Gusta Maries og  Hans Jørgen Thorsens aner

.

.

Anna Thorsens foreldre og besteforeldre (trykk for å se større bilde)

.

Hans Jørgens forfedre på farssiden

Hans Jørgens far, Thor Jørgen Hansen, var fra Thorstrand og var tømmerfløter i Lågen. Hans far, Hans Hansen Jahren, var repslager (som drev med framstilling av rep og tauverk) og matros.

Thor Jørgens farfar, Hans Anfindsen Jahren,  var ansatt på Fritzø Jernverk og bodde på Langestrand; han arbeidet i masovnen. Nesten alle voksne menn og unge gutter som bodde på Langestrand arbeidet ved jernverket. Til ”jernverksfolkene” regnet man de som hadde stillinger ved masovnen eller hammerene. I tillegg fantes stillinger som tømrere, snekkere og byggmestere. [1]

 

Fritzøehus slott

Fritzøebedriften ble i løpet av 1700-tallet Norges største industrisentrum. Frederik Ahlefeldt-Laurvig eide grevskapet fra 1791 og fram til 1805 da han solgte det til kongen av Danmark-Norge. I 1835 ble Fritzøe jernverk og store deler av det gamle grevegodset kjøpt av Frederik Wilhelm Treschow, en framstående dansk advokat og politiker. Han foretok investeringer i alle deler av bedriften. Damanlegget ble reparert og forbedret, sagbruket fornyet, møllebruket modernisert og jernverket opprustet med nye hammerbygninger, valseverk og masovn. Jernverket var fortsatt den viktigste virksomheten og i 1850 var antallet ansatte over 200, mens sagbruket hadde litt over 40. [1]

Bare 15 år senere startet nedbyggingen av jernverket, noe som dels var forårsaket av endringer i det internasjonale markedet. Mest av alt skyldtes det nye oppfinnelser og bruk av steinkull, som ikke passet driftsformen i Larvik. I 1868 ble masovnen lagt ned, hammerne stanset og jernverkets bygninger ble enten revet eller ombygd til andre formål. Omleggingen til industrielt foretak med hovedtyngde på treforedling og kraftproduksjon ble gjennomført med stor suksess av kammerherre Fritz Wilhelm Treschow. Fra 1. august 1875 skiftet Fritzøe Jernverk navn til Treschow-Fritzøe. [1]

.

Far til Hans Anfindsen Jahren var Anfinn Hansen på Jaren på Brunlanes, som visstnok egentlig var fra Nalum. Han var i mange år gift med Sara Hansdatter, som døde i 1764. Han ble gift igjen 20. juni 1765 i Brunlanes med Helvig Hansdatter, som var født 1729 på Belgau i Sandar. Vielsen er innført i kirkeboka for Sandar. Anfinn og Helvig fikk to barn – Anne (f 1767) og Hans (f. 1770).

Fra Folketellingen 1825

 

.

Eidgata 2

Arbeidere og betjenter med familie bodde dels i barakker eid av bedriften,
dels i egne hus. Det var greven som eide grunnen på Langestrand, og jernverksfolk med egne hus måtte betale grunnleie.  Forstedene Langestrand og Torstrand, der arbeiderne ved grevens virksomheter bodde, hadde ikke lov til å drive handel. Til gjengjeld slapp de å betale skatt. [1]

Eieren av Eidgata 2 tidlig på 1800-tallet var Hans Jahren og arbeidet i masovnen. Han bodde sammen med kone (Anne Cathrine Hansdtr) og sønnen Hans. De hadde en tjenestepike, Marthe Hansdatter. Huset hadde opprinnelig 2 rom og kjøkken. I 1860-årene bodde verksmester Joseph Hambury på eiendommen.  [1]

Hans Hansen Jahren kjøpte Fiskerstredet 3 på Thorstrand (se bilde lenger ned) i 1822, hvor Thor Jørgen (og sønnen Hans Jørgen) vokste opp .

Mor til Thor Jørgen var Sidsel Marie Andreastr, datter av Garvermester Andreas Mathisen og Olene Andersdtr fra Steenene i Laurvig. Andreas Mathisen døde før 1805. Steinane i Hovedbyen, går fra Prinsegata ved Thaulowsvingen til Øvre Jegersborggate. I dette området vokste forøvrig  også Thor Heyerdahl opp.

På slutten av 1700-tallet var bebyggelsen i «Steinane» mindre og fattigere enn langs byens hovedgate. De minste husene bestod av stue, kjøkken og vedskur, og dagarbeidere, håndverkere samt noen sjøfolk bodde i husene.

Hans Jørgens anetavle

Fra Folketellingen 1875. Thor Jørgen var tømmerfløter i Lågen (i kirkebøkene også «matros»). Thor Jørgen og Christiane m/fam bodde i Fiskerstredet 3, Thorstrand. Hans Jørgen hadde to søstre, Anne Marie og Inga Othilie (som ble Rudolfs 2. kone). Anne Marie døde i 1882. 

  
Lågen Dampsag, som tilhørte Treschow-Fritzøe og var i sin tid Hedrums største arbeidsplass. Den lå på Unnersbo ut mot Lågen. Til venstre noe av sagbygningen med fyrhus og pipe. I bakgrunnen to av arbeiderbrakkene. Bildet er fra begynnelsen av århundreskiftet. (Fra Bygdebok for Hedrum I, 1982).
Thor Jørgen jobbet som tømmerfløter i Lågen og arbeidsgiver var Treschow-Fritzøe. 

Skjøte på Fiskervejen 3, Thorstrand. Først skjøte fra Hans Hansen Jahrens enke til Thor Jørgen Hansen i 1858, så fra Thor Jørgen Hansens enke Christiane Hansen til Thorvald Mathisen i 1900. Thorvald Mathisen var barnebarnet til Christiane, i 1900 var Thorvald 20 år.

.

Hans Jørgens forfedre på morssiden

Hans Jørgens mor var Christiane Jørgensdtr ble født 1/11-1826, og var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros Jørgen Eliassen. De giftet seg 26/11-1826.

Christiane Hansen

«Solbakken» (ovenfor; nå Sauegt 26). Jørgen Eliasen bygde huset «Solbakken» i 1834. Han og alle hans arvinger eide huset sammen fram til 1895, da sønnen Nils overtok det. Christiane og hennes søsken vokste opp her. Oldefar Hans Jørgen var født i Larvik i 1856, så da bodde nok Christiane i Fiskervejen 3 på Thorstrand (se bilde nedenfor og her). Christiane eide dette huset fram til 1900 da barnebarnet Thorvald Mathiesen overtok det. Thorvald Mathiesen var sjømann, og det ser ut til at han emigrerte til Amerika i 1906. I 1910 bodde Christiane i Strandgt 9 hos Otto Rudolf og familien.

Thorvald Mathiesen

Utenfor Fiskerveien 3 på Thorstrand. Fra venstre Inga Othilie (f. 1868, d. 1913), Anna Marie (f. 1887), Thoralf (f. 1889), Gusta Marie (f. 1862), Christiane (f. 1826, d. 1912). Foran sitter Borghild (f. 1891) og Randi (f. 1892; Ingas datter). Bildet er sannsynligvis tatt omkring 1902. Inga giftet seg i 1891 med Rudolf Andersen; på bildet var hun muligens gravid med sitt 6. barn. Anna giftet seg senere (1909) med Eilif, sønn av Rudolf Andersen.

.

Christiane var enke i mange år, etter at Thor Jørgen døde i 1878 (bare 52 år gammel). I likhet med mannen hennes, ble barna hennes heller ikke gamle – Anne Marie døde i 1882 (28 år), Hans Jørgen i 1896 (40 år; døde i Sør-Afrika) og Inga (Rudolfs 2. kone) døde i 1913 (45 år gml). Anne Marie hadde en sønn (Thorvald) som bare var tre år da moren døde. Mannen, Iver Martinius Mathiesen, var sjømann. I 1885 bodde Christiane sammen med han og Thorvald i Fiskervejen. I folketellingen i 1891 står det at Iver Martinius er «p.t. i Palma». I folketellingen for 1900 er han kalt «skibsfører». Han levde altså til utpå 1900-tallet, men var mye på farten, og Christiane var den som hadde hovedansvaret for Thorvald. Huset i Fiskerveien 3 var i familiens eie lenge, og Christiane overlot huset til Thorvald i 1900 og flyttet selv inn hos Inga og Rudolf i Strandgt 9 på sine eldre dager. Christiane var datter av Anne Severine Nilsdatter (født 1. juli 1800); Anne Severine var datter av Nils Iversen og Gunnil Andersdtr; se nedenfor.

.
.

          

Christiane hilser til Hans Jørgen med tre salmer i salmeboken; 59, 169 og 170. Det er uklart hvilken salmebok Christiane henviser til. Brevet er skrevet i 1888, og vi vet at  M.B. Landstads Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende salmebok i Norge (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869). Her finner du salmene Christiane henviser til. I den ene salmen ønsker Christiane å uttrykke takknemliget for hjelpen hun har fått fra Gud i en vanskelig tid. 

Her kommer enda et brev fra Christiane til sønnen Hans Jørgen (tolket og renskrevet av Hans Andersen):

Kommentarer av Hans Andersen:

Hans Jörgen, som brevet var skrevet til, hadde to søstre: Anna Marie og Inga Othilie. Anna Marie døde i 1882, så «din söster» må her bety Inga Othilie, født i 1868.
«Toten» er et kjælenavn på Thorvald Mathisen. Anna Marie var gift med Ivar Mathisen, sjømann. Da Anna Marie døde i 1882 og ble gravlagt sammen med sin sønn Anton (f. 16/9-1882), måtte Anna Maries mor Christiane (brevskriveren) ta seg av Thorvald som var eneste barn etter Anna Marie; det eneste som levde opp. Thorvald var født i 1880 og var således 4 år da brevet ble skrevet.
«Tante Olea» er jeg ikke orientert om. «Ole kom hjem i same rene som Olea blev süg»; hvem er Ole?
«de liger lad ned for os». Fiskerveien 3 lå vel da så fritt at de kunne holde øye med båtene ut for stranden like nedenfor huset.»Anton som blev…» – hvem er denne Anton? «Staker onkel Nils…» – hvem er denne Nils?
«petesen…Petesen» – må være Erik Pettersen og kone Helene, foreldrene til Gusta Marie som var forlovet med Hans Jørgen, Christianes sønn. Christianes mann: Thor Jørgen var død i 1878, Gusta Marie og Hans Jørgen ble viet 6/12-1885.
«drak kafi..» Det er tydelig at Christiane har satt stor pris på det. «Inga» har altså jobb, hushjelp (?) og blir ikke behandlet pent; vertskapet driver øyensynlig butikk.
«fik Hun lov at tage sig av» betyr kanskje at hun fikk lov til å fotografere seg, siden det er snakk om «paatrete» like etterpå.  «konsioner» skal bety «kondisjoner» – betingelser.

Tillegg til Hans Andersens kommentar: Tante Olea  må ha vært Olea Johannesdtr (f. 1842) som var gift med Christianes bror, Ole (f. 1829). Men Ole, som var nevnt i brevet, kan ikke ha vært Oleas mann Ole, for han døde i 1867. Det må ha vært sønnen til Ole og Olea, nemlig Ole Jørgen  (f. 1867). Anton som også var nevnt, kan ha vært sønnen til Olea, som ble konfirmert i 1883 (kanskje han hadde epilepsi?). «Onkel Nils» må nok ha vært Oleas mann fra andre ekteskap, Nils Jørgensen, som var bror til Ole og søster til Christiane. Kona Olea var syk, og han hadde flere mindreårige barn å ta seg av.  

Fra Folketellingen 1801 

Matros Jørgen Eliassen og Anne Severine Nilsdtr gifter seg på dåpsdagen til datteren Christiane 26/11-1826.

Christiane Jørgensdtr (f. 1/11-1826), mor til Hans Jørgen, var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros Jørgen Eliassen

…og ble viet til Thor Jørgen Hansen i 1854.

 

.

Gusta Maries forfedre på farssiden

Foreldrene til Gusta Marie var Helene Olsdtr og Erik Pettersen. Erik var født 16. juni 1828 og døde 12. april 1915. Han var sønn av Petter Ingebretsen og Zerina (Sørine) Olsdtr. Zerina hadde foreldrene Erica Sørensdtr og Ole Olsen. Zerina vokste opp på Hafslund Adelige Sæde Gaard (som ligger like utenfor Sarpsborg) som hadde mange arbeidsfolk fra ulike deler av landet.

.

.

 

Erik Pettersens barn

 

Erik Pettersen og Helene Olsdtr (bilder fra Per Øystein Andersen)

.

Familien Erik Pettersen og kone Helene og barn meldte utflytting fra Gurihullet i Skjeberg til Trosvikstranden i Glemmen 7. oktober 1862. Den 12. mai 1865 meldte de innflytting til Larvik fra Fredrikstad (Glemmen). Oppgitt bosted i Larvik: Thorstrand, «det lille Skalberg-huset». Den 7. mai 1871 meldte de utflytting fra Larvik til Sandøkedal (=Sannikedal =Kragerø). Senere flyttet familien tilbake til Larvik (før 1880). Alle barna nevnt ovenfor, og som fikk leve, vokste opp sammen og Helene var mor for alle (brev som er bevart viser dette). Erik bodde ikke sammen med Helene på slutten. Hun bodde hos datteren Gusta og døde der i 1899, mens Erik bodde på Kongsberg og døde der i 1915 uten særlig kontakt med familien.  – Erik var sagmester, men i seinere år tømmeroppkjøper.  (Hans Andersen).

Ifølge Folketellingen 1885 var Erik Pettersen «Forman hos Bugge Co » (se nedenfor). Trelast-firmaet Bugge & Co ble stiftet av Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge, men det var egentlig faren, Alexander Bugge (1790-1824), som startet trelasthandelen. De drev særlig «Skibning af Bjælker og Jüffers paa Holland og Hannover», og ble til gjengjeld forsynt med fetevarer og pottevarer for salg i byen. Da Niels Magnus Bugge døde i 1869, ble firmaet overtatt av Peter Bredsdorff og Theodor Singdahlsen. De samlet hele virksomheten om den dampsaga som kom i drift på den gamle reipbanetomta på Torstrand 1864 («Buggesaga»). I 1878 gikk firmaet over til Jon Abrahamsen. Buggesagaen var utstyrt med to oppgangssager, én enkelt og to dobbelte sirkelsager samt en kappsag til ved. Det var nok her Erik Pettersen jobbet, som sagmester og formann. [2]

Petter Ingebretsen ble født 1793

Erik Pettersen blir født 16. juni og døpt 10. august 1828 i Tangen under Hafslund, Skjeberg.

.

Fra folketellingen på Hafslund Adelige Sæde Gaard, 1801

.

Fra Wikipedia:
Hafslund har vært utgangspunktet for industriell virksomhet – først knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser med bønder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble skåret på egne sager av egne folk og utskipet på egen kjøl. Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som førte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.

.

Brev fra Erik Pettersen

 

Vi går ut fra at brevet er skrevet av Erik Pettersen f. 16/6-1828 i Skjeberg. Han hadde da nettopp fylt 50 år. Han skriver brevet i Larvik til «kjere Baren», og de barna må da bo et annet sted enn i Larvik. Erik bor sannsynligvis i Larvik, siden han skriver at han «kom hjem til kl 6 i Dag».

Kanskje er adressatene («Baren») Anne Sophie og Ole Petter f. 1854 og 1856 fra Eriks første ekteskap, og de bor da muligens i Kragerø.

Erik takker for «Ny kjole», som vel må bety ny dress som «barna» har spandert på han (til 50 års-dagen?). Blant «barna» er muligens da også Ole Kristian Hansen som Eriks kone Helene var tante til og som Ole Kristian kalte «mor» (og Erik «far»). De var hans pleieforeldre?

«Bernhard» som Erik har «kiøbt klæder til» var yngste bror til Gusta Marie; Eriks og Helenes yngste barn f ca. 1865. «Anders og Abel» vet jeg ingenting om.

(kommentar Hans Andersen)

.

Dette brevet er datert 26. oktober, muligens også 1878. Spørsmålet er hvem det er til: Anne Sophie, Gusta eller kanskje en søster av Ole Kristian Hansen («Ole Chr»). Kathrine er ukjent.

Det går tydelig fram at Erik Pettersen stadig var på farten. «Din moder tager paa og bliver kranglete nu det bliver kolt…» Må vel bety at hun «skranter». Moren er Helene?

Hvis «kjere datter» er i Horten i arbeid, kan hun neppe være Gusta, for hun var født i 1862, men….

Erik var iallfall lite meddelsom.

(kommentar Hans Andersen)

.

.

Gusta Maries forfedre på morssiden

Gusta Maries mor var Helene Olsdtr født 1828 i Varteig ved Sarpsborg, Østfold. Hun var datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr.

 

Helene blir født 17. januar 1828

… og viet med Enkemand Sagmester Erik Petersen 24/11-1859, Tangen (Guriholtet) i Vartheig.

.

Fra Folketellingen 1885, Larvik. Erik var Forman hos Bugge Co. Gusta Marie og Hans Jørgen var nygifte og bor i 2. etasje hos Helene og Erik. Dette var sannsynligvis Helgesens gate 7. 

 

.

Gusta Maries brødre. Begge døde ganske unge i utlandet – Iver August på Cuba og Bernhard i USA.

 

Iver August var gift med Marie Elisabeth Falkenberg. De fikk seks barn – Helene Elise (f. 1881), Johanne (f. 1883), Ole Kristian (f. 1885), Kristian (f. 1887), Marie (f. 1889) og Otilie (f. 1891). Iver og Marie Elisabeth døde ganske unge, Iver i 1894 og Marie Elisabeth 1896. To av jentene ble adoptert bort til slekt i Levanger – Fredderikke Lovise og Christian Otto Falkenberg.

 

.

.

Referanser
[1] Fritzøe Verk & Langestrand, av Larvik Museum (2011)
[2] Larvik og omegns industri og næringsliv i tekst og bilder, av Aage Aagaard (1900)