{"id":527,"date":"2015-05-12T16:57:26","date_gmt":"2015-05-12T16:57:26","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=527"},"modified":"2021-05-18T19:51:47","modified_gmt":"2021-05-18T18:51:47","slug":"oftedal","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/torbjorgs-slekt-2\/oftedal\/","title":{"rendered":"Oftedal\/Larsen"},"content":{"rendered":"
\"image_pdf\"<\/a>\"image_print\"<\/a><\/div>

Torger Svensen Gjesdal<\/strong><\/span><\/h1>\n

18.01.1786-21.12.1871<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Inger Pedersdtr Kluge<\/strong><\/span><\/h1>\n

11.06.1792-26.02.1869<\/strong><\/span><\/p>\n

Inger og Torger er Torbj\u00f8rgs tipptippoldeforeldre, begge ble f\u00f8dt i Gjesdal. Torger ble f\u00f8dt p\u00e5 Gjesdal-g\u00e5rden, og slo seg ned p\u00e5 g\u00e5rden \u00d8vre Oftedal. Han tok derfor navnet Oftedal. Inger var fra Kluge. Torger og Inger fikk sju barn. Nummer to i rekken var Sven Torgersen Oftedal, som ble Torbj\u00f8rgs tippoldefar. Sven ble gift med Inger Olsdatter Meling fra \u00c5m\u00f8y i Hetland. De fikk fire barn – \u00a0den yngste het Ingeborg og ble Torbj\u00f8rgs oldemor.<\/span><\/p>\n

\u00d8vre Oltedal, Gjesdal<\/span><\/p><\/div>\n

Her f\u00f8lger mer informasjon om Inger og Torger:<\/span>
\nDe bodde flere steder i omr\u00e5det. En tid var Torger lutbruker p\u00e5 presteg\u00e5rden p\u00e5 Lye. Den lengste tiden bodde han og Inger p\u00e5 \u00d8vre Oltedal, i alle fall i perioden 1816 til 1836. I kirkeboken er det innf\u00f8rt den 12.03.1833 at Torger Svendsen 49 \u00e5r og Inger Pedersdtr 43 \u00e5r flyttet til H\u00f8yland Sogn og at de «har kj\u00f8bt halvparten av Killingland». De hadde med seg barna Elen 13 \u00e5r, Inger 9 \u00e5r og Christine 4 \u00e5r ved flyttingen. [1]<\/span><\/p>\n

Torger Svenson Gjesdal budde p\u00e5 bnr 1 i \u00d8vre Oftedal, men han \u00e5tte det ikkje. \u00c5dne Larsson stend som eigar i 1838 og \u00c5dne Torgerson i 1850. Torger Svenson m\u00e5 ha vore paktar eller noko liknande.<\/em> [4]<\/span><\/p>\n

Torger var i tiden 1833-43 eier og bruker av den ene parten av Kjedeland\/Kiddeland i Some Sogn (vest i H\u00f8yland). De flyttet fra Kiddeland 07.12.1842 til \u00d8vre Oftedal. I kirkeboken st\u00e5r det at de «Flyttet til Deres B\u00f8rn p\u00e5 Oftedahl», med attest fra provst Dahl. Torger oppgis da \u00e5 v\u00e6re 58 \u00e5r og Inger 50 \u00e5r. If\u00f8lge Soma kirkebok flyttet Torger Svendson Killingland 56 \u00e5r 07.04.1843 sammen med Inger Pedersdtr 51 \u00e5r til \u00d8vre Oltedal. [1]<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span>
\nFra Folketellingen i 1865 – for Gjesdal.<\/em><\/span><\/p>\n

De kom til Hadland i Gjesdal p\u00e5 sine gamle dager og d\u00f8de der som folgefolk. De er registrert p\u00e5 Hadland i 1865 og 1869. Vi ser av Folketellingen 1865 at det er hans s\u00f8nn Aadne Torgersen som eier g\u00e5rden p\u00e5 Hadland. Omkring 1850 byttet han g\u00e5rd med Kristoffer \u00c5dneson som da overtok \u00d8vre Oltedal. \u00a0\u00c5dne fikk da Hadland. Torger d\u00f8de som folgemann og enkemann i 1871, og var da 87 \u00e5r. «Efterlater intet», st\u00e5r det i d\u00f8dsfallsprotokollen etter Torger. Torger og Inger fikk 11 barn, men det var bare disse 7 som vokste opp [1]:<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

.<\/strong><\/em><\/span><\/p>\n

Sven Torgersen Oftedal<\/strong><\/em><\/span><\/p>\n

\"svend\"<\/span>
\nFra kirkeboken vedr. Svends f\u00f8dsel og d\u00e5p 1817.<\/em><\/span><\/p>\n

Sven flyttet fra Gjesdal til Frue Sogn i Stavanger som 18-\u00e5ring i 1834. I 1837 flyttet han fra Some Sogn tilbake til \u00d8vre Oftedal. Han er registrert som utflyttet fra Some Sogn 12.03.1837 og registrert som innflyttet til Gjesdal 23.05.1837. Ved utflyttingen fra Some Sogn st\u00e5r det i H\u00f8yland kirkebok notert: «Ungkarl Sven Torgersen Killingland Landl\u00e6gd og antagen til Skoleholder i Frue Sogn 20 \u00e5r». [1]<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\n

Sven Torgersen Oftedal 1817-1882 (foto fra Magne Larsen). Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/i><\/em><\/span><\/p>\n

referanse [1]<\/span><\/p><\/div>\n

\u00a0[8]<\/span><\/p>\n

Sven var f\u00f8rst omgangsskolel\u00e6rer p\u00e5 Meling p\u00e5 \u00c5m\u00f8y. H\u00f8sten 1834 ble han l\u00e6rer i et nytt skoledistrikt i Hetland fram til 1856, nemlig Bl\u00e5senborg.<\/span><\/p>\n

\"blasenborg_skole\"<\/em><\/span><\/p>\n

Bl\u00e5senborg skole (foto Stavanger Byarkiv) l\u00e5 p\u00e5 Bl\u00e5senborg i Stavanger og startet i 1834 i et lite hus med adressen \u00d8vre Bl\u00e5senborg 2. Den ble etablert for barn- «af de For\u00e6ldre der havde nedsat sig paa Hetlands og Bispeladegaards Grunde.» Det var den f\u00f8rste offentlige skolen i den gamle Hetland kommune. Etter byutvidelsen i 1848 overtok Stavanger kommune driften.\u00a0Skolen ble senere omtalt som fattigskolen p\u00e5 Bl\u00e5senborg.\u00a0Bygningen som inneholdt gamle Bl\u00e5senborg skole og flere nabohus ble revet i 1960 for \u00e5 gi plass til h\u00f8gblokken som ligger i Pedersgata 19. Fra «Bl\u00e5senborg skole<\/a>«.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0[8]<\/span>
\n\"svend3\"\u00a0 [8]<\/span><\/p>\n

Lensmann Svend Oftedahl og hustru Inger flyttet senere med de 4 barna fra Stavanger til Rennes\u00f8y. Fra Domkirkens kirkebok over utflyttede i 1857 st\u00e5r det: Svend T Oftedahl 40 \u00e5r, Hustru Inger 50 \u00e5r, Ole 2\/9\/40, Thomas 13\/5\/43, Peter Olaus 2\/6\/46, Ingeborg 7\/3\/49. Flyttet til Rennes\u00f8 09.09.1857.<\/span><\/p>\n

Vi ser fra Folketellingen i 1865 at Svend hadde\u00a01 hest, 9 kyr, 43 sauer, 1 gris, han satte 2 t potet og s\u00e5dde 5 t havre.<\/span><\/p>\n

I 1875 hadde han: 1 hest, 1 okse, 8 kyr, 1 ungfe og 3 sauer. Han s\u00e5dde 3\/8 t bygg, 3 t havre og 3 t potet.<\/span><\/p>\n

\"folket_renneso\"<\/span>
\nFra Folketellingen 1865 for Rennes\u00f8<\/em><\/span><\/p>\n

referanse [1]<\/span><\/p><\/div>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>

Litladal, Rennes\u00f8y. Foto Nono Dimby<\/em><\/span><\/p><\/div>\n

Litledal blei et administrasjonssenter i bygda. Sidan lensmannen var sekret\u00e6r for kommunestyret, var det og naturleg at kommunestyret heldt m\u00f8ta sine der. Slik var det i perioden 1862 til 1880. Jamvel postopneriet for heile prestegjeldet vart flutt til Litledal til Svend T. Oftedahl. [5]<\/span><\/p>\n

Fr\u00e5 1856 tok Svend Torgerson Oftedahl over gard og lensmannsverv og kj\u00f8pte garden i 1857 for 1600 dalar av Thor Siqveland, som var forgjengeren til Svend i lensmannsembetet i perioden 1848-56. Han utvida ikkje garden nemdande og n\u00f8ydde seg med ei tenestejente som tyend. I 1870 gav Svend og Inger fr\u00e5 seg garden til sonen Ole, men Svend heldt fram som lensmann til han d\u00f8ydde i 1882. Samstundes, fr\u00e5 1880 til 1882, var Ole lensmann i Skudenes. [5]<\/span><\/p>\n

Svend var folgemann da Ole tok over Litledal. I 1872 kj\u00f8pte lensmann Oftedahl husgrunn i Vikev\u00e5g av Johannes Jacobson H\u00e5vardstein. Svend kj\u00f8pte hus p\u00e5 Nordb\u00f8 av Erik Jonsson Helland og bygde p\u00e5 tuften i Vikev\u00e5g. Ole var ordf\u00f8rer 1872-79 og medlem av kommunestyret 1880-81. Han drev g\u00e5rden fram til han d\u00f8de 1882. B\u00e5de Ole og foreldrene d\u00f8de samme \u00e5r.<\/span><\/p>\n

<\/h2>\n

.<\/span><\/h2>\n

Ingeborg og Einar Larsen Finnestad<\/span><\/h2>\n

\"ingeborg_dp\"<\/a><\/span>
\nIngeborgs d\u00e5p 18\/3-1849 (f\u00f8dt 7. mars)<\/span><\/p>\n

\"ingeb_vi\"<\/a><\/span>
\nVielse mellom Ingeborg og Einar 1871<\/span><\/p>\n

Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble f\u00f8dt 7\/3-1849 i Stavanger. Da hun var 12 \u00e5r flyttet hun med familien til Litladal p\u00e5 Rennes\u00f8y. \u00a0I folketellingen for 1865 st\u00e5r det at hun «hj\u00e6lper moderen med husholdningen». 7\/7-1871 giftet hun seg med Einar Larsen som var f\u00f8dt p\u00e5 \u00d8steb\u00f8 (Talgje, Finn\u00f8y) 7\/6-1848. Einar og Ingeborg flyttet inn i hus p\u00e5 H\u00e5vardstein, Vikev\u00e5g. Huset hadde Svend f\u00e5tt kj\u00f8pt p\u00e5 Nordb\u00f8 og satt opp p\u00e5 Vikev\u00e5g (se bilde lenger ned).<\/span><\/p>\n

Det var faren til Ingeborg, Svend Oftedahl, som drev bnr 3 p\u00e5 H\u00e5vardstein fra 1872 til 1876. Einar drev g\u00e5rden fra 1876 til 1888. I tillegg drev Einar handel i Vikev\u00e5g. Ingeborg ble jordmor; i folketellingen for 1900 st\u00e5r det «g\u00e5rdmannskone».<\/span><\/p>\n

\"jordmor\"Fagl\u00e6rte jordm\u00f8dre var ikke vanlig p\u00e5 landsbygda f\u00f8r sent p\u00e5 1800-tallet. Jordmorvesenet anses \u00e5 v\u00e6re opprettet i Norge i 1810 for \u00abGjordemoderv\u00e6senets Indf\u00f8relse og Bestyrelse for begge Riger, Kj\u00f8benhavn undtagen\u00bb. Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om f\u00f8dselshjelperes utdannelse, autorisasjon og ansettelse. Den f\u00f8rste jordmorskolen i Norge ble etablert i 1818 i Kristiania, og jordmoryrket var den f\u00f8rste yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. Det ble stilt krav til de som skulle bli jordm\u00f8dre: De m\u00e5tte v\u00e6re forstandige, l\u00e6revillige og kunne lese og skrive. Videre m\u00e5tte de ha medlidenhet, ha god oppdragelse, v\u00e6re stille og modige. De m\u00e5tte ikke v\u00e6re kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de ogs\u00e5 v\u00e6re sunne, muntre og velskapte, og ha sm\u00e5 hender og lange fingre.<\/em>\u00a0Fra «Jordm\u00f8dre i gamle dager<\/a>«.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00abPige\u00bb Ingeborg, fra g\u00e5rden Oftedahl, f\u00f8dt 7.3.1849 i Stavanger avla jordmoreden 2.5.1870 ved Bergen F\u00f8dselsstiftelse og Jordemoderskole<\/em>. Elevene avla stort sett jordmoreden dagen etter eksamen.\u00a0Jordmorskolen var ett\u00e5rig.<\/span>
\nBildet er fra\u00a0forhandlingsprotokoll for jordmorskolen p\u00e5 Statsarkivet i Bergen. Denne viser at Ingeborg ble tatt opp p\u00e5 et m\u00f8te i mars 1869, i konkurranse med 57 andre s\u00f8kere.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

Det ble tatt opp seks elever i hvert kull, og kullene overlappet hverandre, slik at de seks nye gikk sammen med seks elever som hadde g\u00e5tt der et halvt \u00e5r. Det var alts\u00e5 12 elever p\u00e5 skolen til enhver tid. Fra 1876 bodde elevene p\u00e5 skolen, f\u00f8r den tid m\u00e5tte de selv skaffe seg husv\u00e6re i byen. De fleste elevene fikk skolegangen betalt av amtet.<\/span>
\n\"\"<\/a><\/span>
\nVi ser at hun tok eksamen 30\/4 1870 og avla jordmoreden 2\/5. \u00a0De fikk en hovedkarakter, som var basert p\u00e5 tre ulike karakterer, muntlig og praktisk utf\u00f8relse p\u00e5 eksamen, samt hvordan det hadde g\u00e5tt i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. Som vi ser, fikk Ingeborg «Meget godt» p\u00e5 alt.<\/span><\/p>\n

Hun var dermed ferdig utdannet jordmor f\u00f8r hun giftet seg med Einar og bosatte seg i Vikev\u00e5g. I minneordet etter Ingeborg st\u00e5r det at\u00a0hun «praktiserte som s\u00e5dan p\u00e5 Rennes\u00f8y og i Hetland i ca. 56 \u00e5r tilsammen».<\/span><\/p>\n

referanse [1]<\/span><\/p><\/div>\n

Etter noen \u00e5r bak disken flytta ogs\u00e5 Einar \u00d8steb\u00f8 med huslyd fr\u00e5 Vikev\u00e5g. Dei sette kursen for Tasta i Hetland. D\u00e5 Einar flytta, gav han stafettpinnen vidare til Tor Vik, som tok over huset og handelen. Ogs\u00e5 svoger til Einar, Peder Olaus, satsa p\u00e5 landhandel. [1]<\/span><\/p>\n

Det er ikke urimelig \u00e5 tenke seg at grunnen til at de kj\u00f8pte g\u00e5rd p\u00e5 Tasta og flyttet i 1883, var at Ingeborg sine foreldre d\u00f8de i henholdsvis 1881 og 1882, og at de sannsynligvis\u00a0arvet fra dem.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Einar Larsen (1848-1946) og Ingeborg Oftedal (1849-1925)<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Se ogs\u00e5 denne omtalen<\/strong>\u00a0<\/a>av Ingeborg skrevet av Magne Larsen for Tasta Historielag<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"File0001b_4\"<\/span>
\nIngeborg d\u00f8de i 1925 (76 \u00e5r gammel) av bukhinnebetennelse.<\/em><\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n\"\".<\/i><\/span><\/p>\n

.<\/i><\/span><\/p>\n

.<\/i><\/span><\/p>\n

Thomas Oftedal, bror av Ingeborg. Han gikk p\u00e5 3. brigades underoffiserskole i Kristiansand og ble ansatt som sersjant. Senere besto han fanejunkereksamen, var politibetjent p\u00e5 Visnes, senere oppsynsmann p\u00e5 Visnes kobberverk, og leder for B\u00f8 Teglverk; alt dette i tillegg til \u00e5 v\u00e6re g\u00e5rdbruker p\u00e5 Aksnes i F\u00f8rresfjorden<\/i><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span>\"\"<\/span>
\nOle Svendsen Oftedahl (bilde fra [6]), en annen av Ingeborgs br\u00f8dre, hadde milit\u00e6r utdannelse, og drev Litledal-g\u00e5rden etter faren Svend. Han var ordf\u00f8rer i Rennes\u00f8y i perioden 1872-79 og representant i kommunestyret 1880-81. Han var lensmann i Skudesnes i perioden 1880-81 og var en tid konstituert som lensmann i farens sted p\u00e5 Rennes\u00f8y. Han d\u00f8de i 1882, bare f\u00e5 m\u00e5neder etter sine foreldre. [1]<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

<\/h2>\n

.<\/span><\/h2>\n

.<\/span><\/h2>\n

Lars Halvorsen \u00d8steb\u00f8 og Einar Larsen Finnestad<\/span><\/h2>\n
\"einar_1848\"<\/a>

Einars d\u00e5p 2.juli 1848 (f\u00f8dt 7.6.1848)<\/em><\/span><\/p><\/div>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Lars Larsen Finnestad sine aner (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde).<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

\u00a0 [2]<\/span>
\nLars Halvorsen \u00d8steb\u00f8 (Trodal) var varaordf\u00f8rer i Finn\u00f8y kommune 1844-45.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>

Utdrag fra formannskapsm\u00f8tet i 1844, der Lars \u00d8steb\u00f8 ble valgt til varaordf\u00f8rer<\/span><\/p><\/div>\n

\u00a0 [2]<\/span>
\n..og medlem av det f\u00f8rste formannskapet i Finn\u00f8y kommune (for Talg\u00f8e), og dessuten formann 1841-43, medlem i periodene 1847-49 og 1853-55.<\/em><\/span><\/p>\n

If\u00f8lge folketellingen 1801 var farfar til Einar Larsen Finnestad, Halvor Olsen Trodal, skoleholder. I «H\u00f8le gjennom hundre\u00e5ra» (av Jon Bergs\u00e5ker) st\u00e5r det:<\/span><\/p>\n

\"halvor_olsen_trodal2\"\u00a0 \"\"<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

\"halvorolsen1807\"\u00a0 \u00a0\u00a0 \"halvarolson-300x90\"
\n<\/em>Lars Halvorsson \u00d8steb\u00f8 blir d\u00f8pt i 1807<\/em><\/span><\/p>\n

S\u00f8nnen, Lars Halvorsson \u00d8steb\u00f8 (1807-1895), var f\u00f8dt Trodal i H\u00f8le. Han var gift med Siri Bj\u00f8rnsdtr (1804-1868) f. Br\u00e5dland. Lars Halvorsson bodde p\u00e5 \u00d8steb\u00f8 hos svogeren i alle fall fra 1829 da s\u00f8nnen Halvor ble f\u00f8dt. Flere av barna ble f\u00f8dt p\u00e5 Strand. Han drev p\u00e5 sj\u00f8en, og i folketellinga ble han kalt skipsreder. Han var medlem av det f\u00f8rste kommunestyret p\u00e5 Finn\u00f8y og varaordf\u00f8rer i 1844-46 (se ovenfor). [3]<\/span><\/p>\n

<\/span>
\nBruk nr 2 p\u00e5 \u00d8steb\u00f8, som Lars drev. Bildet er tatt omkring \u00e5rhundreskiftet, og viser Lars sin s\u00f8nn Halvor og kona Rakel, i tillegg til tjenestejenta Hanna B\u00f8 og en dreng. [3]<\/em><\/span><\/p>\n

Lars sin svoger, Nils Olson, hustru Lisbeth Bj\u00f8rnsdtr, med en barneflokk p\u00e5 sju, forlot Talgje i 1837 og dro til Amerika. F\u00f8r han dro, overlot han skj\u00f8tet p\u00e5 g\u00e5rden til Lars. S\u00f8nnen Halvor fikk skj\u00f8te av faren p\u00e5 g\u00e5rden i 1874, og faren ble \u00a0folgemann. Lars var da enkemann og blir omtalt i kildene som skipsreder.<\/span><\/p>\n

Lars Halvarsson Trodal (\u00d8steb\u00f8) og Siri Br\u00e5dland fikk ni barn: Bj\u00f8rn (1826), Halvar (1829), Karina (1831), Halvar (1834), Halvar (1836), Larsenius (1839), Bertha (1839) g.m. Ole Svendsen Oftedahl, Rennes\u00f8y, Eli Tobias (1854), Einar (1848) g.m. Ingeborg Oftedahl.<\/span><\/p>\n

Lars sin s\u00f8nn Halvor var i folketellinga av 1875 registrert som g\u00e5rdbruker, smed og skipsreder. Han og kona Rakel fikk ingen barn, og testamenterte g\u00e5rden til nev\u00f8en. Det bor idag ikke folk p\u00e5 g\u00e5rden. [3]<\/span><\/p>\n

\"einar\"<\/span><\/p>\n

\u00a0[7]<\/span><\/p>\n

\"einar5\".<\/span><\/p>\n

Utdrag om Einar Larsen fra [7]. Til h\u00f8yre et gammelt foto fra Vikev\u00e5g [5]. Her ser vi meieriet med pipe. Framfor meieriet er sj\u00f8huset til forbruksforeningen. Den avlange bygningen framfor meieriet er hestastallen, hvor hestane kvilde seg og \u00e5t etter at melka var levert. Huset til h\u00f8yre ble kalt «Lava-huset» hvor Olava \u00d8steb\u00f8 budde. Dette huset stod tidligare p\u00e5 Nordb\u00f8, men Sven Oftedahl flytta det og fekk reist det her. Her flyttet Einar og Ingeborg inn.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"svend_skjote\" \"svend_skjote2\" \"svend_skjote3\"Skj\u00f8te p\u00e5 «Lava-huset» bnr 3 p\u00e5 H\u00e5varstein.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

Einar<\/em><\/strong>\u00a0Larsen<\/strong><\/em> ble f\u00f8dt i 1848, og konfirmeres i 1862. Han giftet seg i 1871 og slo seg ned p\u00e5 H\u00e5varstein, Rennes\u00f8y (se skj\u00f8te ovenfor). Han var medlem av heradstyret fra 1878-82.<\/span><\/p>\n

\"einar3\"\u00a0 \u00a0[6]<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0\u00a0[6]<\/span><\/p>\n

\"einar6\"<\/span>
\nVikev\u00e5g i gammel tid [5]<\/em><\/span><\/p>\n

\"einar_skjote\"Etter at Einar forlot Vikev\u00e5g (1883), var han s\u00e5pass bemidlet at han kj\u00f8pte seg g\u00e5rd p\u00e5 Finnestad (se bildet nedenfor). Einar kj\u00f8pte samtidig brukene 11 og 12 et stort omr\u00e5de p\u00e5 begge sider av Finnestadveien – fra Lille Dusavik og oppover mot H\u00f8ie – og til grensen mot Nedre Tasta. Samlet matrikkelskyld 5 mark og 5 \u00f8re, omtrent like stor som V\u00f8lstadg\u00e5rden og halvdelen av Olaus Eskeland Vi ser at han fikk skj\u00f8te p\u00e5 g\u00e5rden (gnr 31, bnr 1, 11 og 12) 28. april 1883. Han d\u00f8de i 1946. If\u00f8lge folketellingen i 1910 var Einar landhandler, Ingeborg og s\u00f8nnen Einar d.y. g\u00e5rdsarb. Einar hadde ogs\u00e5 drevet
\nlandhandel p\u00e5 Vikev\u00e5g. Landhandelen i Dusavik var beskjeden, kanskje den f\u00f8rste p\u00e5 Tasta.<\/span><\/p>\n

\"finnastad2\"Einar Larsen \u00d8steb\u00f8 sin g\u00e5rd p\u00e5 Finnestad<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingeborg og Einar med barna Halvard, Inger, Berta, Einar og Lars.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge folketellingen 1801 var farfar til Einar Larsen Finnestad, Halvor Olsen Trodal, skoleholder. Einar Larsen Finnestad var s\u00f8skenbarn av\u00a0Olaus Olsen Eskeland, <\/strong>som var en kjent person i kommunen. F\u00f8lgende st\u00e5r \u00e5 lese om han i «Tr\u00e6k fra Hetlands historie 1814-1914» (bilde nedenfor fra Hafrsfjord Forlag): Olaus var f\u00f8dt i H\u00f8le 9. juni 1833 og d\u00f8de 23. november 1903. \u00c6ttens navn skriver seg fra g\u00e5rden Eskeland i H\u00f8le. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd p\u00e5 Trodal, som den gang var en husmannsplass under H\u00f8leg\u00e5rden, men vi kjenner ikke lenger tilbake enn til Olaus Eskelands oldefar, Ole Halvorsen Trodal, som visstnok var f\u00f8dd p\u00e5 \u00d8vsteb\u00f8.<\/em><\/span><\/p>\n

\"olaus\"<\/em><\/span><\/p>\n

1868\u20131869 m\u00f8tte Olaus Eskeland f\u00f8rste gang som varamann p\u00e5 Stortinget i 1868\u20131869. Fra 1871 var han fast representant, og han ble stadig gjenvalgt til 1888. I 1889 ble han valgt til president p\u00e5 Stortinget og var samtidig medlem av den parlamentariske jurikommisjen i 1882 og medlem av J\u00e6rbanens tilsynskommisjon.<\/em><\/span><\/p>\n

Som offentlig person viste han seg \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de forsiktig og fremsynt p\u00e5 samme tid. Han ga seg aldri i kast med saker som han ikke s\u00e5 en fornuftig l\u00f8sning p\u00e5. Og dersom han \u00f8nsket \u00e5 fremme en stor sak, s\u00e5 ga han ikke opp ved den f\u00f8rste motstand han eventuelt m\u00f8tte, men kom igjen \u201dfor hver gang m\u00e6ktigere, mer overbevisende\u201d som det heter: \u201dHan h\u00f8rte ikke blant dem, der besidder veltalenhedens fossefald, men hans tale falt koncis, logisk, uden kunster. Og i at finde de rette udtryk for tanken i skrift og tale var han en mester.\u201d<\/em><\/span><\/p>\n

1889 ble han tildelt Olafsordenens ridderkors for statsborgerlig fortjeneste. Da han d\u00f8de i 1903 ble han omtalt som \u201dStavanger Amts f\u00f8rste mand, dets inflytelsesrikeste og mest betroede borger\u201d, og \u201dvi f\u00f8yer til\u201d, heter det i Tr\u00e6k av Hetlands historie: \u201dHan var Hetlands st\u00f8rste ordf\u00f8rer, et hode h\u00f8yere end alt fra den dag i 1864, han for f\u00f8rste gang indtok h\u00f8ysetepladsen i sin bygds herredsstyre. Og i mer enn en mandsalder sat han paa den samme plads og ledet forhandlingene med samme st\u00f8 og sikre haand, like til den sidste dag \u2013 7. Oktober 1903 [\u2026] Ved hans begravelse var Frue kirke fuld til sidste plads, et ligf\u00f8lge saa stort som aldrig nogen hadde set det f\u00f8r i Hetland.\u201d Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 og ikke for mye, at en s\u00e5 kjent mann fikk en vei oppkalt etter seg p\u00e5 Tasta.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/em><\/strong><\/span>
\n[1] Torger Svendsen\u00a0Oftedal og Inger Pedersdatter Kluges etterkommere (74 s), av Harald Oftedal (2010)<\/span>
\n[2] Fra Finn\u00f8y herad i hundre \u00e5r, 1837-1937, av Finn\u00f8y heradstyre (1937)<\/span>
\n[3] Finn\u00f8y – gard og \u00e6tt III, av Halvard Bj\u00f8rkvik (1997)<\/span>
\n[4] J\u00e6rens gard- og \u00e6ttesoga – band 1 Gjesdal, av S\u00f8ren Arneson (1939)<\/span>
\n[5] Rennes\u00f8y gard og \u00e6tt 1, av Lindanger og Waula (1993)<\/span>
\n[6] Rennes\u00f8y prestegjeld, Rennes\u00f8y, Kvits\u00f8y, Moster\u00f8y 1837-1937<\/span>
\n[7] Rennes\u00f8y gards- og \u00e6ttesoge, av Sunnan\u00e5 og Vetrhus (1974)<\/span>
\n[8] Tr\u00e6k av Hetlands historie 1814-1914, av Hetlands heredstyre (1914)<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Torger Svensen Gjesdal 18.01.1786-21.12.1871 . Inger Pedersdtr Kluge 11.06.1792-26.02.1869 Inger og Torger er Torbj\u00f8rgs tipptippoldeforeldre, begge ble f\u00f8dt i Gjesdal. Torger ble f\u00f8dt p\u00e5 Gjesdal-g\u00e5rden, og slo seg ned p\u00e5 g\u00e5rden \u00d8vre Oftedal. Han tok derfor navnet Oftedal. Inger var fra Kluge. Torger og Inger fikk sju barn. Nummer to i rekken var Sven Torgersen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":9,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"footnotes":""},"class_list":["post-527","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P6aoJ2-8v","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/527"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=527"}],"version-history":[{"count":329,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/527\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8532,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/527\/revisions\/8532"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=527"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}