Karen Gurine Berentsdtr Imsøy

1855-1888

.

Johan Enok Villumsen Fjeldskaar

1853-1917

se også www.fjeldskaar.com

     

Begge var fra Spangereid ved Lindesnes. Johan Enok var sønn av Sille Tomine Petersdatter og Willum Johnsen (se nedenfor), og ble født på Flatebø i 1853, flyttet senere til Fjeldskaar og døde 1917 (av hjertefeil). Karen Gurine, datter av Martine Christoffersdatter og Berent Elias Christensen (se nedenfor), ble født på Gitlevåg i 1855 og døde på Flatebø i 1888.

.

Johan Enok dør 10. desember 1917 av hjertefeil, under et besøk på Kleven i Mandal.

Johan Enok var fisker og gårdbruker. Han var bosatt på Indre Fjeldskaar (Gnr 162 Bnr 6) hvor han hadde kyr, og dyrket korn og poteter. Til Fjeldskaar hørte et rikt laksefiske. Det var fem fiskeplasser der folk dro laks med kilenot: Svarte Hillegarn, Kjødnodden, Gule Holmen, Store Hillegarn og Dropskjersteinen. Indre Fjeldskaar eide fire femdeler av fisket, ytre Fjeldskaar én femdel.

Ellers var det Lillehavn som var sentral havn i forbindelse med fisket for de som bodde på Fjeldskaar (se bildet nedenfor). Litt mer om stedet Fjeldskaar, kan du finne her.

Lillehavn i gamle dager

        

Spangereid – et maritimt høvdingesete
Tettheten av fornminner er uvanlig stor i Spangereid. Vikingefunnene viser at det har vært forbindelser mellom Spangereid og noen av de mest kjente stedene i datidens Nord-Europa. Flere konger og høvdinger knyttes til lokaltradisjonen til Spangereid. Både arkeologien og folketradisjonen tyder på at Spangereid var et maktsentrum av dimensjoner. I Høllen finnes spor etter anløps- eller handelsplass fra romertiden og folkevandringstiden

Holland
Det har, i flere hundre år, vært livlig trafikk mellom Holland og sørlandskysten. Det var mye handel mellom de to landene, og det heter seg at hollendere «besøkte alle vinkler og vråer» og drev tuskhandel med bøndene. På et gammelt antikvarisk kart ble Lindesnes kalt for «Det Hollandske Nes». Hollenderne kjøpte trelast, hummer og laks, og de solgte matvarer, steintøy og møbler. Mange eldre på Lindesnes kjenner følgende uttrykk, som ble brukt når en ønsket seg noe: «Det får vente til vi får arven fra Holland». Det forutsetter at det av og til virkelig kom en arv fra Holland til områdene her.

Det er sagt at det er hollandsk blod i årene hos Fjeldskaar-slekten. På bakgrunn av det ovenstående, ville ikke det vært overraskende. Det viser seg at vi noen generasjoner tilbake havner på Svinør, og i familiene Voet, Slogh og Galtrup. Svinør, en liten øygruppe utenfor Åvik, var på den tida en blomstrende øysamfunn, med stor maritim aktivitet og folk fra mange nasjoner; særlig hollendere. Øysamfunnet hadde en gruppe kondisjonerte familier; Slogh og Galtrup hørte til blant dem. Erich Slogh ble kalt «monsieur», og var en sentral skikkelse på øya  med sin handelsvirksomhet. Han var gift med Maria Galtrup. Deres datter giftet seg med Casper Anthonisen Voet.

Etter hva jeg har funnet ut, var Casper Anthonisen Voet sønn av en skipper fra Bergen som døde på Svinør, etter et forlis. Den bergenske skipper het Anthoni Voet, og drev det stort også som kjøpmann i Bergen. Sønnen Casper ble født i 1711, og omkom også på sjøen (i 1768).

Anthoni Voet (far til Casper) var sønn av Geurt Voet og Lysbeth Geurts, begge fra Holland. Anthoni er født i Nijmegen i Holland (og døpt i Nederlands Hervormde Kerk 19.juli 1698). Fjeldskaar-slekten har altså hollandsk blod i årene (slik ryktet fortalte).

Det ligger mye informasjon om Svinør og slekten fra Svinør her.

Fra Valle kirkebok. Ole Henningsen (min 3 ganger tipp-oldefar) blir født sept 1731

Ole Henningsen gifter seg med Valbor Simonsdtr i 1774.

.

 

Slektsledd fra Peder Clausen Friis til Ole Heningsen; videre til Johan Kornelius via Villum Johnson Flatebø (blå Farge). Trykk for å se bedre oppløsning.

Johan Enoks søsken; fra Ruth Marie Syltes slekstssider på Ancestry.com (hun er oldebarn av Anna J V Fladebø)

For Anund-linjen – se her og her

Haagen Tolliesen Østre Gahre

«Kappskytingssteinene» på Gahre skal være minnesmerker over kappskytings-konkurranse mellom Olav Trygvasson og Einar Tambarskjelve. Sistnevnte vant – med et skudd på over én kilometers lengde!

Haagen Tolliesen Østre Gahre (se anetavlen ovenfor), min 6 ganger tippoldefar, var i en litt spesiell rettsak for over 200 år siden. Han ble stevnet for retten på Foss ting i 1708 av kapteinsløytnant Hans Carstensen Gahre. Haagen ble beskyldt for å ha begravd ei geit i Hans Gahres buvei. Det var i og for seg ille nok, men det var tilogmed «ei levende gied». Saken pågikk i et par år, og det var nok en typisk nabokrangel som lå bak. I tillegg var det et snev av kamp mot overtro og nedarvede skikker fra gammel tid. At Hans Carstensen var kjent for å være en slåsskjempe, gjorde nok heller ikke saken enklere. Det er uklart hvordan saken ble avgjort, men det ser ut til at den ble overført til kirkelig rett. Se detaljer her.

Jeg har  lagt ut en del relevante utklipp fra kirkebøkene her.

Skifte for Sommund Eriksen (Gauksum) og Haagen Tollefsen (Gahre); begge mine 6 ganger tipp-oldefedre.

Flatebø

Flatebø er faktisk det mest sentrale stedsnavn for Fjeldskaar-slekten; mer sentral enn stedet Fjeldskaar (evt. Fjellskår). Johan Enok Villumsen Fjeldskaar og Johan Kornelius Fjeldskaar bodde på Fjeldskaar, men det er ingen av våre forfedre som ble født på Fjeldskaar. På Flatebø, derimot, var det mange av våre forfedre som så dagens lys. Den første var antakelig Joen Joensen, min 3 ganger tipp-oldefar.

På den første folketellingen i Norge (1801), finner vi vår slektning Joen Joensen. Han tilhørte den ene av 2 familier på Flatebø. Han var da 53 år, og var gift med Anna Tønnesdtr, som var 60 år. Det er ikke helt sikkert at Joen ble født på Flatebø, men både hans sønn, sønnesønn, sønnesønns sønn (Johan Enok) og sønnesønns sønnesønn (Johan Kornelius) ble født der. Johan Enoks mor (Sille Thomine Petersdtr) kom også fra Flatebø – ifølge kirkebøkene hadde hun bosted Fladebø da hun ble døpt.

Karen Gurine døde på Flatebø i 1888. Johan Enok bodde på Flatebø i 1889 (ifølge Matrikkelen), og han bodde der da han giftet seg med sin 2. kone, Teodine Emilie Tørresdtr (1892), mens han ikke bodde der under folketellingen i 1900. Da hadde de flyttet til Fjeldskaar. Han fikk skjøte på eiendommen på Fjeldskaar i 1891 (se nedenfor).

Flatebø. Blå firkant viser gården til Johan Enok. Det er nå (juli 2006) bare fire gårder på Flatebø, men bare én i drift. Det er vår slekts-gård (se bilde flyfoto fra 1961 nedenfor).

Fra folketellingen i 1865. Vi ser familien til Vellem Johnsen; Johan Enok var her 12 år

.

Bilder fra Gauksum, Gahre, Flatebø (g.nr 160, b nr 5), Jørgenstad og Ramsland, alle sentrale stedsnavn i vår slekt.

Fjeldskår-gården (Gnr 162, Bnr 6; blå firkant)

Sofie og Johan Kornelius

Imsøy – med gården til Bernt E. Christensen (gårdsnr 139, bnr 2) i blå firkant

Johan Enok og Karen Gurine hadde 2 barn sammen – Johan Kornelius og Sofie. Karen Gurine døde i 1888, samme år som hun fødte sitt tredje barn – Villum. Han døde bare 10 timer gammel. Karen Gurine døde dagen etterpå av lungebetennelse. Ovenfor ser vi et utdrag fra folketellingen i 1865 om Karen Gurines familie. Vi ser at Karen Gurine er datter av Bernt Elias Christensen, som var gårdbruker og selveier på Imsø. Mor er Martine Christoffersdatter. De giftet seg i 1848. Karen Gurine er på dette tidspunktet (1865) 11 år, og er hjemmeboende med 1 søster og 1 bror.

Karen Gurine født 4. februar 1855

Som vi ser ovenfor, var Karen Gurines farfar, Christen Bærentsen Gitlevaag, bonde og skoleholder. Vi tar med litt om en skoleholders oppgaver slik det var fra 1743 (Glimt fra Lindesnes, 1985):

Gitlevåg

Bærent Hansen Gitlevaag ble født på Gitlevåg i 1754. I 1776 giftet han seg med Ester Thorsdatter Reiåsen, f. 1757 på Gitlestein. De fikk barna Christen (1777), Maria (1785) og Hans (1789).

Bærent kjøpte Bærteigen i 1783 på auksjon etter Todne Mikkelsdtr for 160 riksdaler. I 1801 bodde Bernt og familien her, og sønnen Christen og kona bodde også her. Christen var bonde og skoleholder; han var skoleholder i Spangereid fra 1794 til 1829. Anna Kristine Pedersdtr var tjenestepike i huset – bare 8 år gammel. Hun var muligens søster av kona i huset.

Christen giftet seg i 1796 med Else Martea Pederstdtr nedre Njerve (født 1774). De flyttet senere til Njerve, hvor Bernt ble født (1818). Bærent Hansen skjøtet Bærteigen i 1823 til sitt barnebarn Bernt for 160 specidaler. Men først bodde imidlertid Bernts søster på Bærteigen. Bernt giftet seg i 1848 med Martine Christoffersdtr Imsa (f. 1826). De bodde en liten stund på Njerve, før de flyttet til Gitlevåg i 1849. Her bodde de til de, på slutten av 1850-årene, flyttet til Imsa. I 1858 solgte han Bærteigen for 300 specidaler. Huset benyttes nå som sommersted.

Karen Gurine ble født på Gitlevåg i 1855, og konfirmert i 1869. Hun var den midterste i barneflokken på 7.

Fra Folketellingen 1865. Karen Gurine var her 11 år, søsteren Amalie (senere gift med far til Aabert Andersen; se senere) 4 år. 

Til venstre: Gitlevåg i bakgrunnen, Bærteigen er huset til høyre. På bildet til høyre ser vi huset på Bærteigen; familien i forgrunnen er senere eiere av huset.

Bærteigen anno 2006

Etter at Karen Gurine døde, giftet Johan Enok seg på nytt – med Theodine Emilie Tønnesdtr (f. 1868). De fikk 4 barn – Edvarda, Sigurd, Marie og Gerhard. Nedenfor ser vi utdrag fra folketellingen 1900. Johan Enok er gift igjen (med Theodine) og har 3 barn boende i huset – Marie, Villum (Sigurd) og Edvarda. Se mer her.

Skifte etter Johan Enoks død i 1918. Gården overtas av Sigurd sammen med Gerhard. 

Tosten og Ranni fikk Ingeborg i 1837, Inger Marie i 1838 og Olene i 1840; alle født i Vigmostad.

    Johan Enok og sønnen Johan Kornelius

Both Karen Gurine and Johan Enok were from Spangereid, Lindesnes. Johan Enok was born at Fjeldskaar in 1853, Karen Gurine on Imsøy in 1856.

Johan Enok was a fisherman and farmer. He lived at Indre Fjeldskaar (gårdsnr 162, bruksnr 6) where he had cowes, and grew grains and potatoes. To the Fjeldskaar village was a good salmon fishing.

Johan Enok and Karen Gurine had 2 children – Johan Kornelius og Sofie. Karen Gurine died in 1888, the same year as she gave birth to her third child – Villum. She probably died in childbed. A table from a census for 1865 show the status of  Karen Gurine’s family.

Johan Enok married again after Karen Gurine’s death – with Theodine Emilie Tønnesdtr.(born 1868). They had 5 children – Edvard, Sigurd, Marie, Gerhard and Villum. As seen from the census from 1900 they had 3 kids living in the house – Marie, Villum og Edvarda.

……………………………………………………………………………………