Johan Kornelius Fjeldskaar

02.08.1884 – 29.02.1948

 

«Tiden består av småstunder, så vi har ikke tid til å kritisere hverandre«

(emissær Johan Kornelius Fjeldskaar)

 

Dåps- og konfirmasjonsattest for Kornelius; gården Fjeldskår anno juni 2006. Gården var eid av Johan Enok (Johan Kornelius sin far), og ble overtatt av Johan Kornelius sin halvbror Gerhard. Her er et utdrag fra arveoppgjøret etter Gerhard.

 

Amalie (f. Aanensen Eidet) og Johan Kornelius Fjeldskaar

 

Johan Kornelius var sønn av Karen Gurine og Johan Enok, og ble født 2/8-1884 på Flatebø i Spangereid. Det fortelles at han ble kalt «han med håret»; han var mørk i håret og hadde fine krøller. Det ser vi av enkelte bilder nedenfor.

Johan Kornelius ble emissær og snekker. Det ryktes at han først var emissær i Samemisjonen, deretter i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Det fortelles at han i tiden i Samemisjonen reiste som emissær sammen med Børretzen, far til multikunstneren Odd Børretzen. Jeg tror imidlertid ikke dette stemmer, da navnet hans ikke finnes i Samemisjonens (tidl. Finnemisjonens) arkiver.

I NLM ble han tilsatt i Skiens krets i 1922, og reiste for det meste i kretsen, som omfattet Telemark, søndre Vestfold og deler av Aust-Agder, helt til Arendal. Han hadde, da han døde i 1948, en lønning på 200 kr i måneden + 15% dyrtidstillegg. Det var såpass lite at han hadde problemer med å livnære seg og familien. Han reiste derfor til USA med ujevne mellomrom, og tok seg der jobb som bygningsarbeider. Fra kretsstyrets protokoll framgår det at han reiste som emissær i 1922/23, men hadde et opphold til 1927, da han igjen reiste som emissær i 2 måneder. Det ble deretter nok et opphold i reisevirksomheten, før han i 1932 talte på 87 møter.

Kornelius og Amalie giftet seg i New York 10. juli 1906

Kornelius og Amalie reiste begge første gang til USA i 1906; Amalie 30. januar. Et halvt år senere giftet de seg i New York. Hun var med Kornelius på enkelte av hans reiser. På en av reisene, ble Ruth født (1907); på en annen reise (1911) ble William født. Både Ruth og William var senere med han til USA. William var i USA i 5 år fra han var 15 år, da var ikke Amalie med. Ruth ble værende i USA. De fikk ytterligere to gutter, Einar og Arnfinn.

Johan Kornelius praktiserte også som snekker hjemme i Norge, men sannsynligvis ikke særlig inntektsbringende. Han var mye med på dugnadsarbeid, og var bl.a. med på å reise bedehuset på Lindesnes. Det er ikke få talerstoler rundt omkring i landet som han bygget. Det var ikke sjelden at han, på sine preketurer, «betalte» for gjestfrihet (kost og losji) med å hjelpe med snekring, og lage små møbler.

Etter hva jeg har fått fortalt var Johan Kornelius en mann som gikk stille i dørene. Han var snill og omtenksom. Som predikant var han ikke kjent for dypt-pløyende teologiske utlegninger, men var en typisk evangelist, og la vekt på det personlige vitnesbyrd. «Jeg reiste, på sett og vis, i Fjeldskaar sine fotspor. Fjeldskaar var en fin og lun forkynner – en typisk gammeldags emissær, som la vekt på det personlige vitnesbyrd» (Harald Hodne, ansatt i Skien krets av NLM fra 1934)

I boka «Kristenliv i Telemark» (av Karsten Ødna; Lunde Forlag 1955) kan vi lese følgende:

«Johan K. Fjellskaar fra Nanset begynte i 1920 som emissær i Skiens krets. I over 25 år fartet han mellom misjonsfolket på sin stillferdige måte.»

  
Ytre Sandgate 1 i Mandal anno 2012. Her bodde familien Fjeldskaar fra 1920 til sommeren 1928, da de flyttet til Kristiansand. Til høyre kart over Mandal; Ytre Sandgt. 1 (rødt punkt).

.

Når det gjelder familien Fjeldskaars bosteder, er det ikke lett å finne ut av etter 100 år. Men Amalie skrev på emigrasjonspapirene både i 1906 (før hun var gift), og i 1910 at hun/de bodde i Ålefjær (se lenger ned). Hvis hun ikke har blandet fødested og bosted, så bodde familien på Ålefjær de første årene de var gift (kanskje hos Tomine). Men problemet er at det på Kornelius sine emigrasjonspapirer for oktober 1909 (da han var på vei tilbake til USA) står at han var «snedker» med bosted «Mandal». Kan begge ha rett? Det kan forsåvidt tenkes at de ikke hadde noe fast bopæl i Norge rett etter hjemkomsten fra USA, og at Amalie i perioder bodde litt på Ålefjær mens Kornelius var i USA. Men ifølge Kornelius sine papirer bodde familien i Mandal  – iallfall fra 1909. Kornelius og Amalie giftet seg altså i USA i 1906, og året etter ble Ruth født i USA. Som nevnt annetsteds reiste de (første gang som familie) til Norge i 1909, og Kormelius returnerte til Amerika samme år, som vi ser her:

Kornelius hadde skjøte på Ytre Sandgate 1b fra august 1920 til desember 1932 (se nedenfor). I Mandal kommunes arkiver for årene 1922-1926 finner vi opplysninger om Kornelius Fjeldskaar. Av yrke var han «snedker». Som vi ser av ligningsprotokollen tjente han 3500 kr i 1922, og betalte 1650 kr i skatt. Familien bodde imidlertid ikke i Ytre Sandgate 1b i Mandal helt fram til 1932, da Arnfinn begynte på Oddernes skole i Kristiansand høsten 1928. Boligen i Ytre Sandgate ble kanskje leid ut fra Kornelius (og William) reiste til USA i 1927, til de kom tilbake i 1932. Kornelius var ikke i USA sammenhengende i den perioden; han er å finne i skattelistene for Oddernes (ref. Skatteprotokoll for Oddernes 1930-1931). Huset ble solgt  i desember 1932, og familien flyttet til Larvik.

Oversikt over skjøter for Ytre Sandgt 1, Mandal. Johan Kornelius hadde skjøte på huset fram til april 1932.

  Fra ligningsprotokollen 1922

Utdrag fra protokollen for Skiens krets av Norsk Luthersk Misjonssamband for 22. februar 1922.

Kornelius, sønnen William og svoger Alfred i USA (sannsynligvis 1927/28).

Allerede i 1924, før Nanset Bedehus ble bygd, var det møter på Nanset, både privat og på «Nybrott» – hvor det var tegn til vekkelse (se utskrift av protokollen). Kornelius var mange turer til USA; han kom dit første gang i 1906, og ble til 1909. Han returnerte til USA allerede samme år, og reiste tilbake flere ganger senere, bl.a. 1924/25, 1927 (sammen med William) og i 1930. Protokollen for Misjonsforeningen på Nanset Bedehus forteller at han deltok som taler på atskillige møter og fester. Det nevnes at han den 6. oktober 1937 deltok på «festlig samvær organisert som en avskjedsfest for hvalfangerne som skulle reise».

«Nanset-møtene» ble et begrep. Disse samlet mye folk, og Johan Kornelius deltok ofte på dem.

.

Oversikt over skjøter for Præstegaardsløkkene (Løvhøi) i Oddernes, Kristiansand

Etter å ha flyttet fra Mandal, kjøpte Johan Kornelius hus i Oddernes i Kristiansand 5/10-1928; Gnr 39 Bnr 21, som nå har adressen Strandveien 9. Johan Kornelius reiste sammen med sønnen William til Amerika i 1927, men var tydeligvis hjemme fra Amerika igjen da de overtok huset i Oddernes. Familien bodde i Oddernes fram til huset ble solgt sommeren 1933 til Aabert Andersen som var søskenbarn av Johan Kornelius og venn av familien.

     
Strandveien 9 tidlig 1930 (til venstre), og Amalie, Einar og Arnfinn avbildet i den lille gårdsplassen.

.

   
Strandveien 9 ligger i Oddernes; til høyre slik Strandveien 9 ser ut idag. Tomten (på 492 m²) er smal, men går helt ned til elven og egen brygge i elven Otra.

.

Til Nanset

Matrikkelgården Nanset utgjør i våre dager en tettbebyggelse som strekker seg fra tidligere bygrense mot Larvik i øst, syd og vest til Månejordet, Hovland og Frostvedt i nord.

Navnet Nanset var i gammelnorsk Nannasetr, etter det gamle navnet på Farriselven, nemlig Nannar åen, av elvenavnet Nonn. Nonn forklares som «raskt strømmende» og finnes som elvenavn i Snorres Edda. Uttales som na´nnsett.

Gårdsnavn sammensatt med -setr=bosted, sted hvor man sitter, regnes for å være fra vikingetid og århundrene før. Vi kan derfor anta at Nanset var gård på 600-800 tallet. Navnets tilknytning til Nannaråen tyder på at gården gikk helt fram til elven dengang. [1]

 

 

    
Utsyn over Nanset i maleri av Bernt Lund, 1881. Gamle Kongevei i forgrunnen, alléen inn til Øvre Nanset midt på bildet og i bakgrunnen til høyre konsul Christensens nedre Nanset under bygging. Kirketårnet på Larvik kirke er også synlig i bakgrunnen (fra Hedrum bygdebok, 1982). Nanset tilhørte Hedrum kommune; kommunevåpenet til høyre. 

 

Fram til 1900 gikk bebyggelsen omtrent nord til Jonas Lies vei. Derfra og nordover var det Hovlands grunn og skog på begge sider av Nansetveien. Først etter at skogen var hugget omkring 1900 ble det åpnet for bebyggelse. På vestsiden av Nansetveien lå Larviks Bads (tidl. Chr. Christiansens) store eiendom. Rett før århudreskiftet solgte badet noen tomter ved Parkveien/Nansetveien som ble bebygget.

Inntil 1900 var det ialt bebygget ca 75 tomter på Nansets grunn, og dert bodde 370 personer her, ifølge folketellingen.

Konsul Chr. Christensen var en av landets mest foretaksomme industrimenn. Hans privatbolig ble senere kurhotell for Larvik Bad og kuranstalt, og fra 1953 huset den Hedrum kommunes kontorer. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun var på kuranstalten på Nanset. [1]

  
Skjøter for Welhavens vei 14 (til venstre) og bilde av Jonas Lies vei 3 (til høyre), slik det ser ut i 2016.

Etter at de flyttet til Nanset, kjøpte Amalie og Johan Kornelius først Welhavens vei 14 («Ljosheim») i 1934; deretter Jonas Lies vei 3. Jonas Lies vei 3 har et «amerikansk» utseende, og ble antakelig bygd av Johan Kornelius og William. William. som hadde vært noen år i Amerika, hadde kanskje idéen til husets utforming. Johan Kornelius og William eide (muligens også bygde) Nansetveien 78, som i 1944 ble overtatt av Einar. Einar med familie flyttet deretter inn i nytt hus i Meldalsvei 1A («Granlund»). Dette huset ble antakelig også bygd av Johan Kornelius og William, med god hjelp av Einar.

Kornelius, William, Ingjerd, Einar, Solveig, Arnfinn og Amalie

I Nansetveien 78 startet William i 1947 Nanset Kristelige Bokhandel; Johan Kornelius jobbet i butikken til sin død. Han døde av hjerteproblemer 29. februar 1948. Protokollen fra Nanset Bedehus (nedenfor) forteller at hans begravelse også foregikk fra Nanset Bedehus med minnemøte søndagen etter.

.

Emissær Fjeldskår fik hastig reisebud. Begravelsen foregik fra bedehuset. Söndagen efter begravelsen holtes minnemöte på bedehuset, hvor sekretær i Kristiansand Blå Kors, Åbert Andersen og emissær i Vestlandske Indremisjon Albert Eidet og misjonær Maudal bar frem sin tak til Gud for hvad de hadde fåt gjennom Fjeldskår.

.

Fra Johan Kornelius sin begravelse. Fra venstre Albert Eidet, Solveig og Einar, Aabert Andersen (?), Arnfinn, Ingjerd og William. Amalie foran.

På minnemøtet var det altså hilsener fra sekretær Aabert Andersen (Blå Kors) og emissær Albert Eidet (Vestlandske Indremisjon). Åbert Andersen var søskenbarn til Johan Kornelius (han var sønn av Karen Gurines søster Amalie Mathilde); Albert Eidet var Johan Kornelius sin svoger (bror til Amalie).

 

Johan Kornelius was born August 2, 1884 at Flatebø in Spangereid. He grew up at Fjeldskaar (see the Fjeldskår farm above). When we see the photos of Johan Kornelius, it is maybe not surprising that he was called «the guy with the hair».

Johan Kornelius was a carpenter and a preacher. He was a preacher in NLM from 1922, and travelled mostly as a preacher in Telemark, and parts of Vestfold and Aust-Agder. He had a salary of 200 NOK per month. This was not enough to support his family, therefore he travelled to USA for various periods, where he worked as carpenter. He was in USA also before he got married – the first time in 1906. He married Amalie, and they got a daughter, Ruth in 1907.  On their second travel to USA, William was born (1911). William was 5 years in USA, from he was 15 years. Ruth did not return to Norway. In addition, Amalie and Kornelius got 2 boys, Einar and Arnfinn. The family settled in Mandal, from 1933 in Larvik.

………………………………………………..

.

Josefine Amalie Fjeldskaar

26.03.1884-17.03.1962

Josefine Amalie Aanensen Eidet, datter av Tomine og Aanen Eidet, ble født 26. mars 1884 på Eidet i Ålefjær, ved Kristiansand. Hun var datter av Tomine Sørensdtr fra Spangereid og Aanen Aanensen Øidne (fra Grinnem, Audnedal), og hadde 4 søsken; Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. Som nevnt tidligere, ble moren Tomine enke med 5 små barn, og hadde det så vanskelig økonomisk at hun måtte få hjelp av fattigvesenet. Det var den gangen forbundet med stor skam å måtte gå til fattigvesenet, så hun må ha hatt store problemer med å skaffe mat til familien. Det kan virke som om Aanen også hadde vokst opp i trange kår; hans mor ble også enke og bodde hos sin far som var husmann. Tomine og barna bodde i et lite hus som Aanen hadde bygget, så de hadde iallfall tak over hodet.

På grunn av de økonomiske vanskelighetene, vokste Amalie opp på Lindesnes. Da hun ble konfirmert i 1898 bodde hun på Fjeldskaar. Da folketellingen fant sted i 1900, var Amalie 15-16 år, og var sannsynligvis ute i arbeid – kanskje på Lindesnes.

Min far sa en gang at Amalie og Kornelius var søskenbarn og bodde rett over veien for hverandre på Fjeldskår. Jeg har funnet at de nok bodde rett over veien for hverandre (se her), men det er ikke riktig at de var søskenbarn.

Amalie og Kornelius var ikke søskenbarn (ikke heller tremenninger), men ikke rart han tok feil, for familieforholdene ble litt innfløkt da oldefar Johan Enok giftet seg på ny etter at vår oldemor Karen Gurine (mor til Kornelius) døde. Johan Enok Villumsen giftet seg på ny med Teodine Tørresdatter, og hun var søskenbarn med Tomine (mor til Amalie). Johan Enok og Teodine fikk flere barn (Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie); disse var da Kornelius (og Sofie) sine halvsøsken. I og med at deres mor (Teodine) var søskenbarn med Tomine, var disse halvsøsken altså tremenninger med Amalie (og de andre på Ålefjær). Men Kornelius (og Sofie) var ikke tremenninger av folkene på Ålefjær.

Etter å ha gravd litt mer i dokumentene på nettet, fant jeg ut at søster til Tomine, Gurine og mannen Tobias Jansen, hadde gård på Fjeldskår (se bilde). Det var nok der Amalie bodde – hos sin tante og onkel (sammen med to fettere). Altså rett over veien for Kornelius.

Amalie bodde (sannsynligvis) hos sin tante, mens Kornelius på Fjeldskår-gården

Fra kirkeboka i Spangereid av 1898. Johan Kornelius Enoksen og Josefine Amalie Aanensen ble konfirmert samtidig; de bodde da begge på Fjeldskaar. Som vi ser, fikk Amalie bedre karakter enn Kornelius

Fra en predikant som kjente Amalie og Johan Kornelius godt, har jeg fått fortalt at Amalie var en svært snill og beskjeden dame. Hun strakte seg langt for at gjestene skulle trives. Men familien sitter også igjen med et annet bilde av Amalie, nemlig at hun ikke var så lett  å ha med å gjøre på sine eldre dager. Det er ikke utenkelig at Amalie slet med psykiske plager. Kanskje det hadde sammenheng med oppveksten, hvor hun nok tidlig måtte ta sin del av ansvaret for at familien skulle klare seg, og ble plassert på Lindesnes som ganske ung.

På denne bakgrunn var det nok ikke så lett å oppleve at pengene ikke strakk til, da hun og Johan Kornelius stiftet familie. De fikk 4 barn, og strevde såpass med økonomien at Johan Kornelius reiste flere perioder til USA for å tjene litt ekstra. De hadde planer om å slå seg til i USA, men Amalie tålte ikke klimaet og måtte vende hjem igjen. Hun var altså i flere perioder alene i Norge med mindre-årige barn, mens Johan Kornelius var i USA. Det var nok vanskelig, og tankene gikk nok mange ganger tilbake til sin egen barndom, da moren satt alene med sine små. Kunne det samme skje med henne? Det var nok tanker som gjorde henne urolig, og som preget henne sterkt senere i livet.

Amalie og Kornelius med William og Ruth

 

Bilde fra Ellis Island rundt 1900. Hit kom Amalie og Kornelius første gang i 1906. Ifølge protokollen fra Ellis Island skulle Amalie bo hos pastor E. Pettersen, no 8 State Street, NY; Kornelius hos  Halvor Jensen.

Vi ser at Amalie (da hun reiste til USA i 1906 som ugift) at hun var tjenestejente og oppgav som grunn for reisen at hun ville tjene mer.

 

  

Utdrag fra protokollen fra Ellis Island, hvor Amalie og Kornelius gikk i land i USA. Begge kom dit første gang i 1906. De giftet seg i USA, og fikk datteren Ruth (1907). Amalie reiste hjem i 1908, mens Kornelius ble til 1909. Kornelius returnerte til USA allerede samme år, Amalie i 1910 sammen med Ruth. I sept. 1911 ble William født under oppholdet i USA. Kornelius reiste tilbake flere ganger, bl.a. 1924/25, 1927 (sammen med William) og i 1930.   
Venstre bilde er fra 25 Hatfield Pl. (anno 2015), hvor Kornelius bodde, sannsynligvis også sammen med Amalie, og hvor William tilbragte sine første levedager. Bildet til høyre er tatt da Amalie/Kornelius var i USA og kan være samme hus

Einar, William, Kornelius, Arnfinn, Ruth og Amalie. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

 

Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William. Trykk på bildet for å se stor størrelse.

Amalie og Johan Kornelius, og William, Ruth, Einar og Arnfinn, 1935. Ruth var på den tiden gift med Arne Martin Carlsen og bodde i USA. Hun var nok ikke tilstede da bildet ble tatt, men ser ut til å være plassert inn på bildet.

Hos Ingjerd og William: Solveig, Ingjerd, William, Willy, Arnfinn, Amalie og Einar. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

Amalie med sitt barnebarn Willy

.

11 av totalt 14 barnebarn (2 i USA og 12 i Norge) etter Amalie og Johan Kornelius; bildet fra sommeren 2016.

.

Amalie Aanensen was born March 26 1884 at Ålefjær, close to Kristiansand. She was the daughter of Tomine Sørensdtr from Spangereid and Aanen Aanensen øvre Øidne, and had 4 siblings; Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. Her mother became widow with 5 small kids, and needed help from the official welfare system. This was regarded as a shame, so the problems must have been severe. For these reasons Amalie grew up on Lindesnes. This probably affected her significantly later in life.

.

Referanser
[1] Hedrum bygdebok, bind 2, av Jan W. Krohn-Holm (1978)
[2] Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av Jan W. Krohn-Holm (1982)