{"id":507,"date":"2015-05-12T16:38:17","date_gmt":"2015-05-12T16:38:17","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=507"},"modified":"2020-12-01T14:59:21","modified_gmt":"2020-12-01T12:59:21","slug":"ingjerd","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/willys-slekt\/andersen\/matthias\/rudolph\/anna-og-eilif\/ingjerd\/","title":{"rendered":"Ingjerd"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Ingjerd Andersen<\/span><\/h1>\n

03.04.1917 – 13.02.2009<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingjerds anetavle<\/p>\n

Ingjerd ble f\u00f8dt 3. april 1917 i Helgesensgate 7 p\u00e5 Torstrand, men var s\u00e5pass syk at hun ble d\u00f8pt p\u00e5 sykehuset. Ingen trodde hun skulle leve opp. Det st\u00e5r i d\u00e5pspapirene at hun var datter av verksmester Eilif Andersen og hustru Anna<\/a><\/strong>. Eilif l\u00e5nte penger og stiftet Fram B\u00e5tbyggeri i 1917. Han ble selv disponent. B\u00e5tbyggeriet bygde 2 kompositt-skip, «MS \u00d8stfjell» (620 tonn, 145,6 fot, 320 hk) og «MS Bj\u00f8rn\u00f8» (500 tonn, 26,6 fot bredde), begge var ferdige i 1919. \u00d8stfjell ble solgt til T\u00f8nsberg, og omgjort til lekter i 1926. Byggingen av Bj\u00f8rn\u00f8 ble gort p\u00e5 oppdrag av Bugge Olsen AS, og senere solgt til Tyskland. Den gikk ned under 2. verdenskrig.<\/p>\n

\u00a0\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

Det varte imidlertid ikke lenge f\u00f8r b\u00e5tbyggeriet gikk konkurs, og Eilif tapte alt han hadde satset. Han hadde ogs\u00e5 kj\u00f8pt hus, Griffenfeldtsgt. 18, og hadde p\u00e5 dette tidspunktet 6 sm\u00e5 barn \u00e5 fors\u00f8rge. De gikk en sv\u00e6rt vanskelig periode i m\u00f8te, med stor gjeld og uten arbeid. «Hadde det ikke v\u00e6rt for deres kristne tro, s\u00e5 hadde de ikke kommet s\u00e5 godt igjennom den vanskelige tiden» (Egil Rudsta Andersen).<\/p>\n

\"IngjerdD_p2\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

S\u00f8sknene Jenny, Egil og Ingjerd p\u00e5 trappa i Helgesensgt 7 der de bodde i 1918. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/p>\n

Legen mente Ingjerd hadde hjertefeil, og hun fikk ikke s\u00e5 mange \u00e5r p\u00e5 skolen. Eilif ble senere leder av Larvik R\u00f8rhandel. For \u00e5 spe p\u00e5 \u00f8konomien, begynte de med matvarebutikk i huset i Griffenfeldtsgt. Da Ingjerd var 15 \u00e5r (1932), begynte hun i familiens matvarebutikk. Hun var veldig sjenert, og gr\u00e5t sine modige t\u00e5rer f\u00f8r hun skulle ekspedere sin f\u00f8rste kunde. Hun husket godt at det kom en kunde som skulle «ha for 5 \u00f8re artitt». Han fikk en stor pose lakris.<\/p>\n

\u00a0Noen vers fra Ingjerd sin 80 \u00e5rs dag (ukjent forfatter)<\/em><\/p>\n

Hun sluttet i butikken i 1947, da hun ble forlovet med William Fjeldskaar<\/a><\/strong>. William var hennes store kj\u00e6rlighet. De giftet seg i 1948. Da de giftet seg, kj\u00f8pte han Greveveien 61; her hadde de leieboere (fr\u00f8ken Vang). De var naboer til hans foreldre, Amalie og Johan Kornelius (som bodde i Jonas Lies vei 3). Hun jobbet sammen med sin svigerfar i bokhandel i Nansetveien 78 en forholdsvis kort periode. I 1952 bygger William forretningsbygg i Nansetveien 66 og etablerer egen forretning, med salg av jernvarer, maling, gave- og parfymeartikler. Ingjerd hadde sin jobb i butikken i 20 \u00e5r, etter noen \u00e5r som husmor. Forretningen ble solgt i 1980. Da hadde hun st\u00e5tt i butikk i tilsammen 35 \u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Gifterm\u00e5l 24\/4-1948<\/em><\/p>\n

Hun ble enke i 1996, hun og William fikk 48 \u00e5r sammen. Hun var ved mannens side hele tida, og han ville nok ikke levd s\u00e5pass lenge, hvis det ikke hadde v\u00e6rt for hennes t\u00e5lmodighet og godhet.\u00a0Utradisjonelt hjem, utradisjonelle rollem\u00f8nster. Ingjerd i butikken, William stelte hjemme (iallfall da byggevirksomheten var p\u00e5 hell). Ingjerd var et godt menneske, snill og omgjengelig. Jeg kan ikke huske at hun var sint noen gang. Men hun fortalte at hun hadde v\u00e6rt sint \u00e9n gang – p\u00e5 William sine arbeidsfolk. Jeg vet ikke helt hvordan det foregikk, men det hadde tydeligvis satt sine spor, hun husket det godt 30 \u00e5r etterp\u00e5.<\/p>\n

Hun hadde et yrke som passet ypperlig til sitt sosiale vesen; hele sitt yrkesaktive liv i butikk. F\u00f8rst i matbutikk hos foreldrene i Griffenfeldtsgate, s\u00e5 i bokhandel, deretter 20 \u00e5r i Nanset Byggeartikler. Jeg lurer p\u00e5 om det var enkelte som ikke egentlig kom inn i butikken for \u00e5 handle, men for \u00e5 f\u00e5 en prat med henne.<\/p>\n

Hun hadde usedvanlig god kontakt med Jenny og br\u00f8drene, og de hadde stor glede av hverandre. Masse turer og mye sosialt; selskaper, julefeiring, osv. Etter at onkel Hans kom til Larvik, og etter at de mistet sine ektefeller, hadde de jevnlig kontakt og var de mye ute p\u00e5 farten; onkel Egil kj\u00f8rte og de var (som oftest) ute p\u00e5 middag hver s\u00f8ndag – enten i B\u00f8keskogen eller andre kaf\u00e9er. Det var utrolig samhold, og masse humor.<\/p>\n

De siste \u00e5rene avtok dette, onkel Hans d\u00f8de og onkel Egil ble svakere. Da var hun ute og fartet med rullatoren. Hun fortalte ofte om folk hun hadde truffet og snakket med. Hun hadde jo en stor bekjentskapskrets i forbindelse med jobb i butikk. Hukommelsen og oversikten over Larviks befolkning var det ingenting \u00e5 si p\u00e5.<\/p>\n

Larvik Indremisjon; her gikk hun inn i tradisjon; b\u00e5de hennes bestemor og farfar h\u00f8rte hjemme her. Bestemor hadde omtrent fast plass p\u00e5 bedehuset, og farfar spilte fiolin der. Foreldrene Anna og Eilif h\u00f8rte ogs\u00e5 til p\u00e5 bedehuset. Jeg forbinder henne med sangen «Du som bryter lenker». Hun var aktiv i Finnmarksmisjonen og Hvite B\u00e5nd. Oldefar var alkoholiker, og bestemor Gusta Marie vokste opp i et hjem med problemer av denne grunn. Det forklarer nok at mormor, Ingjerds mor, var med p\u00e5 \u00e5 stifte Det Hvite B\u00e5nd i Larvik. Barneforeningen startet Eva Marie (Arnfinns kone) og Ingjerd i 1966, og drev den i 30 \u00e5r. Hun fortalte en gang at hun hver dag husket familie og slekt i b\u00f8nn til Gud; hun hadde en lang liste og nevnte alle p\u00e5 navn. Med hennes bortgang er det mange som har mistet en trofast forbeder.<\/p>\n

God helse, et langt liv. «Jeg trodde jeg skulle v\u00e6re frisk resten av livet», sa hun med et glimt i \u00f8yet. Det gikk ikke slik. P\u00e5 slutten ble det konstatert at hun hadde kreft i bukspyttkjertelen, med spredning til lever og skjelett.<\/p>\n

Vi (hennes to barn) var hos henne de siste dagene. Det satte vi pris p\u00e5. Det var ogs\u00e5 ganske tydelig at hun hadde glede av det, og av \u00e5 h\u00f8re musikk. Hun ble veldig rolig av \u00e5 h\u00f8re sine egne CDer med kristne sanger som hun vanligvis h\u00f8rte p\u00e5 daglig. Det var ikke s\u00e5 mye av det hun sa, som vi kunne forst\u00e5. Men da vi spilte sangen «Hjemme i himlen» sa hun ganske tydelig «den var fin». Den siste dagen hadde vi ikke kontakt med henne, men vi fortsatte \u00e5 spille CDene. Da den siste CDen stoppet, trakk hun sitt siste sukk. Det var fredag 13. februar 2009, kl 16.30.<\/p>\n

\"File0006b_4\"
\n<\/a>Liv, Jenny og Ingjerd<\/em><\/p>\n

\"File0051_2\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingjerd og Anna ved L\u00e6rdalselva<\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0
\nKort fra Ingjerd til familien i Griffenfeldtsgate i \u00a0juni 1936. Hun var muligens p\u00e5 tur til stevne i Stavanger sammen med ungdomskor (?).\u00a0<\/em><\/p>\n

\"File0040bb\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingjerd og William p\u00e5 biltur<\/p>\n

\"\"<\/a>
\nIngjerd ble gravid med sitt f\u00f8rste barn i 1951. og m\u00e5tte gjennom svangerskapskontroll.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nJenny, Egil Rudsta, Eilif, Hans, Liv, Anna, Erling og Ingjerd<\/p>\n

\"IngerR&W_1\"\u00a0 \u00a0\"\"<\/a>
\nIngjerd med sine barn Willy og Inger Reidun; ute p\u00e5 tur<\/p>\n

\"File0002_2\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nFra \u00d8stlandsPosten 7\/3-96<\/p>\n

\"\"<\/a>
\nIngjerd var aktiv i Hvite B\u00e5nd , og var leder av barneforening i 30 \u00e5r.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\"\"
\nIngjerd skrev litt for egen del fra en av turene til Kanari\u00f8yene. Det var William som ivret mest for \u00e5 reise, men Ingjerd var med.\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0 \u00a0\"\"<\/a>
\nIngjerd og William var p\u00e5 mange reiser; Ingjerd holdt kontroll med sted og tidspunkt. Til h\u00f8yre Ingjerd og William i Israel da de hadde s\u00f8lvbryllup.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\n50 \u00e5rs jubileum for Torstrand skole i 1981. Foran fra venstre Hanna Erlandsen, Borghild Andersen og Ingjerd Fjeldskaar. Annen rekke Ellen Eliassen, Borghild Thorstensen, Joran Kiil, Dagheid Johansen, Ruth Eriksen, Ragna Henriksen, Astrid Pedersen og Elsa Thorsen. Bare rekke Ruth Nielsen, Olaug Olsen og Hj\u00f8rdis Hem. Foto fra \u00d8P.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

…<\/p>\n

\"HviteBaand\"<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingjerds julehilsen til Magda Kilane<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Gratulasjonsbrev fra fetteren og kunstneren Carl Nesjar.\u00a0<\/a><\/strong>Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"hans2\"<\/p>\n


\n<\/a>\"Ingjerd<\/a><\/p>\n

Ingjerd sammen med barn, svigerbarn, barnebarn m\/ektefeller og oldebarn\u00a0juli 2008 i B\u00f8keskogen.\u00a0<\/em>Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

Minneord fra Tore ved tante Ingjerds begravelse – 20. februar 2009<\/strong><\/p>\n

Et jordisk liv er levd og ved veis ende<\/em>
\n Tilbake st\u00e5r Ingjerds familie og frende<\/em><\/p>\n

Ingjerds liv var b\u00e5de innholdsrikt, langt og godt<\/em>
\n Ikke mange runder nitti s\u00e5 feiende flott<\/em><\/p>\n

Savnet og tomheten vil merkes; mest hos de n\u00e6re<\/em>
\n Men n\u00e5r intet er usagt, er det lettere \u00e5 b\u00e6re<\/em><\/p>\n

Minnene fra Ingjerd er mange; og de er gode<\/em>
\n Naturlig nok mest fra oppveksten som Nanset-pode<\/em><\/p>\n

Ett av Ingjerds kjennetegn var det gode hum\u00f8r<\/em>
\n Ispedd en rungende latter av smittsom val\u00f8r<\/em><\/p>\n

«du godeste» var en gjennomg\u00e5ende replikk<\/em>
\nMens den p\u00e5f\u00f8lgende latteren tok siste stikk<\/em><\/p>\n

Aktivitet og engasjement var \u00f3g Ingjerds styrke<\/em>
\n Butikkdrift, hjem og foreningsliv var et tredelt yrke<\/em><\/p>\n

Mitt f\u00f8rste Ingjerd-minne er av alder femtifem<\/em>
\n Da ble jeg – livredd for «m\u00f8rtemann» – geleidet hjem<\/em><\/p>\n

Min f\u00f8rste Ingjerd-mat st\u00e5r limt for mitt syn<\/em>
\n Kapteinskjekser med sirup sto p\u00e5 meny’n<\/em><\/p>\n

Men f\u00f8rst sang vi: «O du som metter liten fugl»<\/em>
\n Og da slo det meg at v\u00e5r matsang var mindre kul<\/em><\/p>\n

Noen \u00e5r senere hyret hun meg som regningsbud<\/em>
\n Men tryllekunstner Mel\u00f8 overtok i all sin skrud<\/em><\/p>\n

\u00e5 gj\u00f8re meg til ryddegutt var Ingjerds neste trick<\/em>
\n Og det m\u00e5tte g\u00e5 bra, med s\u00e5 god trening fra v\u00e5r butikk<\/em><\/p>\n

En sjektetur til Skjeggestad var alltid g\u00f8y<\/em>
\n Til og med den gangen vi glemte dekket\u00f8y<\/em><\/p>\n

Som sm\u00e5barnsfar og Ingjerd-kunde kan jeg r\u00f8pe<\/em>
\n At det stundom vanket en leke p\u00e5 kj\u00f8pet<\/em><\/p>\n

Et bes\u00f8k forleden \u00e5r av Morten og meg selv<\/em>
\n ble en uforglemmelig og sprudlende kveld<\/em><\/p>\n

Ex-nabo Rolf ga Ingjerd f\u00f8lgende attest:<\/em>
\n Fra Eiriksgate savner jeg henne mest<\/em><\/p>\n

Jeg takker for alt – med noen ord s\u00e5 linne:<\/em>
\n Det lyses herved fred over Ingjerds minne<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingjerd Fjeldskaar
\n(3. april 1917 – 13. februar 2009)<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"usa3\"<\/a><\/p>\n

Ingjerd was born April 3 1917, but nobody expected her to grow up, as she was very sickly. When she was 15 (1932), she started as assistant in the family’s grocery shop, located in the house of Griffenfeldtsgt. She was very shy, and cried when she was about to serve her first customer.<\/p>\n

She had the last day in the shop in 1947, when the shop was shut down. She married William in 1948, and started as salesclerk in the family’s hardware store\/gift shop Nanset Byggeartikler which they established in 1952. Ingjerd and William had the store untill it was sold in 1980.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ingjerd Andersen 03.04.1917 – 13.02.2009 Ingjerds anetavle Ingjerd ble f\u00f8dt 3. april 1917 i Helgesensgate 7 p\u00e5 Torstrand, men var s\u00e5pass syk at hun ble d\u00f8pt p\u00e5 sykehuset. Ingen trodde hun skulle leve opp. Det st\u00e5r i d\u00e5pspapirene at hun var datter av verksmester Eilif Andersen og hustru Anna. Eilif l\u00e5nte penger og stiftet Fram […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":499,"menu_order":11,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-507","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-8b","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/507"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=507"}],"version-history":[{"count":93,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/507\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8365,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/507\/revisions\/8365"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/499"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}