{"id":493,"date":"2015-05-12T16:32:32","date_gmt":"2015-05-12T16:32:32","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=493"},"modified":"2021-06-13T19:40:26","modified_gmt":"2021-06-13T18:40:26","slug":"rudolph","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/andersen\/matthias\/rudolph\/","title":{"rendered":"Rudolf"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Otto Rudolf og Jenny Aagot Andersen<\/span><\/h1>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

«Engelen fra Stranda»<\/strong><\/p>\n

\"\"
\nRudolf Andersen overtok smia da faren, Mathias Andersen, d\u00f8de i 1895. Mathias hadde g\u00e5tt konkurs, og Rudolf m\u00e5tte kj\u00f8pe smia og huset av konkursboet (se skj\u00f8tet nedenfor). Han hadde 8-10 mann i arbeid p\u00e5 smia, stort sett sine egne slektninger. Mot slutten av 20-\u00e5rene var det sv\u00e6rt d\u00e5rlige tider. Han behandlet de ansatte godt. Det fortelles at han kj\u00f8pte en t\u00f8nne med islandsk f\u00e5rekj\u00f8tt til de ansatte. Alle ansatte fikk, og Rudolf delte det opp etter antall barn de ansatte hadde.<\/p>\n

\"rudolf1\"\"rudolf2\"<\/pre>\n
fra «Larvik og omegns industri og n\u00e6ringsliv i tekst og bilder» \u00a0av Aage Aagaard, 1900<\/em><\/h6>\n
Rudolf ble etterhvert kjent som «engelen p\u00e5 Stranda», og var som navnet tilsier, en snill mann. Han var ogs\u00e5 aktiv p\u00e5 bedehuset, hvor han ofte spilte fiolin.
\n\"File0030b\"<\/p>\n
Skj\u00f8te p\u00e5 overtakelse av Mathias sine eiendommer<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
<\/h1>\n
\u00a0 \u00a0 \"\"<\/a>
\nJenny Aagot Katrine Jacobsen og Otto Rudolf Andersen (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilder)<\/p>\n
Jenny Aagot Kathrine Jacobsen ble f\u00f8dt 9. mars 1865 i Tj\u00f8lling. Hun giftet seg med Rudolf i 1886 i Tj\u00f8lling kirke. Ekteskapet varte ikke mer enn 2 \u00e5r, for allerede 21. april 1888 d\u00f8de Jenny Aagot av tuberkulose, bare 23 \u00e5r gammel. I tillegg til Eilif, fikk hun en s\u00f8nn 21. januar 1888 – Johan Rudolf. Han d\u00f8de bare to m\u00e5neder gammel, 23. mars.\u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n
\"\"<\/p>\n
\"\"<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
Klokke som har tilh\u00f8rt Jenny Aagot. P\u00e5 baksiden av klokka st\u00e5r det skrevet med blyant:\u00a0Jenny Aagot Katrina Jacobsen,\u00a0<\/em>\u00d8stre Halsen pr. Laurvig Norge,\u00a020\/3 1883<\/em>. Jenny var 18 \u00e5r i 1883; hvor klokken kommer fra, og hvorfor hun fikk den, er ukjent.\u00a0Faren \u00a0(Jakob Chr.) var skipper og d\u00f8de i 1870 i S\u00f8r-Amerika, s\u00e5 kanskje klokka kommer fra utlandet?<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
 <\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
 <\/p>\n
.<\/span>Jenny Aagot sin slekt<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n
 [2]<\/p>\n
Jakob Kristian Jakobsen (f. 1832) var far til Jenny Aagot, moren var Elisebeth Pedersdtr; Jakob Olsen og Maren Olea Tollefsdtr besteforeldrene hennes. Jacob Olsen var fra \u00d8vre Dreng, en g\u00e5rd som var i familiens eie i generasjoner.<\/p>\n
\u00a0 \u00a0\u00d8vre Dreng [2]<\/em><\/p>\n
Dreng er nabog\u00e5rd til Kaupang. P\u00e5 gammelnorsk er det Drengr<\/em>; i 1398 skrives det Dr\u00e6ngh. Ordet Drengr p\u00e5 gammelt m\u00e5l betyr ugift mann, men ogs\u00e5 tykk stokk; i g\u00e5rdsnavn m\u00e5 det v\u00e6re brukt i den siste betydningen. Det er ikke kjent hva som er foranledning til navnet.<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span>
\n\"jennyAagot\"<\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
Fra Folketellingen 1865 og 1875. Vi ser at Elisabet var enke f\u00f8r 1875; ern\u00e6rer seg av melkeutsalg og huseier.<\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
\"\"<\/p>\n
Fig. a. Gammelt stamtre for Jenny Aagot Katrine Jacobsen funnet hos slekt i S\u00f8r-Afrika av Noelle Parr. Nedenfor f\u00f8lger fortsettelse av dette i ulike retninger.\u00a0<\/em><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span>
\nJenny Aagots forfedre p\u00e5 farssiden<\/strong><\/span>
\nDen eldste vi kjenner til, er Hans Larss\u00f8n \u00d8stby, som driver g\u00e5rd p\u00e5 \u00d8stby ved Tj\u00f8lling kirke. Det er ikke kjent hvem som eier \u00d8stby-g\u00e5rdene p\u00e5 den tiden – det kan ha v\u00e6rt en fremmed adelsmann. Omkring \u00e5r 1700 ble de solgt til b\u00f8ndene. Her f\u00f8lger et utdrag fra [1]:
\n\"\"
\n\"\"\u00a0 \u00a0 \"\"<\/p>\n
Lars Hanss\u00f8n Huseby var lensmann 1649 og 1650, deretter p\u00e5 ny 1655 og 56. Han var s\u00f8nn av Hans Larss\u00f8n \u00d8stby, og h\u00f8rte visstnok til Lo-\u00e6tten via sin mor. [1]
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\nDreng<\/strong><\/em><\/span>
\nDreng var fra 1389 delvis et kirkegods; i 1667 fikk Tj\u00f8lling prestebol imidlertid inntekter fra hele g\u00e5rden. Dreng-g\u00e5rdene ble solgt til b\u00f8nder i 1847 og 1862.<\/p>\n
Jacob Larss\u00f8n (Lauritsen) var bruker p\u00e5 Dreng \u00a0fra 1660 til 1712, da han d\u00f8de, nesten 80 \u00e5r gammel. Han var s\u00f8nn av lensmann Lars Hanss\u00f8n Huseby, og gift med datter av Paal Bj\u00f8nnes, Mari Paulsdtr. S\u00f8nnen Lars Jacobss\u00f8n overtok bruket etter farens d\u00f8d. Han var lenge til sj\u00f8s, og var godt voksen da han giftet seg. Han ble utkommandert som landdragon, fordi Dreng var dragong\u00e5rd, og var med i ufreden. Han var gift med Mari Jensdatter. Ved skiftet etter han ble arvesummen 60 daler. [1]<\/p>\n
Jens Larss\u00f8n overtok g\u00e5rden ca. 1740. Han ble gift med Anne Arnesdtr Hafallen, som d\u00f8de i 1752. Jens Larss\u00f8n ble 62 \u00e5r. Jacob Jenss\u00f8n overtok Dreng-g\u00e5rden etter han. Han hadde en tid bare halve Dreng-g\u00e5rden. Jacob ble gift med Anne Olsdtr Skreppestad, og de bodde en tid p\u00e5 Skreppestad. Anne Olsdtr d\u00f8de i 1798, Jacob i 1810 (68 \u00e5r). [1]<\/p>\n
To av s\u00f8nnene til Jacob Jenss\u00f8n arvet hver sin del av bruket. Bruk nr 2 ble overtatt av Ola Jacobss\u00f8n, gift med Anne Kristensdatter (muligens datter av Kristen O. Nedre Dreng). Han d\u00f8de i 1841 (71 \u00e5r), konen levde til 1851. S\u00f8nnen Jacob Olss\u00f8n overtok bruk 2. Han var gift med Maren Olia Tolleivsdatter, men d\u00f8de allerede i 1837 av t\u00e6ring. Enken satt med bygselen en periode, og kj\u00f8pte bruket av staten i 1847 for 550 spd. [1]<\/p>\n
.<\/strong><\/span><\/p>\n
.<\/strong><\/span><\/p>\n
Jennys aner p\u00e5 morssiden<\/strong><\/span><\/p>\n
Jenny \u00c5gots morfar var Peder S\u00f8rensen (ogs\u00e5 kalt Svendsen). Hans far var Hammer Smed Mester S\u00f8ren Pedersen ved Fritz\u00f8e Jernverk (se mer om Fritz\u00f8e\u00a0her<\/a><\/strong>), som d\u00f8de 4. desember 1798, 66 \u00e5r gammel; d\u00f8ds\u00e5rsak er sottesyge. \u00c5ret etter d\u00f8de hans datter p\u00e5 6 \u00e5r av t\u00e6ring. S\u00f8ren Pedersens enke Anne Cathrine Olsdtr d\u00f8de 23. februar 1801, 45 \u00e5r gammel.<\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
S\u00f8ren Pedersen d\u00f8r i 1798, av sottesyge.<\/em><\/p>\n
\"\"
\nFra Folketellingen 1801. Dette m\u00e5 v\u00e6re Anne Cathrine Olsdtr som da var enke etter S\u00f8ren Pedersen; de hadde if\u00f8lge kirkeb\u00f8kene \u00a0bl.a. en datter Ollea dpt 9. juni 1790, og en Anne Severina dpt 2. des 1789, i tillegg til Peder, som var f\u00f8dt i 1794. Men Anne Cathrines alder m\u00e5 v\u00e6re feil – skal nok v\u00e6re 43. Hun bodde i Langestrand 48 sammen med fire mindre\u00e5rige barn og sin mor, Mette Hansdatter. Det er tragisk at barna blir foreldrel\u00f8se knapt et \u00e5r etter dette, n\u00e5r Anne Cathrine d\u00f8r.<\/em><\/p>\n
\"\"<\/a>
\nAnne Cathrine Olsdtr d\u00f8r 23. febr 1801<\/em><\/p>\n
Hans Andersen skriver f\u00f8lgende om Peder S\u00f8rensen: «Da han ble f\u00f8dt, som s\u00f8nn av hammersmedmester ved Fritz\u00f8e, S\u00f8ren Pedersen og hans kone Anne C. Olsdtr Sem, s\u00e5 mobiliserte foreldrene noen av toppene i Larvik (bl.a. Iver Elligers) som faddere ved d\u00e5pen 20.12.1794. Peder ble smed som faren, og jobbet bl.a. ved verftet i Stavern, hvor han giftet seg p\u00e5 nytt etter at hans f\u00f8rste kone d\u00f8de. Men det gikk nedover med Peder, s\u00e5 n\u00e5r datteren stod til konfirmasjon, s\u00e5 st\u00e5r det i kirkeboka at Elsebeth har likegyldige foreldre, men at Elsebeth var en dyktig pige som kunne sin kristendom. Kona til Peder, Marthe Olsdtr fra Malm\u00f8ya, d\u00f8de 28. sept 1852, og stakkars Peder hadde kanskje bare flaska \u00e5 holde seg til etterp\u00e5, s\u00e5 akkurat p\u00e5 juleaften 1852 ble han funnet d\u00f8d i en gate i Larvik. Selv om han h\u00f8rte hjemme i Tj\u00f8lling, ble han gravlagt i «Fattigjorden» bak Larvik kirke. Richard Herrmann (den kjente NRK-mannen) har ogs\u00e5 Peder S\u00f8rensen som tipp-oldefar, men fra hans 1. ekteskap.»<\/em><\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
Elsebeth Pedersdtr ble gift med Jacob Chr. Jacobsen fra \u00d8stre Halsen. De giftet seg i 1857, og fikk etterhvert 6 barn, 2 jenter og 4 gutter. Disse seks var Johan Petter (f\u00f8dt 1857), Oluf Hartvig (f\u00f8dt 1858), Marie Ottilie (f\u00f8dt 186o), Hans Christian (f\u00f8dt 1862), Jenny \u00c5got (f\u00f8dt 1865) og Johan Hartvig (f\u00f8dt 1867). Det triste er at fire av disse d\u00f8de unge; tre av guttene d\u00f8de med f\u00e5 ukers mellomrom: Oluf Hartvig d\u00f8de 2. mars 1863, Hans Christian d\u00f8de 3. mars 1863, Johan Petter d\u00f8de 27. mars 1863. Hans Christian og Oluf Hartvig ble begge gravlagt 8. mars. Johan Petter ble gravlagt 3. april. Det st\u00e5r ingenting i kirkeb\u00f8kene om d\u00f8ds\u00e5rsak – kanskje det var tuberkulose. Marie Ottilie d\u00f8de i 1877, knapt 17 \u00e5r gammel. Faren, Jacob Chr. Jacobsen, var skipper og d\u00f8de i S\u00f8r-Amerika i 1870-\u00e5rene.<\/p>\n
<\/p>\n
.<\/span>«Elverheim<\/a><\/strong><\/span>«, Storgt 47 (Hus nr. 24), \u00d8stre Halsen. Skj\u00f8te 1862 fra Fredrik Larsen for 35 spd. til Jacob Christian Jacobsen fra \u00d8vre Dreng. Han var gift med Elsebeth Pedersdtr fra Malm\u00f8ya. her vokste deres barn Jenny \u00c5got (gift med Rudolf Andersen) og Johan Hartvig Detre (flyttet senere til S\u00f8r-Afrika) opp. Jacob var skipper og d\u00f8de i 1870-\u00e5rene av gulfeber i Syd-Amerika. Enken Elsebeth Pedersdtr var eier av «Elverheim» fra 1870 og fram til sin d\u00f8d i 1885.<\/p>\n
\"HansChristian_d\u00f8d1863\"<\/a><\/p>\n
Oluf Hartvig og Hans Christian d\u00f8r 2. og 3. mars 1863, og blir gravlagt 8. mars.\u00a0<\/em><\/p>\n
\"JacobOlsenDreng\"<\/a>Fig. b. Forfedrene til Jacob Olsen Dreng (se Fig. a ovenfor)<\/p>\n
\"\"<\/a>
\nFig. c. Forfedrene til Marta Marie Olsdtr (se Fig. a ovenfor)<\/p>\n
\"AnnaArnesdtr\"
\nForfedrene til Jens Larsen Dreng og Anne Arnesdtr (se Fig. b ovenfor)<\/p>\n
\"\"<\/a>
\nForfedrene til Anne Paulsdtr Varild, Tor Olsen Kaupang og Ambj\u00f8rg Kristensdtr Kaupang (se Fig. b ovenfor)<\/p>\n
\"AneBarbro\"
\nForfedrene til Ane Barbro Fredriksdtr Haugen f. 1724 (se Fig. b ovenfor)<\/p>\n
\"\"
\nRudolf Andersens 2.kone, Inga Othilie Hansen, var tante til min mormor, Anna Andersen f\u00f8dt Thorsen, datter av Gusta Marie og Hans J\u00f8rgen Thorsen. Inga Othilie var s\u00f8ster til Hans J\u00f8rgen og datter av Thor J\u00f8rgen Hansen og Christiane J\u00f8rgensdtr fra Thorstrand.<\/p>\n
.<\/span>
\n\"File0033b_1\"<\/p>\n
Attest fra verksmester p\u00e5 Akers Mek. Verksted i Oslo<\/p>\n
.<\/span>
\n\"rudolf2b\"Rudolf Andersen<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
Strandgt. 9, Larvik<\/em><\/p>\n
Bildet er sannsynligvis tatt i 1901. Det er familien til Otto Rudolph Andersen vi ser her. P\u00e5 h\u00f8yre side av flaggstangen st\u00e5r Rudolf (1862-1932); p\u00e5 venstre side kone Inga Thorsdatter (f. 1868, d. 1913) og muligens Gusta. Ved siden av benken st\u00e5r muligens Rudolfs s\u00f8ster Anna Marie (1866-1964) som hadde et rom i Strandgt. 9 p\u00e5 den tiden og datter Randi (1892-1967); p\u00e5 benken s\u00f8nnen Thor (1894-1971), s\u00f8nn Rudolf (Lullen 1896-1963), s\u00f8nn Arnt (1900-1965), datter Ingrid (1898-1970) . Gutten som lener seg til plommetreet i bakgrunnen er Rudolfs s\u00f8nn fra f\u00f8rste ekteskap: Eilif<\/a><\/strong> (1886-1978); min morfar. Gutten ved siden av Eilif kan v\u00e6re Thoralf Thorsen (f. 1889). D\u00f8trene Aagot og Astrid er ikke p\u00e5 bildet – de var ikke f\u00f8dt. Huset var ca. 40 \u00e5r gammelt da. Det hadde solid gr\u00e5steinsmur og en liten kjeller med inngang. Et gjerde skilte g\u00e5rdsplassen fra hagen; fotografen har st\u00e5tt i eller ved porten mot gaten.<\/em><\/p>\n
.<\/span>
\n\"rudolf_1900\"<\/a><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
Rudolf Andersens familie. Bildet er antakelig tatt hos fotograf i Larvik ved juletid 1905. Da var den minste, Astrid, ca. 9 mnd; hun d\u00f8de \u00e5ret i febr. 1906. I f\u00f8rste rekke fra venstre kona Inga (1868-1913), Astrid 1905-1906, Aagot (1903-1970), Arnt (1900.1965), far Rudolf (1862-1932). Bakre rekke: Randi (1892-1967), Thor (1894-1971), Ingrid (1898-1970; st\u00e5r p\u00e5 en kasse), Rudolf («Lullen»; 1896-1963), Eilif (fra Rudolfs f\u00f8rste ekteskap; 1886-1978).<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
Fra Folketellingen i 1910:<\/p>\n
\"\"<\/a><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
\"strandgt2\"<\/p>\n
Strandgt 9 i 2005<\/p>\n
Grensende til Strandgata 9 er det en fjellkolle; denne kalles Andersenfjellet etter Rudolf Andersen, fordi man best kom til Andersenfjellet over Rudolf Andersen sin eiendom.<\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
.<\/span><\/p>\n
 <\/p>\n
 <\/p>\n
 <\/p>\n
 <\/p>\n
\"usa3\"<\/a>
\nRudolf Andersen, born 1862 in Larvik, was called «The angel on Stranda» (Stranda being the local area in Larvik). He took over the blacksmith\u00b4s workshop after his father, Mathias Andersen, when he died in 1895. Mathias went bankrupt, and Rudolf had to buy the workshop form the bankrupt\u00b4s estate. He had around 8-10 men working in the workshop. Rudolf was a very kind man,and took care of his workers, even in difficult times. He was a violin player, and used his skill in christian meetings.
\nHe married Jenny Aagot Kathrine Jacobsen (born in 1865 in Tj\u00f8lling, close to Larvik) in 1886. The marriage did not last more than 2 years; Jenny Aagot died of tuberculosis only 23 years old. Eilif was their only child.<\/p>\n
.<\/span>
\n..<\/span>
\nReferanser<\/strong><\/em><\/span>
\nSlekten: Andersen Larvik, av Hans Andersen (1986)<\/span>
\n[1] Tj\u00f8lling\u00a0: en bygdebok, av Lorens Berg (1915)<\/span>
\n[2] Tj\u00f8lling bygdebok, bind II av Jan W. Krohn-Holm (1970)<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Otto Rudolf og Jenny Aagot Andersen   «Engelen fra Stranda» Rudolf Andersen overtok smia da faren, Mathias Andersen, d\u00f8de i 1895. Mathias hadde g\u00e5tt konkurs, og Rudolf m\u00e5tte kj\u00f8pe smia og huset av konkursboet (se skj\u00f8tet nedenfor). Han hadde 8-10 mann i arbeid p\u00e5 smia, stort sett sine egne slektninger. Mot slutten av 20-\u00e5rene var […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":491,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-493","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-7X","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/493"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=493"}],"version-history":[{"count":195,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/493\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8613,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/493\/revisions\/8613"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/491"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=493"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}