nansetgata 25-27) kj\u00f8pte han p\u00e5 slutten av 1940-tallet. Deretter bygget han frukt og tobakksbutikken p\u00e5 hj\u00f8rnet av Nansetgata 27 (rett over gata til Lund).<\/p>\n

I 1953 solgte han denne butikken og startet i tekstilbransjen. Han overtok Dagmar Pettersens Manufaktur p\u00e5 hj\u00f8rnet Nansetveien \/ Jonas Lies vei (egentlig Welhavensvei 24). (Halve Nansetgata tilh\u00f8rte den gang Hedrum kommune, og het\u00a0Nansetveien.) <\/em><\/i>Det var s\u00e6rlig to grunner til at han valgte \u00e5 g\u00e5 vekk fra frukt- og tobakkbransjen. Det ene var av religi\u00f8se grunner; Einar ville ikke selge tobakk og «grove» ukeblader i og med at dette stred mot den kristne moral. (Hvor grove disse ukebladene var som ble gitt ut p\u00e5 denne tida, kan nok diskuteres i dag.) Den andre grunnen var det at han s\u00e5 st\u00f8rre ekspansjonsmuligheter i tekstilbransjen i Larvik. Konkurransen var overkommelig, og tekstilbransjen var i vekst.<\/p>\n

Bildet nedenfor viser 17. mai-tog forbi Welhavens vei 24.<\/em><\/p>\n


\n.<\/span>
\n.<\/span>
\nTidlig p\u00e5 50-tallet bygde William Fjeldskaar (eldste broren til Einar) nytt forretningsbygg i Nansetveien 66. Einar leide et lokale der, s\u00e5 de to br\u00f8drene drev hver sin forretning; William i byggevarer og Einar i tekstil.<\/p>\n

I 1963 bygde Einar ny forretning i Nansetgata 25 med privat leilighet i 2. etasje. Han ville utvide og \u00f8ke varespekteret. Han drev da samtidig forretningen i Nansetveien 66 noen \u00e5r som filial. I begynnelsen av 1970-\u00e5rene kj\u00f8pte Einar tilbake frukt- og tobakksbutikken som han solgte i 1953, og la den ned. I stedet brukte han ogs\u00e5 disse lokalene til tekstilbutikk.<\/p>\n

Noen \u00e5r senere bygde han p\u00e5 en tredje etasje i Nansetgata 25 og fikk butikk ogs\u00e5 i 2. etasje. Varespekteret ble stadig utvidet. I 1984 bygget Einar nytt forretningsbygg i Nansetgata 26, og startet her med barne- og damekl\u00e6r. De \u00e5rene Einar drev butikken, hadde han sjeldent mindre enn 12 timers arbeidsdag. Han var involvert fra A til \u00c5 n\u00e5r det gjaldt arbeidsoppgaver; fra innredning og oppussing til innkj\u00f8p og kundebehandling, fra reklame til regnskapsf\u00f8ring og annen administrasjon. I tillegg jobbet han som revisor p\u00e5 «Potetm\u00f8lla» i Larvik. Det hendte Einar kj\u00f8rte en hel natt bare for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt tytteb\u00e6r og epler, s\u00e5nn at det sto klart til butikken \u00e5pnet om morgenen. Det var heller ikke uvanlig at Einar satt l\u00f8rdagskvelder i stua og f\u00f8rte regnskaper. Likevel var han sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 holde hviledagen hellig, s\u00e5 s\u00f8ndager var det aldri aktuelt \u00e5 jobbe p\u00e5.<\/p>\n

Det var flere grunner til at Einar valgte \u00e5 bruke s\u00e5 mye av livet sitt til \u00e5 jobbe. For det f\u00f8rste var det selvf\u00f8lgelig av \u00f8konomiske grunner, det skal tross alt en del til for \u00e5 br\u00f8df\u00f8 syv unger og bygge opp et firma fra bunnen av. En annen viktig grunn var hans haugianske oppdragelse som var en lekmanns-kristendom med spesielt fokus p\u00e5 hardt, gjerne praktisk arbeid. Videre s\u00e5 Einar naturgitte trekk ved markedet; ved at det aldri stod stille. Han ble et offer for markedet; enten gikk det bakover, noe han ikke \u00f8nsket, eller s\u00e5 gikk det framover. I tillegg fulgte Einar den bibelske regelen med \u00e5 gi tiende til misjonen, noe som krevde ekstrainnsats. Som en siste grunn kan man nevne at han hadde vanskelig for \u00e5 overlate kontrollen til andre n\u00e5r det gjaldt de ulike arbeidsoppgavene i bedriften.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder bedriftens transportmidler, s\u00e5 drev Einar butikken i 15 \u00e5r uten bil. Det var derfor ikke f\u00e5 tonn med varer som han til sammen hentet p\u00e5 sykkel(!). Varene ble hentet b\u00e5de p\u00e5 jernbanen, posthuset og Tollboden (ved gamle Larvik Line). Det var to grunner til at Einar ikke hadde bil. Det ene var at det kostet s\u00e5pass mye \u00e5 bygge opp en bedrift at det var lite penger til overs, det andre var at det var lange ventelister p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe bil, som var konsesjons-betinget.<\/p>\n

Forretningen hadde kunder fra hele distriktet, kvinner f\u00f8rst og fremst. Mange kom fra gamle Hedrum kommune og L\u00e5gendalen. Det var ikke uvanlig at bussj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 Hedrumsbussen stilte standardsp\u00f8rsm\u00e5let: «skal du av p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r eller skal du sitte p\u00e5 helt ned (til byen)»? Fjeldsk\u00e5r var ikke kjent som noen j\u00e5lebutikk, og de fleste kundene hadde vanlig inntekt eller lavere. Mange av kundene tilh\u00f8rte ogs\u00e5 misjons\/bedehus milj\u00f8et rundt om i distriktet.<\/p>\n

.<\/span>
\nMinna Fjeldsk\u00e5r\u00a0\"minna_3\"<\/em><\/i><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0 \u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\n<\/a>Johan Kornelius, Amalie, Einar, Solveig og William. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"Amaliie__Kornelius__Einar_og_Arnfinnb\"\u00a0 \u00a0\"William__Einar_og_Kjell_Arneb\"
\nEina, Arnfinn, Amalie og Johan Kornelius (til venstre). Til h\u00f8yre William, Einar og Kjell Arne<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

P\u00e5 tur med familien med Williams VW Pickup.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hos Ingjerd og William; William, Ingjerd, Willy, Solveig, Amalie, Clarence og Einar. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/p>\n

.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/strong><\/span><\/p>\n

Solveig Fjeldsk\u00e5r (f. Nilsen) <\/strong><\/span><\/h1>\n

25.01.1915-17.06.1971<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span>
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Solveig ble f\u00f8dt 25\/1-1915 p\u00e5 Nanset. Da hun ble f\u00f8dt, var adressen «Myrvang i Hovland» (Gnr 5 bnr 38). Foreldrene var Matros Anders Olav Nilsen og Hustru Grethe Marie Hansdtr; de ble viet i 1914.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nSolveig blir konfirmert 13.11.1929. Hun fikk koppevaksine 11.06.1917. Faren er matros, f\u00f8dested Myrvang, bosted Nanseth.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det var mange\u00e5rig kemner i Larvik, Andreas Theodor Speilberg, som var eier av Myrvang da Solveig ble f\u00f8dt. If\u00f8lge Panteboka<\/a> for Hedrum \u00a0ble to parseller utskilt fra eiendommen Myrvang, nemlig bnr 122 og 123 som ble hetende hhv. «Alonso» og «Lysheim». \u00a0 Navnet p\u00e5 bnr 122 ble senere endret fra «Alonso» til «Granstad». If\u00f8lge Matrikkelutkastet ble\u00a0«Lysheim» senere «sammenf\u00f8yet med «Granstad «.<\/p>\n


\nCharl Larsen kj\u00f8pte Myrvang i 1917, og skilte ut to parseller – «Alonso» og «Lysheim». Da Charl Larsen solgte Myrvang, kj\u00f8pte Olaf Nilsen Welhavensvei 4 og flyttet dit.\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

Myrvang hovedbruk var nabo med Nanset Skole, og hadde adressen Nansetveien 85 (til h\u00f8yre p\u00e5 bildet; bildet fra «Mitt kj\u00e6re Nanset» av Jan Einar Bredal).\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

B\u00e5de ved Folketellingen i 1900 og 1910 var Olaf Nilsen p\u00e5 hvalfangst. I 1900 var han bare 19 \u00e5r. Han var tidlig ute, b\u00e5de mht alder og som hvalfanger; hvalfangsten tok seg f\u00f8rst opp etter 1920. Hvor lenge han var p\u00e5 hvalfangst, vites ikke. Han giftet seg i 1914, og kalte seg da Matros. Uansett var han p\u00e5 hvalfangst i mange \u00e5r. F\u00f8r han reiste til sj\u00f8s, var han dreng i Vestrum. Han var fadder til ei datter av Severin Helgesen:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det er fristende \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved navnet p\u00e5 parsellen som ble skilt ut fra Myrvang i 1917 – nemlig «Alonso». \u00a0 S\u00f8nnen Hartvik ble f\u00f8dt i 1917, og if\u00f8lge kirkeboka bodde Olaf og Grethe p\u00e5 Myrvang da. Hvorfor ble parsellen kalt «Alonso»? Var det tilfeldig? Eller hadde navnet tilknytning til Olaf Nilsen? Det var en kjent skipper og reder som drev selfangst og hvalfangst p\u00e5 den tiden – Nils Torvald Nielsen-Alonso. Den f\u00f8rste fangsten av «bottlenose» (nebbhval) ut fra Sandefjord ble p\u00e5begynt i 1882. N. T. Nielsen-Alonso var ogs\u00e5 aktiv i denne fangsten og utrustet mange «bottlenose»-ekspedisjoner i disse \u00e5rene.\u00a0P\u00e5 slutten av 1890-\u00e5rene kom han hjem igjen, og bosatte seg i Sandar hvor han hadde en liten landeiendom.\u00a0I 1911 begynte Nielsen-Alonso hvalfangst med selskapet \u00abBas\u00bb fra Elephant Bay i Angola. Kokeriet hadde navnet ALONSO<\/em>, en tidligere fullrigger.<\/p>\n

Hadde Olaf Nilsen v\u00e6rt p\u00e5 hvalfangst med han, og det var \u00e5rsaken til navnet p\u00e5 parsellen? Charl Larsen, som kj\u00f8pte Myrvang, var fram til 1900 (men if\u00f8lge Folketellingen ikke i 1910) g\u00e5rdbruker p\u00e5 Ringdal. Hvordan kom han p\u00e5 den id\u00e9en \u00e5 kalle parsellen for «Alonso»?<\/p>\n

<\/p>\n

Grytviken, S\u00f8r-Georgia, 1916<\/em><\/p>\n

Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er knyttet til hvor Olaf reiste p\u00e5 hvalfangst. If\u00f8lge Folketellingen 1900 var han p\u00e5 hvalfangst, sannsynligvis i sydishavet. En av Norges mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i Antarktis-utforskningen \u2013 i ti\u00e5rene f\u00f8r og etter 1900 var Carl Anton Larsen. Han var skippers\u00f8nn fra \u00d8stre Halsen Larvik, drog tidlig til sj\u00f8s og ble skipsf\u00f8rer og hvalfanger. Kaptein Larsen utforsket b\u00e5de vestsiden og \u00f8stsiden av den antarktiske halv\u00f8ya og oppdagelsene er senere blitt beskrevet som uovertruffne;\u00a0«Larsen Ice Shelf» er oppkalt etter han.\u00a0Kaptein Larsen og hans nestkommanderende var ogs\u00e5 de f\u00f8rste til \u00e5 bruke ski i Antarktis.\u00a0Han organiserte oppbyggingen av hvalfangststasjonen Grytviken p\u00e5 S\u00f8r-Georgia i 1904, som var den f\u00f8rste landbaserte hvalfangststasjonen i Antarktis. Grytviken ble\u00a0et komplett, funksjonelt samfunn med sosial velferd. P\u00e5 f\u00f8rste juledag 1913, ble hvalfangernes kirke innviet av presten Kristen L\u00f8ken og finansiert av kaptein Larsen selv. Les mer her<\/strong><\/a>.<\/p>\n

Det er ikke utenkelig at Olaf Nilsen var i Grytviken. Var Olaf Nilsen med p\u00e5 noen av Larsens\u00a0ekspedisjoner?<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Vi har sikre opplysninger om at Anders Olaf Nilsen var i New York april\/mai 1917; da var han registrert som besetningsmedlem p\u00e5 hvalkokeriet «Solstreif<\/em>«. Hele (eller deler av) besetningen p\u00e5 dampskipet og hvalkokeriet «Solstreif» la nemlig veien om New York med passasjerskipet «Roma» fra Ponta Delgada p\u00e5 Azorene. I New York var de i transitt, og skulle videre til Norge. Dette var under 1. verdenskrig, og det var \u00a0begrensede alternativer for \u00e5 komme seg til Norge.<\/p>\n

<\/p>\n

Fra arkivene p\u00e5 Ellis Island kjenner vi besetningen p\u00e5 «Solstreif». «Solstreif» hadde mange besetingsmedlemmer fra Larvik. Skipet ble bygget i 1892, og solgt til Hvalfangerselskapet Norge A\/S (Chr. Nielsen & Co) i Larvik i 1910. Det ble da omd\u00f8pt til «Solstreif»\u00a0<\/b>og ombygd til hvalkokeri ved Framn\u00e6s mek. Verksted i Sandefjord. Anders Olaf var i sydishavet allerede i \u00e5r 1900, og han kan derfor ikke ha v\u00e6rt\u00a0p\u00e5\u00a0«Solstreif» da han f\u00f8rste gang reiste p\u00e5 hvalfangst. «Solstreif» drev hvalfangst ved Syd Shetland ved Antarktis. Den norske hvalfangsten ved Syd Shetland startet i 1905 av\u00a0Chr. Christensen med det flytende kokeriet «Admiralen» og\u00a0hvalb\u00e5tene \u00d8rnen<\/i> og Hauken<\/i>. If\u00f8lge innrullerings-registrene var Anders Olaf ombord i Falken<\/em> og Hauken<\/em> fra 1905 til 1908, og tilbake i Syd-Shetland i 1916 – se nedenfor.<\/p>\n

\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vi ser at Anders Olaf har en lang pause i hvalfangsten etter 1910. Han gifter seg i 1914 med Grete, og de f\u00e5r sitt f\u00f8rste barn, Solveig, i 1915.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/p>\n

Hauken (til venstre) og Falken ved grunnst\u00f8ting i Robben Island i 1910
\n(fra www. skipshistorie.net og www.skipet.no)<\/em><\/p>\n

Fra stasjonen Elephant Bay i Angola drev ogs\u00e5 selskapet «Spermacet» (Chr Nielsen & Co) hvalfangst, i likhet med T.N. Nielsen-Alonso (se ovenfor).<\/p>\n

<\/p>\n

Fra landstasjonen p\u00e5 Deception\u00f8ya (foto av Binnie, 1913)<\/em><\/p>\n

.<\/em><\/span><\/p>\n

De unike havneforholdene p\u00e5 Deception\u00f8ya gjorde \u00f8ya til en hovedbase for hvalfangstfl\u00e5ten i Syd Shetland. Muligheten for isfri havn, og tilgangen p\u00e5 ferskvann \u00e5ret rundt gjorde \u00f8ya velegnet som hvalfangstbase. Det f\u00f8rste som m\u00e5tte gj\u00f8res n\u00e5r man kom fram til stasjonen, var \u00e5 fjerne de store sn\u00f8mengdene som ofte l\u00e5 igjen etter vinteren. Landstasjonen besto av et anselig antall bygninger, og hele omr\u00e5det m\u00e5tte bokstavelig talt graves fram. Stasjonen m\u00e5tte v\u00e6re selvforsynt og fullt operativ under hele fangstsesongen, og med flere dagers b\u00e5treise til n\u00e6rmeste fastland, kunne man ikke forvente seg hjelp utover forsyninger av drivstoff og kull.<\/em><\/p>\n

I og med at arbeidsforholdene var krevende, m\u00e5tte man ha god helse for \u00e5 f\u00e5 hyre. Og fordi arbeidsulykker og sykdom tok liv, fikk stasjonen sin egen kirkeg\u00e5rd. Sykdommer og skader m\u00e5tte dessuten behandles p\u00e5 stedet. Bare i spesielle tilfeller ble noen sendt hjemover for behandling. Fra 1909 samarbeidet flere av de norske hvalfangstselskapene om \u00e5 ansette lege for fangstsesongen. De f\u00f8rste \u00e5rene med legekontor i kokeriet, noen \u00e5r senere ble det bygget \u00abet hospital\u00bb med plass til operasjonsrom og en sykestue p\u00e5 landstasjonen. Les mer her<\/a><\/strong>.<\/em><\/p>\n

\u00a0.<\/p>\n

<\/p>\n

«Lancing» p\u00e5 havnen i Larvik; mannskaper p\u00e5 vei ombord (foto fra Hvalfangerselskapet Globus 1925-1950<\/a><\/strong>, \u00d8. N\u00e6ss).<\/em><\/p>\n

Under 2. verdenskrig var Anders Olaf Nilsen t\u00f8mrer ombord i \u00abLancing\u00bb. T\u00f8mrerne var direkte underlagt 1. styrmann; arbeidet mye i lasterom, vedlikehold av ankerspill, klargj\u00f8ring og skalking av luker etc. FLK \u00abLancing\u00bb var egentlig et flytende hvalkokeri eid av Hvalfangerselskapet Globus i Larvik. Skipet ble bygget i 1898 og innkj\u00f8pt i 1925 av Globus og bygget om til hvalkokeri for pelagisk fangst i Antarktis. Etter angrepet p\u00e5 Norge 9. april 1940 gikk \u00abLancing\u00bb via Cura\u00e7ao til New Orleans for lossing. Senere ble hun benyttet som transportskip for andre fangstekspedisjoner i Antarktis som en del av Nortraships fl\u00e5te.<\/p>\n

Den 28. mars 1942 avgikk \u00abLancing\u00bb Cura\u00e7ao for New York med brenselolje. Natten til 7. april 1942 var hun like utenfor Cape Hatteras da hun ble torpedert av den tyske ub\u00e5ten U-552. Torpedoen traff maskinrommet, der en mann ble drept. Resten av mannskapet, 49 mann, gikk i livb\u00e5tene og holdt seg i n\u00e6rheten av det synkende skipet. Kl. 05.00 gikk skipet ned, og samme morgen ble mannskapet plukket opp av passerende skip og brakt til Norfolk. (Fra Wikipedia<\/em>)
\n.<\/span><\/p>\n

\"\".<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

I 1945 var Anders Olaf ombord i skipet Thorshammer fra New York og hjem til Norge. Thorshammer tok ombord en del sj\u00f8folk («discharged seamen») som sannsynligvis ikke hadde kunnet reise hjem tidligere, p\u00e5 grunn av krigen.<\/p>\n

Anders Olaf Nilsen d\u00f8de 11. februar 1946. Han ble tildelt Krigsmedaljen med diplom post mortem i 1981.\u00a0<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Krigsmedaljen<\/strong>\u00a0er en norsk\u00a0utmerkelse\u00a0fra\u00a0den andre verdenskrig. Den kunne deles ut til norske og utenlandske\u00a0milit\u00e6re\u00a0og sivile som p\u00e5 en fortjenstfull m\u00e5te har deltatt aktivt i kamp for Norge under\u00a0andre verdenskrig. Krigsmedaljen kunne ogs\u00e5 utdeles post mortem; for krigsseilere ble det innf\u00f8rt et kriterium der 18 m\u00e5neders fartstid i faresonen kvalifiserte til medaljen. Krigsmedaljen rangerer som nummer fire av\u00a0de milit\u00e6re utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig\u00a0og som nummer ti i\u00a0rekken av norske sivile og milit\u00e6re utmerkelser.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a>
\nVielsen mellom Anders Olaf Nilsen og Grethe Marie Hansdtr i 1914. Olaf\u00a0er hvalskytter, er f\u00f8dt i 1881 og er fra Vestrumr\u00f8nningen i Hedrum. Faren hans er Selveier (?) Nils Martinsen Vestrumr\u00f8nningen.\u00a0Grethe Marie Hansdtr er tjenestepike p\u00e5 Nanseth, er fra Gavelstad i Lardal (Svarstad) og f\u00f8dt i 1887. Hennes far er G\u00e5rdbruker (?) Hans J\u00f8rgen Petersen Gavelstad.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/h1>\n

En liten anetavle for Grethe Marie Hansdtr (gift Nilsen). Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/em>
\n.<\/span><\/p>\n

.<\/span>
\nSolveigs farsside<\/strong><\/span>
\n\"\"Fra Folketellingen i 1910. Olaf var sannsynligvis i sydishavet p\u00e5 hvalfangst. Far til Olaf var F\u00e6rgemand i Vestrumr\u00f8nningen F\u00e6rgested. If\u00f8lge bygdebok for Hedrum var han ogs\u00e5 skomaker; i Folketellingen for 1900 er han kalt g\u00e5rdbruker og hust\u00f8mmermann. Han eide bruket fram til 1921 da s\u00f8nnen Johan Martin Nilsen overtok. Han ble den siste faste beboer p\u00e5 Ilandr\u00f8nningen. Slektninger arvet bruket og solgte det til Nils Martin B\u00f8e, Sandefjord.<\/em><\/p>\n

.<\/span>
\n<\/p>\n

\"\"<\/a>

Fra Hedrum Bygdebok<\/p><\/div>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a>
\nNils Martinsen kj\u00f8pte Vestrumr\u00f8nningen (Ilandr\u00f8nningen) fra Treschow i 1885. Ilandr\u00f8nningen l\u00e5 nord\u00f8st p\u00e5 Vestrum.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/a>\u00a0\u00a0
\nfra www.ilandsronningen.no<\/a>\u00a0<\/em><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi ser her at Andreas Eriksson (far til Alma Sofie) kom til Norge i 1875 fra Krokstad ved G\u00f6tebarg for \u00e5 finne arbeid. Kona Brita Maria Jacobsdtr d\u00f8de tidligere samme ord.\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Solveigs morsside<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nGrethe Marie d\u00f8pt i 1887, adresse Gavelstad. Hun var datter av\u00a0G\u00e5rdbruker Hans J\u00f8rgen Petersen Gavelstad og Hustru Emma Benjaminsdatter (fra Bohusl\u00e4n i Sverige).\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nVi ser at Hans\u00a0J\u00f8rgen Pedersen var g\u00e5rdbruker, og t\u00f8mmermann. Han var dessuten en ivrig jeger. I 1917 overlot han g\u00e5rden til s\u00f8nnen Olaf Kristian Hansen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\nHans J\u00f8rgen Pedersen kj\u00f8per Gnr 53 Bnr 7 p\u00e5 Gavelstad i 1880 av Nils Jacob Olsen.<\/em><\/p>\n


\nGavelstad, med omriss av Gnr 53 Bnr 7, hvor Grethe Marie ble f\u00f8dt.<\/em><\/p>\n

\"\"
\n\"\" \u00a0 Benjamin (1824-1900) var soldat i Bohusl\u00e4ns Regemente i 1848 (Soldat No 40 i Bullarens Compagni). Gift i 1849 med Olena Hansdtr. Datteren Emma f\u00f8dt 26\/4-1854; hun d\u00f8de i 1931.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

En liten anetavle for Olaf Nilsen. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/em><\/p>\n

–<\/span><\/p>\n

–<\/span>
\n.<\/span>
\nP\u00e5 Nanset<\/strong><\/em>
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Solveigs far, Olaf Nilsen, kj\u00f8pte Welhavensvei 4 («Furuset») p\u00e5 Nanset i 1928. Solveig var da 13 \u00e5r. Noen f\u00e5 \u00e5r senere (1934) kj\u00f8pte Einars far, Johan Kornelius Fjeldskaar, Welhavensvei 14 (r\u00f8d pil).\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nSolveig og foreldrene i hagen i Welhavensvei 4.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Skj\u00f8ter for Furuset (Welhavens vei 4). Olaf Nilsen kausjonerte for et l\u00e5n av en familie i Stokke. Vedkommende misligholdt sine forpliktelser overfor banken, og Olaf Nilsen fikk stor gjeld. Dermed ble huset hans solgt p\u00e5 tvangsauksjon i 1936. Hedrums Sparebank kj\u00f8pte det for 10 000 kroner, og solgte det videre til Solveig Nilsen , som var eier av huset til hun i 1945 solgte det til sin bror Hartvik. Les mer om tvangsauksjonen her<\/a><\/strong>.\u00a0<\/em><\/p>\n


\nFra Matrikkelutkast 1950; Furuset var da overtatt av Georg, Solveig sin bror.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nBryllup<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nSolveig med Kjell Arne (?) og moren Grethe Marie Nilsen.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nEinar og Solveig med Kjell Arne og Olav (til Venstre); til h\u00f8yre Grethe Marie Nilsen, Solveig med Johan (?) og svigermoren Amalie<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nGratulasjonsbrev til onkel William (p\u00e5 hans 35 \u00e5rs dag 16\/9-46?) fra Kjell Arne og Olav, skrevet av Solveig<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nSolveig i tog p\u00e5 S\u00f8ndagsskolens dag p\u00e5 Nanset (med Johan).\u00a0<\/em>Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nKort fra Solveig til Anna Andersen – poststemplet 29\/7-70; Solveig var da p\u00e5 sykehus i Oslo.<\/p>\n

\"Olav1\"<\/p>\n

\"grillfest3\"<\/p>\n

Noen av etterkommerne (barnebarn og oldebarn) etter Solveig og Einar<\/p>\n

\"usa3\"<\/a>
\nEinar Fjeldsk\u00e5r was born in February 27. 1915, and grew up in Mandal. With the family he also lived a short period in Kristiansand before they moved to Larvik in 1933. In Larvik he established his own company in 1938. First he traded with fruit\/chocolate, but from 1953 he changed to clothing\/textiles. In 1962\/63 he developed an office builing in Nansetgt. 25. He married Solveig Nilsen in May 27, 1944. They got 7 children. He died November 2, 1984.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Einar Torgny Fjeldsk\u00e5r 27.02.1915-02.11.1984 Einar Fjeldsk\u00e5r ble f\u00f8dt 27\/2-1915, d\u00f8pt 19\/8-1918 (se d\u00e5psattest her) og vokste opp i Mandal. Sammen med familien bodde han ogs\u00e5 en tid i Kristiansand f\u00f8r de flyttet til Larvik i 1933. . I Larvik jobbet han f\u00f8rst noen \u00e5r i en agenturforretning, men startet i 1938 sitt eget firma. Han […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":166,"menu_order":13,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-408","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-6A","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=408"}],"version-history":[{"count":328,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7988,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions\/7988"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}