{"id":479,"date":"2015-05-12T16:22:13","date_gmt":"2015-05-12T16:22:13","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=479"},"modified":"2016-10-31T08:39:42","modified_gmt":"2016-10-31T08:39:42","slug":"kilane","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/kilane\/","title":{"rendered":"Kilane\/Eiane"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

KILANE\/EIANE ANETAVLE<\/span><\/h2>\n

\"kilane02\"<\/a><\/p>\n

Bumerke og segl fra Kiladn p\u00e5 1600-tallet. Fra venstre \u00a0to bumerker til kaksen Ola Osmundsen Kiladn (1625 og 1639), og Osmund Olsen Kiladn sitt bumerke fra 1660.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Vi vil her f\u00f8lge Kilane\/Eiane-slektene bakover i tid. \u00d8rnulf Pedersen har gjort slektgransking av sin mormor Anna Kilanes slekt. Anna var s\u00f8ster av bl.a. Torger, Sigurd, Magnus og Jone. \u00d8rnulf Pedersen er s\u00f8nn av Ingrid Pedersen f. Sk\u00e5r. Ved hjelp av \u00d8rnulf Pedersens arbeid kan vi f\u00f8lge Kilane-slekten langt tilbake. De f\u00f8lgende oversikter er stort sett fra hans arbeid. Jeg har imidlertid gjort noen tilf\u00f8yelser, lagt inn bilder og tekst basert p\u00e5 annen slektsforskning fra Ryfylke som ligger p\u00e5 nettet, f\u00f8rst og fremst bygdeb\u00f8ker, men ogs\u00e5 \u00a0www.helgeland.nu\/Slekt\/Slekta.htm<\/a>,<\/span>\u00a0<\/span>http:\/\/home.lyse.net\/janarild\/<\/a><\/span>\u00a0og\u00a0<\/span>http:\/\/home.online.no\/~harahaav\/<\/a><\/span><\/p>\n

\"ornulf4<\/a><\/p>\n

\"johan\"<\/a><\/p>\n

Johans aner<\/em><\/p>\n

Litt tillegg (fra http:\/\/home.kleppnett.no\/tlothe\/):<\/span>
\nTorgeir Toreson Valsk\u00e5r<\/span><\/strong> (f. 1703 i Valsk\u00e5r, d\u00f8d 1793 i Berge), s\u00f8nn av Tore Torgeirson og Marta Olsdtr<\/span>
\nGift med Marta \u00d8ysteinsdtr<\/span><\/strong> (f. 1702 i Hanakam, d\u00f8d 1763), datter av \u00d8ystein Ketilson og Ingeborg Jonsdtr Hiim. <\/span>
\n…..<\/span>Tore Torgeirson (f. ca. 1660 i Vidvei) gift med Marta Olsdtr f\u00f8dt i \u00d8vre Tveitane.<\/span>
\n…..<\/span>\u00d8ystein Ketilson (f. ca. 1634 i Hanekam) gift med Ingeborg Jonsdtr Hiim<\/span><\/h5>\n

\"YtreRamsfjellb\"\u00a0 \u00a0\"YRamsfjell\"<\/p>\n

\u00a0Ytre Ramsfjell (foto fra kalevkevad).<\/p>\n

\u00d8ystein Torgeirson og Kari Olsdtr var brukere av hele Ytre Ramsfjell ca. 1788-1797. Ramsfjell ligger p\u00e5 nordsiden av J\u00f8senfjorden og h\u00f8yt over havet; tunet p\u00e5 Ytre Ramsfjell ligger 420 m.o.h. (se bilde lenger ned). Det var sv\u00e6rt ulendt, og det fortelles at de m\u00e5tte binde barna, s\u00e5 de ikke skulle trille utfor de livsfarlige stupa. Ramsfjell-g\u00e5rdene ble fraflyttet p\u00e5 50-tallet; da hadde det bodd folk sammenhengende her i 350 \u00e5r. F\u00f8r den tid hadde g\u00e5rdene ligget \u00f8de etter Svartedauden i 1350 mer enn 200 \u00e5r. I 1865 bodde det hele 57 personer p\u00e5 Indre og Ytre Ramsfjell. \u00d8ystein og Kari flyttet herfra til Viga bnr 1, hvor \u00d8ystein fikk skj\u00f8te i 1798. Jone Eiane forteller i Stavanger\u00a0Aftenblad (se nedenfor)\u00a0om kj\u00f8pet av g\u00e5rden p\u00e5 Viga i «Skjemtehandelen i Vika – grav\u00f8let som vart alvor<\/em>«. Her kommer et lite sammendrag, da kopien fra Aftenbladet ikke er s\u00e5 lett \u00e5 lese.
\n…..<\/span>Han forteller etter manns minne, og det kan hende at noe er pynta p\u00e5 eller fordreid. Vi vet f.eks. ikke hvilket grav\u00f8l det dreier seg om i 1798; ingen d\u00f8de nemlig der p\u00e5 g\u00e5rden i dette tidspunktet. Men det fortelles atdet i grav\u00f8let var lystig lag, og Endre Viga begynte \u00e5 sp\u00f8ke med \u00d8ystein Ramsfjell. Han sier: Eg hev ein gard fal for 1000 dalar, men ingen greier \u00e5 l\u00f8ysa meg av.» «Det var leitt for deg», sier den andre, «men er du so i beit med dette, f\u00e5r eg l\u00f8ysa deg av d\u00e5.» Folk fikk seg en god latter av dette, for p\u00e5 den tida var det galmannsverk \u00e5 betale 1000 daler for en Hjelmelandsg\u00e5rd, og aller mest for en fra Ramsfjell.
\n…..<\/span>Men Endre fikk blod p\u00e5 tann. Han reiser seg og sier: «Kom med handa di, gubbe!» \u00d8ystein reiser seg og legger h\u00e5nda si i Endre sin h\u00e5nd, og Endre ber to av de mest framtredende i laget komme fram og sl\u00e5 p\u00e5. Dermed var g\u00e5rdshandelen lovlig bekreftet. Papirene skulle de f\u00e5 skrevet s\u00e5 raskt som mulig. Etter mye moro med dette, gikk forsamlingen til sengs.
\n…..<\/span>S\u00e5 langt Jone Eiane. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, s\u00e5 hadde Endre gjort dette p\u00e5 sp\u00f8k, mens \u00d8ystein mente alvor. Han sa til Endre at den som\u00a0gj\u00f8r andre til narr, selv skal gj\u00f8res til narr til slutt. Endre allierte seg med presten og de satte harde vilk\u00e5r for \u00d8ystein. Pengene m\u00e5tte skaffes til en bestemt dato, men \u00d8ystein fikk ikke l\u00e5ne av noen i Hjelmeland. Han m\u00e5tte til Bergeland p\u00e5 Ombo. Etter en slitsomt reise dit, fikk han l\u00e5ne det han trengte av Johannes Ormson Bergeland (kalt Osmund), og pengene l\u00e5 p\u00e5 bordet i Viga til rett tid. Dermed var g\u00e5rden hans. Det finnes dokumenter for at dette l\u00e5net virkelig ble tatt opp\u00a0– p\u00e5 bel\u00f8pet 550 rdlr. (Fritt etter T. Brandal: «Hjelmeland. Gardar og folk 2»).
\n\u00a0\u00a0<\/span><\/span><\/p>\n

\"\u00e6ttesoga2b\"<\/a><\/p>\n

Fra Stavanger Aftenblad 21. februar 1935.<\/em><\/p>\n

\u00d8ystein gav skj\u00f8tet til sin s\u00f8nn Ola i 1806. Ola flyttet senere (1818) til Vormeland, da han byttet g\u00e5rd med Svein Ormsson Vormeland. \u00d8ystein Torgeirson d\u00f8de i 1816, hans f\u00f8rste kone Kari Olsdtr d\u00f8de i 1811.<\/p>\n

\u00a0 \u00a0\"vigatunet1821\"<\/a><\/p>\n

Vigatunet slik det er bevart fra 1821<\/em><\/p>\n

Borgilla Levarsdtr Kiladn, datter til sagmesteren p\u00e5 \u00c5ssagj\u00e5, d\u00f8de som g\u00e5rdkona i Kiladn i 1769. \u00c5ge Jonesen ble gift igjen \u00e5ret etter med Marta Eriksdtr Landsnes. De fikk litt mer enn 20 \u00e5r sammen, f\u00f8r \u00c5ge Kiladn d\u00f8de sommeren 1791, og ble gravlagt samme dag – 11. juli – som den 25 \u00e5r gamle s\u00f8nnen Levar og den 18 \u00e5r gamle datteren Anna. Kan det ha v\u00e6rt en ulykke? Eller sykdom? Enken Marta giftet seg igjen med en ung mann fra fra Meland i Udladalen (Suldal), Torger \u00d8ysteinsen. Foreldrene til Torgeir flytta fra Udladalen til Ramsfjell og deretter til Viga i Hjelmeland.
\n…..<\/span>Torgeir fikk bygsel p\u00e5 Kiladn i 1792 av prost Reyrus Gielleb\u00f8lle i Stavanger. I 1801 hadde han og kona 6 voksne og halvvoksne barn som var hennes, boende hjemme i Kiladn. Torgeir fikk ikke barn med gamlekona si; hun var 45 \u00e5r gammel da de giftet seg i 1792, han bare 23 \u00e5r. F\u00f8rst 66 og 69 \u00e5r gammel skulle Torgeir f\u00e5 egne barn, med en ny kone. Han og Marta Eriksdtr hadde levd i ekteskap i 41 \u00e5r da hun d\u00f8de i 1833, 88 \u00e5r gammel. Da var han 64 \u00e5r gammel.<\/p>\n

\"Capture\"
\n…..<\/span>Torgeir \u00d8ysteinsen drev g\u00e5rden Kiladn; han skar s\u00e5 mye han kunne p\u00e5 Kilasagj\u00e5 og drev notfiske i V\u00e5gane. I en beredskapsliste av 1804 f\u00e5r vi vite at Torgeir hadde en stor f\u00f8ringsb\u00e5t, som det bare var 6 av i Erfjorden p\u00e5 den tida. P\u00e5 en synfaring p\u00e5 Kilasagj\u00e5 i 1817 framg\u00e5r det at stemmen i Nesst\u00f8lsvatnet var brutt sammen «for atskillige \u00e5r» siden, noe som hadde satt produksjonen p\u00e5 Kilasagj\u00e5 en god del tilbake. Denne stemmen ble aldri bygd opp igjen.
\n…..\u00a0<\/i><\/span>Torgeir og kona Marta bygde opp stor velstand i Kiladn. Bruttoformuen hennes i 1833 var p\u00e5 hele 586 dalar. I tillegg hadde ekteparet penger utest\u00e5ende hos folk, selv om det ikke var store summene. De hadde s\u00f8lv for n\u00e6rmere 30 dalar, bl.a. 12 s\u00f8lvskjeer, et s\u00f8lv lommeur og tre gullringer. Ekteparet hadde for ikke lang tid tidligere bygd et nytt og stort hus i Kiladn med tilh\u00f8rende vedskur, alt med steinheller p\u00e5 taket. Det ble taksert til 50 dalar.
\n…..<\/span>I sitt f\u00f8rste ekteskap med \u00c5ge Jonsesen hadde Marta Eriksdtr 10 barn. I sitt f\u00f8rste ekteskap hadde \u00c5ge p\u00e5 sin side 3 barn, s\u00f8nnene Jone, Johannes og Levar. Ingen av \u00c5ge sin barn skulle komme til \u00e5 ta over g\u00e5rden. Det ble for lenge \u00e5 vente. Eldstes\u00f8nnen Jone etablerte seg som husmann p\u00e5 Ross\u00f8yn\u00e5 under Hovda p\u00e5 Fogn.<\/p>\n

\"bilde00_1\"<\/a><\/p>\n

Kilane<\/em><\/p>\n

Torgeir \u00d8ysteinsen overlot g\u00e5rden til datters\u00f8nn av kona i 1832. Men \u00e5ret etter at gamlekona d\u00f8de i 1833, giftet han seg igjen med en ung kvinne fra Mosbakka i Sauda, Sissela Tormodsdtr. Hun var 37 \u00e5r gammel, og Torger fikk to barn i l\u00f8pet av fire \u00e5r med henne, s\u00f8nnen \u00d8ystein og datteren Marta Karina. I 1842 ble Torgeir den f\u00f8rste kjente selveieren i Kiladn. Skj\u00f8tet p\u00e5 g\u00e5rden er datert Christiania og har Carl Johan sitt segl. Prisen var 600 spesiedaler. I 1855 overlot den 86 \u00e5r gamle Torger \u00d8ysteinsen g\u00e5rden til s\u00f8nnen \u00d8ystein, en ungdom p\u00e5 bare 20 \u00e5r. To \u00e5r senere d\u00f8de Torger, mens Sissela levde helt til 1881.
\n…..<\/span>Den 20 \u00e5r gamle \u00d8ystein Torgeirsen<\/a> giftet seg i 1855 i Hjelmeland med nabojenta Kari Jonesdtr Ytre Eiadn, som var tre \u00e5r eldre enn han. De var gift i 60 \u00e5r, til hun d\u00f8de i 1915, og de fikk 9 barn mellom 1856 og 1874.\u00a0Odelsgutten Torger d\u00f8de bare 12 \u00e5r gammel i 1870. Det fortelles at han var ute og sprang etter dyrene i bakkene, da han fikk et steinras over seg; «Bortrevet af et stenskred og sterkt forslaaet, dog levde han 24 timer med bevidsthet i de f\u00f8rste 15 Timer», st\u00e5r det i kirkeboka.
\n…..<\/span>\u00d8ystein Kiladn var misjonsinteressert. I boet hans av 1923 ligger det kvitteringer for gaver p\u00e5 100 kr b\u00e5de til Misjonsselskapet og til Lappemisjonen («den Otterbechske»). Han holdt seg alts\u00e5 til de «kirkelige misjonsbevegelsene». Han var ogs\u00e5 prestemedhjelper tidlig p\u00e5 1870-tallet. \u00d8ystein Kiladn d\u00f8de i stor velstand. J\u00f8rgen Aas husker at han var i begravelsen hans, som varte over to dager. Et par \u00e5r f\u00f8r \u00d8ystein overtok g\u00e5rden i 1855, hadde faren sagt opp det gamle sagbruksprivilegiet av 1817. Det ble gjort i en tingslysning av 1853. En ny lov av 1818 gav sagbrukseier likevel lov til \u00e5 sage bord, og det ville Torger benytte seg av framover. \u00d8ystein blir i 1891 nevnt som «Sagbrukseier» i tillegg til g\u00e5rdsdriften. Det betyr nok at han hadde f\u00e5tt installert sirkelsag p\u00e5 sagbruket. Han saget ogs\u00e5 til eget bruk, og tidlig p\u00e5 1860-tallet hadde \u00d8ystein bygd b\u00e5de n\u00e5 l\u00f8e og nytt v\u00e5ningshus; begge skal ha st\u00e5tt ferdige i 1863.…………………………………….\u00a0<\/span>(Fra Drange, Erfjord Gardar og Folk II)<\/em><\/span><\/p>\n

Eiane<\/span><\/h2>\n

\"inger\"<\/a><\/p>\n

Inger\u00a0Jonesdtr Kilanes aner (se fortsettelse lenger ned)<\/em><\/p>\n

Ytre Eiane ligger p\u00e5 nordsiden av J\u00f8senfjorden. G\u00e5rdsnavnet Eiane kommer av ordet «eid» som kan bety smalt landstykke mellom to «sj\u00f8er».<\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\"YtreEiane2b\"<\/a>\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\"1752\"<\/a><\/h6>\n

Bildet viser Ytre Eiane litt f\u00f8r 1900. K\u00e5rhuset er under bygging.<\/p>\n

Ytre Eiane<\/span> var kongens g\u00e5rd fra starten av. Men f\u00f8r 1688 ble denne, som s\u00e5 mange andre g\u00e5rder, solgt til adelsmannen Ove Gjedde i Danmark. Svigers\u00f8nnen oberst Gersdorf overtok etter han, og han solgte Ytre Eiane, Indre Eiane og deler av \u00d8sterhus til bonden Jone Jonson Vadla i 1688. I 1723 hadde to andre b\u00f8nder, J\u00f8rgen \u00d8ye og Gudmund R\u00f8gjelstad, overtatt hver sinhalvpart av g\u00e5rden. Gudmund var s\u00f8nn til Jone Vadla. Jone Gudmundson, s\u00f8nnen til Gudmund R\u00f8gjelstad, kj\u00f8pte J\u00f8rgen \u00d8ye sin del i 1728. Gudmund eide halve g\u00e5rden til han d\u00f8de i 1740. Ved skiftet etter han arvet s\u00f8nnen Lars Gudmundson faren sin del. Jone overtok p\u00e5 R\u00f8gjelstad og i 1752 kj\u00f8pte Lars broren sin del, og ble dermed eneeier. (Fra Hjelmeland bygdebok).<\/p>\n

\"bilde08_2\"<\/i><\/p>\n

Inger Olsdtr. Vormeland og Gudmund Jonsen Eiane.\u00a0Foreldrene til Jone Eiane<\/i><\/i><\/p>\n

Gudmund Jonson<\/strong> f. 1812 p\u00e5 Vadla, d. 1888 p\u00e5 Ytre Eiane. Mor til Gudmund var fra Ytre Eiane, og Gudmund ble eier av g\u00e5rden p\u00e5 Nedre Hauge ved skj\u00f8te fra faren i 1839.
\nGift med enke Inger Olsdtr<\/strong>
\nBarn<\/span>: 1) Jone f. 1840, Ytre Eiane, 2) Ola, f. 1842, Riskadal, gift med Anna Larsdtr, 3) Nils, f. 1845, d. 1850, 4) Anna Karina, f. 1850<\/i><\/p>\n

\"jone1840\"<\/p>\n

Johnes f\u00f8dsel, 24. juni 1840<\/p>\n

\"Jone<\/a><\/p>\n

Siri \u00c5nensdtr og Jone T\u00f8tland, foreldrene til Siri Jonsdtr T\u00f8tland Eiane<\/em><\/p>\n

Siri ble f\u00f8dt \u00a0i 1822 p\u00e5 Laugaland (gnr. 45, bnr. 2) i Vormedal, Hjelmeland. Jone ble f\u00f8dt i 1821 p\u00e5 T\u00f8tland (gnr. 39, bnr. 1-6), i Vormedalen, Hjelmeland. De giftet seg i 1845 og fikk 11 barn. Her bodde de i 18 \u00e5r, f\u00f8r de i 1865 kj\u00f8pte hele Hauskje-g\u00e5rden og flyttet dit. De var aktive haugianere, foreldrene hans hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge bedehuset i Hjelmelandsv\u00e5gen 1840. Det ble kalt Samlingsstova i V\u00e5gen, og skal v\u00e6re det f\u00f8rste bedehuset i Norge. Det fortelles at det var et styrem\u00f8te for bedehuset hjemme hos Jone. En av sakene gjaldt om en omstridt\u00a0predikant skulle inviteres som taler p\u00e5 bedehuset, noe som skapte debatt p\u00e5 styrem\u00f8tet. Datteren Siri, som antakelig hjalp til med noe servering, overh\u00f8rte dette, og satte fingeren p\u00e5 noe helt sentralt i det hun spurte: hvis ikke\u00a0predikanten hadde sagt noe galt om Jesus, s\u00e5 var det vel ikke noe i veien for \u00e5 invitere han?<\/em> Hvorvidt dette l\u00f8ste saken, vites ikke. Men det m\u00e5 ha gjort stort inntrykk i og med at det fremdeles blir husket hundre \u00e5r senere. Jone var ogs\u00e5 samfunnsaktiv og var bl.a. investor i Spinneriet i Hjelmelandsv\u00e5gen. Jone og kona Siri d\u00f8de begge 1891, med f\u00e5 m\u00e5neders mellomrom. (Se bilder nedenfor knyttet til Jone T\u00f8tland).<\/p>\n

\u00a0\"?\"\u00a0\"?\"<\/p>\n

Bilder (fra venstre) av T\u00f8tland (gnr 39), Hauskje og Spinneriet i Hjelmelandsv\u00e5gen<\/p>\n

\"ytreEidene1\"<\/p>\n

\"ornulf2_2\"<\/a><\/p>\n

Siri Jonsdtr T\u00f8tland (nr 29) sine aner<\/i><\/p>\n

\"\u00c6nen2\"<\/a><\/p>\n

\u00c5nen Halvardson Laugaland (nr 30) sine aner<\/i><\/p>\n

\"pundsnes\"<\/a><\/p>\n

Sofie Jensdtr Pundsnes (nr 31) sine forfedre (for stjerne; se kommentar)<\/span><\/em><\/p>\n

\"jone\"<\/p>\n

\"lars\"<\/a><\/p>\n

\"ornulf7\"<\/a><\/p>\n

Anene til Ola Jonson \u00d8vre Hauge (nr 22)<\/i><\/p>\n

\"OlaOlson\"<\/a>
\n.<\/span><\/p>\n

\"LarsKnutsenHoganvik\"<\/p>\n

\"LarsBj\u00f8rnsen\"<\/a><\/p>\n

Anene til Lars Bj\u00f8rnson Aukland (for stjerne; se kommentar)<\/i><\/p>\n

\"Marit_Larsdtr\"<\/a><\/p>\n

\"Bj\u00f8rnOlsen\"<\/a><\/p>\n

\"J\u00f8rgen\"<\/a><\/p>\n

Anene til Margrethe Jensdtr Hjelm (for stjerne, se kommentar)<\/em><\/p>\n

To biskoper:<\/strong><\/span><\/h2>\n

Jens Peders\u00f8n Schjelderup<\/b><\/span><\/span><\/p>\n

Ble f\u00f8dt 1510 i Skjellerup, Hobro, Danmark, og d\u00f8de 1582 i Bergen. S\u00f8nn av Peder Jensen, f\u00f8dt 1485 i Skjellerup, Hobro p\u00e5 Jylland i Danmark, hvor han var bonde. Gift med Maren Nilsdatter, d\u00f8d i Bergen. Peder Jensen d\u00f8de 1564 i Bergen. Kom til Norge med sin s\u00f8nn. Professor i fysikk fra 1551, dr.med i 1554, biskop fra 1557 i Bergen. Gift med Susanne Leonhardsdatter, f\u00f8dt i Danmark, d\u00f8d 1582 i Bergen. Hun var pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn, d\u00f8d 1557.\u00a0Jens Peders\u00f8n Schjelderup og Susanne Leonardsdatter hadde \u00e5tte barn, blant dem\u00a0Adriane Jensdatter Schjelderup <\/strong>som ble gift med J\u00f8rgen Eriksen, Stavanger-bispen. Se mer om Jens Peders\u00f8n Schelderup \u00a0her<\/a><\/strong><\/span>.<\/p>\n

…..<\/span><\/p>\n

J\u00f8rgen Erikss\u00f8n<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

\"Bisp_J\u00f8rgen_Eriksen\"<\/a><\/p>\n

F\u00f8dt: 1535, Haderslev, S\u00f8nderjylland, Danmark<\/p>\n

\"\u00e6ttesoga1b\"<\/a><\/p>\n