Gusta Marie og Hans Jørgen Thorsen

1862 -1933                              1856 -1896

.
         

Gusta Marie ble født i Glemmen ved Fredrikstad 3. oktober 1862. Hun var datter av Sagmester Erik Pettersen og kone Helene Olsdtr. Hun ble viet til Ungkarl Sømand Hans Jørgen Thorsen 6. desember 1885. Hun døde i Larvik 24. mars 1933 og ble gravlagt på Undersbo kirkegård. Se mer om slekten her.

I 1865 flyttet Pettersen-familien til Thorstrand i Larvik. Faren hadde fått arbeid ved saga der. I 1871 dro familien til Sannikedal (Kragerø), og der ble Gusta Marie konfirmert. De må imidlertid ha likt seg i Larvik, for i 1879 er alle vendt tilbake dit, og der fant nesten alle barna sine ektefeller.

Gusta Marie gikk ikke så langt for å finne sin Hans Jørgen, som bodde i Fiskerveien 3, senere eid av fiskehandler Martin Larsen. Hans Jørgen var fullbefaren sjømann, og en av skutene han seilte var «Mohawk», som tilhørte Augestads rederi, Larvik. Etter navigasjonsskole ble han 1. styrmann på barken «Malone» på 1134 reg. tonn, en storseiler på de syv hav (se bilde nedenfor). Rederi var N.M. Bugge, Larvik. Ombord i den ble oldefar syk på vei til Sør-Afrika og døde like etter oppankring i Cape Town. Der ble han gravlagt på den lutherske kirkegården 5. nov. 1896.

 

Hans Jørgens skipskiste

Presten kom vel med budskapet til oldemor, og Olaf O. Lund (sannsynligvis 2. styrmann ombord) sendte et velskrevet brev til henne fra Cape Town den 7. desember og fortalte om oldefars siste dager og begravelsen. Det brevet er bevart (se nedenfor). Oldemor leste det nok gang på gang, og tok godt vare på det. Det ble funnet blant sakene til mormor, Anna Andersen, etter at hun var død.

Oldemor og oldefar bodde i Helgesens gate 7 i Larvik. Oldemors yngste bror, Bernhard, eide huset, men han dro til New York og solgte det til oldefar. Så plutselig satt oldemor alene med tre små barn, og dessuten måtte hun ta seg av sin mor Helene, som ble skilt fra sin mann Erik etter at han hadde forlatt henne. Hyren tok slutt, og det var ingen enkepensjon eller andre sosiale ytelser. Bare Fattigkassen, som skikkelige folk ikke kunne gå til, for skams skyld. Hva gjorde oldemor da? Jo, hun begynte å sy for folk og forretninger: kåper, kjoler og forklær. Og det gikk bra. En tid hadde hun flere syersker i arbeid, og døtrene Anna og Borghild var nok ikke gamle før de også fikk fingerbøl på. Deres bror Thoralf hjalp nok til med det han kunne, og ved felles innsats klarte de det: å holde hjemmet sammen og beholde huset.

De måtte naturligvis nøye seg med lite. Et brev viser at mormors høyeste ønske var at hennes far skulle ha med brevark med roser på hjem til henne. Siden ble nok forventningene enda mindre. Skjebnen var tung for den familien som mistet forsørgeren sin, og sjømannsfamiliene levde i stadig uvisshet og angst.

Barna til oldemor ble voksne etterhvert, og som mange andre på den tiden, hadde de god ballast med seg: oldemor hadde vist dem hvordan en skal klare seg i vanskeligheter ved å holde sammen.
Dette er, i litt omarbeidet form, skrevet av Hans Andersen. Han fortsetter:

«Da mor og far giftet seg, fikk de bo i 1. etasje i Helgesens gate 7. I 1918 flyttet vi til Løkka under Mesterfjellet, men heldigvis fikk min bror Egil og jeg ærender for mor ut til mormor med en lapp i hånden. Hun tok bestandig godt imot oss. Brødstykkene med smør og sukker på smakte ekstra godt hos henne. Noen ganger bakte hun munker og rullet dem i sukker mens de var varme. Det var toppen for sultne guttær.»

.

Anna, Borghild og Thoralf med moren Gusta Marie

«Vi tenkte aldri over at vi egentlig skulle hatt en farmor også, for hun døde da far var 2 år gammel. Så mormor var vår eneste bestemor, og den plassen fylte hun godt. Hun gav seg tid til å snakke med oss, så vi følte oss velkommen og trygge hos henne.
Da jeg stod til konfirmasjon i mai 1927, fikk jeg en salmebok av henne, og inni lå et ark med en hilsen på, skrevet med hennes nydelige håndskrift:

  

Bestemor hadde gått på den riktige veien i mange år og kunne dele med andre av sin rike erfaring fra den vandringen, som hun avsluttet en vårdag i 1933.
                                                                                                                                        Hans Andersen (1980)

.

Brev fra Erik Pettersen til barna

Vi går ut fra at brevet er skrevet av Erik Pettersen f. 16/6-1828 i Skjeberg. Han hadde da nettopp fylt 50 år. Han skriver brevet i Larvik til «kjere Baren», og de barna må da bo et annet sted enn i Larvik. Erik bor sannsynligvis i Larvik, siden han skriver at han «kom hjem til kl 6 i Dag».
Kanskje er adressatene («Baren») Anne Sophie og Ole Petter f. 1854 og 1856 fra Eriks første ekteskap, og de bor da muligens i Kragerø.
Erik takker for «Ny kjole», som vel må bety ny dress som «barna» har spandert på han (til 50 års-dagen?). Blant «barna» er muligens da også Ole Kristian Hansen som Eriks kone Helene var tante til og som Ole Kristian kalte «mor» (og Erik «far»). De var hans pleieforeldre?
«Bernhard» som Erik har «kiøbt klæder til» var yngste bror til Gusta Marie; Eriks og Helenes yngste barn f ca. 1865. «Anders og Abel» vet jeg ingenting om.

(kommentar Hans Andersen)

.
.
Dette brevet er datert 26. oktober, muligens også 1878. Spørsmålet er hvem det er til: Anne Sophie, Gusta eller kanskje en søster av Ole Kristian Hansen («Ole Chr»). Kathrine er ukjent.
Det går tydelig fram at Erik Pettersen stadig var på farten. «Din moder tager paa og bliver kranglete nu det bliver kolt…» Må vel bety at hun «skranter». Moren er Helene?
Hvis «kjere datter» er i Horten i arbeid, kan hun neppe være Gusta, for hun var født i 1862, men….
Erik var iallfall lite meddelsom.

(kommentar ved Hans Andersen)

.

.
Gusta Marie og familien utenfor Helgesens gate 7 (ovenfor), og inne i 1918 (nedenfor). Øverste bilde ovenfor er tatt ca 1914 – personer er Gusta Marie og Hans (som da er ca. 1 1/2 år). Gusta var da enke og eide huset; hun bodde selv ovenpå, mens Anna og Eilif med barna Hans og Jenny bodde i høyre halvpart av 1. etasje. Det nederste bilde er også tatt omtrent 1914 (Jenny er 5 år, Hans er knapt 2). Trykk for å se større bilder.

.

Fra Folketellingen i Larvik i 1910. Vi ser at også Anna, Eilif og Jenny bodde der i 1910, mens Gusta, Toralf og Borghild bodde i 2. etasje.
   

Helgesens gate 7 i 2005 og i 1936. Gusta sitt barnebarn Carl Nesjar vokste også opp her. 

.

Brevet fra Olaf O. Lund til oldemor Gusta Marie Thorsen i forbindelse med at hennes mann, Hans Jørgen Thorsen, døde på sjøen.

Hans Jørgen Thorsens andaktsbok. Datter Anna har skrevet med blyant sitt eget navn Anna Marie Thorsen etterfulgt av 1898

Toralf, Anna og Borghild

Familien Erik Pettersen og kone Helene og barn meldte utflytting fra Gurihullet i Skjeberg til Trosvikstranden i Glemmen 7. oktober 1862. Den 12. mai 1865 meldte de innflytting til Larvik fra Fredrikstad (Glemmen). Oppgitt bosted i Larvik: Thorstrand, «det lille Skalberg-huset». Den 7. mai 1871 meldte de utflytting fra Larvik til Sandøkedal (=Sannikedal=Kragerø). Senere flyttet familien tilbake til Larvik (før 1880). Alle barna nevnt ovenfor, og som fikk leve, vokste opp sammen og Helene var mor for alle (brev som er bevart viser dette). Erik bodde ikke sammen med Helene på slutten. Hun bodde hos datteren Gusta og døde der i 1899, mens Erik bodde på Kongsberg og døde der i 1915 uten særlig kontakt med familien.  – Erik var sagmester, men i seinere år tømmeroppkjøper.  (Hans Andersen)

Annas aner (trykk for å se større bilde)

.

Iver August Pettersen, Gusta Maries eldste bror.

Iver August ble født i 1860, ble maskinist og døde til sjøs da han bare var 34 år gammel. Han var gift med Marie Elisabeth Falkenberg. De fikk 6 barn, en av dem var Johanne Christiane som var gift med lokomotivfører Oskar Pedersen. De bosatte seg på Voss.

.

  
Bernhard Julius Pettersen (Gusta Maries bror) til venstre. Til høyre Bernhards datter Helen i konfirmasjonskjole sammen med Gunhild (?). 

Etter navigasjonsskole ble Hans Jørgen 1. styrmann på barken «Malone» på 1134 reg. tonn, en storseiler på de syv hav. Rederi var N.M. Bugge, Larvik. Ombord i den ble han syk på vei til Sør-Afrika og døde like etter oppankring i Cape Town. Der ble han gravlagt på den lutherske kirkegården 5. nov. 1896.

Skjøte på Fiskervejen 3, Thorstrand. Først skjøte fra Hans Hansen Jahrens enke til Thor Jørgen Hansen i 1858, så fra Thor Jørgen Hansens enke Christiane Hansen til Thorvald Mathisen i 1900. Thorvald Mathisen var barnebarnet til Christiane, og da moren Anne Marie døde, tok Christiane seg av Thorvald. I 1900 var Thorvald 20 år.

Utenfor Fiskerveien 3 på Thorstrand. Fra venstre Inga Othilie (f. 1868, d. 1913), Anna Marie (f. 1887), Thoralf (f. 1889), Gusta Marie (f. 1862), Christiane (f. 1826, d. 1912). Foran sitter Borghild (f. 1891) og Randi (f. 1892; Ingas datter). Bildet er sannsynligvis tatt omkring 1902. Inga giftet seg i 1891 med Rudolf Andersen; på bildet var hun muligens gravid med sitt 6. barn. Anna giftet seg senere (1909) med Eilif, sønn av Rudolf Andersen.

 

      Gusta Marie gravlegges 24. mars 1933 

.

.

Gusta Marie Thorsen was born in Glemmen close to Fredrikstad October 3 1862. She was the daughter of saw mill worker Erik Pettersen and his wife Helene Olsdtr. She was married to seaman Hans Jørgen Thorsen December 6 1885. She died in Larvik March 24 1933.
In 1865 the Pettersen family moved to Larvik, when Erik had got a job at the saw mill there. Hans Jørgen was second officer on the full-rigged ship «Malone» (see picture above), on which he became seriously ill on the way to South Africa. He died shortly after they came to Cape Town, and was buried at the lutheran graveyard November 5 1896 (see letter to Gusta Marie above).
The following years was very difficult for Gusta Marie. She was a widow with 3 small kids. In addition she took care of her mother Helene, after Erik left her. They all lived in Helgesens gate 7 in Larvik (see picture above). Gusta Marie started to sew clothes, for businesses and for private – dresses, coates and aprons. And she did well, together with her daughters Anna and Borghild.